De fleste nordmenn drikker kaffe daglig. Det snakkes og skrives om både positive og negative helseeffekter av kaffedrikking. Det er imidlertid ikke «ett fett» hvilken type kaffe du velger.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Forbruket holder seg ganske stabilt, og i 2020 ble det importert 9,2 kilo kaffebønner per innbygger (1). I en landsdekkende kostholdsundersøkelse fra 2010–2011, var gjennomsnittlig inntak av kaffe tre til fire kopper per dag blant menn og to til tre kopper blant kvinner (2). De fra 40 år og oppover drikker mest. Mange drikker kaffe for å dra nytte av koffeinets oppkvikkende effekt, men kaffe inneholder også mange andre stoffer som kan påvirke helsen vår.
Et helhetlig bilde av forskningen tyder på at de som drikker moderate mengder kaffe har redusert dødelighet og lavere risiko for å rammes av flere kroniske sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom.
En stor studie fra 2017 med over en halv million deltagere fra ti europeiske land fant en signifikant sammenheng mellom et kaffeinntak på mer enn tre kopper daglig og redusert risiko for tidlig død (3). Også et inntak på 1–2 kopper per dag ser ut til å ha sammenheng med redusert dødelighet. Det kan imidlertid se ut til at 3-5 kopper daglig er optimalt, og at et høyere inntak ikke nødvendigvis gir lavere dødelighet.
De positive helsefordelene kan blant annet se ut til å være knyttet til lavere risiko for å utvikle leversykdom, hjerte- og karsykdom og noen typer kreft. Flere studier publisert de senere år viser gledelig nok også denne sammenhengen (4-6).
Det ser også ut til at koffeinfri kaffe gir de samme helsefordelene. De fleste studier som ser på kaffedrikking og dødelighet kontrollerer for faktorer som røyking og etablert sykdom som kan påvirke kaffeinntaket. Man må imidlertid ikke glemme at det kan være slik at de som drikker kaffe kan være friskere, mer aktive, spise sunnere og ha bedre sosiale relasjoner, noe som kan redusere dødelighet mer enn kaffedrikkingen i seg selv.
Hjerte- og karsykdom omfatter tilstander som påvirker hjertet og blodomløpet, slike som koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og siden man i flere studier har sett at kaffe kan øke både blodtrykk og kolesterol, trodde man tidligere at kaffedrikking var negativt for hjertehelsen.
De senere årene er det imidlertid publisert flere systematiske gjennomganger av forskning som viser at kaffedrikking faktisk kan være bra for hjertet. En meta-analyse fra 2016 konkluderer med at inntil fire kopper per dag reduserer risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom (7). Risikoen var redusert allerede ved en kopp om dagen, mens et høyere inntak enn fire kopper ikke reduserte risikoen ytterligere.
Et regelmessig inntak av kaffe øker ikke risikoen for høyt blodtrykk
Noen studier har vist at kaffe, eller egentlig koffein, øker blodtrykket akutt (8), men at et regelmessig inntak av kaffe ikke øker risikoen for høyt blodtrykk (9). Dette tyder på at de som drikker kaffe daglig utvikler en toleranse. Forskningen kan til og med tyde på at et inntak på tre kopper og mer per dag beskytter mot høyt blodtrykk (10). Det ser også ut til at personer som allerede har høyt blodtrykk og drikker kaffe, ikke har økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom (11).
Siden koffein øker pulsen kan man se for seg at kaffedrikking øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser (arytmi). Pasienter med arytmi har derfor vært anbefalt å avstå fra kaffe eller drikke koffeinfritt.
I en studie gjennomført på 100 pasienter med arytmi, mente 25 av disse at kaffe trigget arytmi (12). Dette betyr ikke nødvendigvis at alle med arytmi må avstå fra kaffe, men for de som kjenner at det trigger arytmiepisoder, er det nok best å avstå. Hos friske er det ikke sett noen sammenheng mellom kaffedrikking og risiko for arytmi, selv hos de med høyt kaffeinntak (>5 kopper per dag), og det er til og med studier som viser redusert risiko for arytmi hos kaffedrikkere (13).
Norske forskere fant på 1980-tallet at et høyt inntak av kaffe hadde sammenheng med høye kolesterolverdier i blodet, noe som senere ble bekreftet i en rekke undersøkelser (14).
Fettstoffene cafestol og kahweol har en kolesteroløkende effekt. Disse finnes i kaffebønner, og mengden som skilles ut i kaffe er avhengig av bryggemetoden.
Tidlig på 1990-tallet viste kjemiske analyser at kokekaffe inneholdt fettstoffene cafestol og kahweol, mens det var veldig lite av det i filterkaffe. Fettstoffene finnes i kaffebønner, og mengden som skilles ut i kaffe er avhengig av bryggemetoden. Fettstoffene frigjøres i varmtvann, og jo lenger tid malte bønner er i kontakt med vann, jo mer fettstoffer frigis til vannet. Kokekaffe og presskannekaffe vil derfor inneholde mye av disse fettstoffene som du kan se som skum eller bobler på overflaten av kaffen.
Et daglig inntak på ca seks kopper ufiltrert kaffe vil kunne øke LDL-kolesterolet med ca 0,4 mmol per liter sammenlignet med filtrert kaffe. Det vil si at om du vanligvis har et kolesterol på 5 vil dette økes til 5,4 dersom du erstatter filter- eller pulverkaffe med presskannekaffe eller kaffe fra kapsler uten papirfilter (15).
En norsk studie fra 2020 konkluderer også med at de som drikker ufiltrert kaffe har høyere dødelighet, både fra hjerte- og karsykdom og annen sykdom, enn de som drikker filtrert kaffe (16).
Les om høyt kolesterol
Fettstoffene fester seg til papir, og derfor inneholder filterkaffe minimalt med cafestol og kahweol. Det samme gjelder pulverkaffe og kaffemaskiner med såkalte "pads" av papir.
Kokekaffe og presskannekaffe inneholder mye cafestol og kahweol, og både kaffe fra kaffemaskiner med kvern og de populære kapselmaskinene kan inneholde en god del av disse fettstoffene. Mengden man får i seg er imidlertid avhengig hvor mye man drikker.
En espresso vil derfor inneholde mindre fettstoffer enn en stor kopp koke- eller presskannekaffe. Man kan redusere mengden fettstoffer ved å sette et papirfilter i kaffekoppen, og det finnes også kaffemaskiner med papirfilter. Filter av aluminium eller plast er ikke like effektivt.
En kopp kaffe inneholder mer enn tusen biologisk aktive stoffer, og det finnes mange hypoteser om hvilke stoffer som er gunstige. En stor andel av komponentene i kaffe er potensielt helsefremmende og kan ha en gunstig effekt på kroppen.
Koffein er den komponenten i kaffe som er mest studert, og det er trolig koffeinet som bidrar mest til å gjøre kaffe vanedannende. Kaffe er også den største kilden til antioksidanter i det norske kostholdet, og innholdet av polyfenoler og andre antioksidanter kan påvirke utvikling av flere typer sykdommer. Her konkluderer forskerne med at mer forskning trengs for å si noe sikkert.
Psykososiale faktorer kan også spille en rolle. De som drikker mest kaffe kan ha gode sosiale nettverk, man går på kaffebesøk eller bruker kafeer som møtesteder, noe som i seg selv kan være helsefremmende.
