Matoppskrifter, ernæring, mat og helse

Mange drikker mye brus, men det beste for folkehelsen vil være å redusere inntaket så mye som mulig.

For rundt 50 år siden ville en halv liter med brus vært nok for ti personer.

Halvlitersflaskene kom på 1980-tallet. Det kan vi le av nå, men vi bør også spørre oss selv hva som egentlig er et fornuftig inntak av brus?

Dropp brusen og spar 5 kg per år

Forbruket av sukkerholdig brus har heldigvis gått ned hos flertallet i befolkningen, men fortsatt drikker noen mer enn de bør. I 2012 ble det solgt over 300 millioner liter sukkerholdig brus i Norge, ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Gjennomsnittlig inntak av sukret brus og saft var i 2010–2011 167 milliliter blant menn og 86 milliliter blant kvinner. Det høres ikke så mye ut, men dette er altså gjennomsnittet. Noen drikker veldig lite, mens noen få drikker veldig mye.

Forbruket er høyere i familier med barn enn i familier uten barn. Aldersgruppen 18-39 år drikker mye mer enn de fra 50 år og oppover.

Gjennomsnittlig inntak av sukkerholdig brus/saft blant voksne i Norge fra 1960-2010, milliliter per dag.

Dersom gjennomsnittsinntaket av brus gikk ned til 0, ville det bety omtrent 5 kilo mindre tilsatt sukker per person i året, og over 20 000 færre kalorier. 

Usunn kilde til kalorier

Brus og andre leskedrikker kalles ofte “tomme kalorier”, noe som betyr at de gir kalorier, men ingen andre næringsstoffer enn sukker. Men selv om de er tomme kalorier, kan de utgjøre en konsekvens for helsen.

Inntak av sukkerholdige drikkevarer er vist seg i flere studier å være skadelig for helsen vår (1). Sukkerholdig drikke er blant annet forbundet med økt risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og slag (1, 2, 3)

Denne sammenhengen kan delvis forklares med at sukkerholdig drikke har sammenheng med vektøkning, men andre faktorer kan også spille inn. Det har for eksempel vært antydet at et høyt inntak av brus bidrar til høyt blodtrykk, mer fettstoffer i blodet og inflammasjon, noe som i sin tur bidrar til å utvikle hjerte- og karsykdom.

Hva med sukkerfri brus?

Mange tenker kanskje at sukkerfri brus ikke er noe bedre fordi det inneholder kunstig søtning, noe som ikke har vært tilstede for oss mennesker veldig lenge. 

I følge Folkehelseinstituttet foreligger det svært strenge regler før det er lov å bruke kunstige søtningsstoffer i mat. Dette for å forsikre om at det er trygt for mennesker å spise, med god sikkerhetsmargin. Forskning på de ulike søtstoffene foregår konstant for å avdekke eventuelle skadelige effekter som kan dukke opp i nyere forskning (5).

Flere studier viser likevel at sukkerfri brus også har vært assosiert med hjerte- og karsykdom, på samme linje som sukkerholdig brus (1, 2, 4). Dette var sammenlignet med å ikke drikke brus i det hele tatt. Det kan virke motsigende med tanke på at vi tror det mye av risikoen ved å drikke brus ligger i sukkeret. 

Slike funn er likevel ikke nok til å konkludere før det er underbygget av mer forskning. En mulig årsak til funnene kan for eksempel være at personer med allerede flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel diabetes 2, fedme eller høy livvidde, også drikker mye sukkerfri brus. 

Hva med fruktjuice?

Juice inneholder omtrent like mye sukker som sukkerholdig brus, og derfor like mange kalorier. Man kan derfor tenke seg at å drikke mye fruktjuice kan gi samme skadelige effekter som å drikke mye sukkerholdig brus. 

I kostrådet "5 om dagen" står det at et lite glass juice kan inngå som en av fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen. Dette betyr likevel ikke at jo mer man drikker, jo bedre. Fruktjuice er svært konsentrert fruktsukker, som betyr at man får i seg mye sukker på liten mengde. Samtidig går man glipp av andre fordeler med å spise hele frukten, som for eksempel fiber, som metter og er gunstig for å regulere blodsukkeret. 

Det er flere næringsstoffer i juice enn brus (hovedsakelig C-vitamin), men det er trolig best å få i seg disse fra hel, fersk frukt. Ett glass juice går fint å drikke, men de færreste har behov for mer enn det.