Aterosklerose Åreforkalkning

Aterosklerose er en kronisk sykdom som påvirker pulsårene og er en av de vanligste årsakene til hjerte- og karsykdommer. Denne tilstanden oppstår gradvis over tid, der fettstoffer, kolesterol, betennelsesceller og kalk bygger seg opp på innsiden av pulsårene. Etterhvert kan åreveggen bli fortykket og blodstrømmen redusert. Denne prosessen kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Aterosklerose har flere underliggende årsaker, og den viktigste er opphopning av lavdensitetslipoproteiner (LDL) i blodet, også kjent som "dårlig kolesterol". LDL-partikler kan trenge inn i det indre laget av blodårene og bli oksidert, noe som aktiverer immunforsvaret. Hvite blodlegemer kommer til og det dannes betennelsesprosesser. Det dannes avleiringer som kalles plakk, som gradvis vokser og forårsaker innsnevring av blodårene.

Når et plakk blir på over 50–75 prosent, det vil si at det bare er igjen 25–50 prosent av den opprinnelige åpningen inne i blodåren vil det trange partiet gi symptomer. Da kommer det ikke nok blod fram til organene åren skal forsyne med surstoffholdig (oksygenert) blod. Ved trange kranspulsårer i hjertet man få ubehag som brystsmerter når man gjør oksygenkrevende aktiviteter som for eksempel å gå opp en bakke.

Også mer moderate forsnevringer eller plakk kan gi akutte symptomer. Det skjer hvis det i disse forsnevringene oppstår sprekker hvor det betente vevet i åreveggen kommer i kontakt med blodet i årens hulrom. Da vil det i det sprukne partiet raskt samles blodplater og fibrin - et protein som får blod til å levre seg - og dette vil gi en blodpropp som raskt tetter igjen blodåren. Da stopper blodforsyningen til vevet helt opp, og vevet vil etter kort tid få skade på grunn av manglende surstofftilførsel. Hvis blodsirkulasjonen stopper i en kranspulsåre i hjertemuskelen får man et hjerteinfarkt.

Bygger seg opp med alderen

Forandringene ved åreforkalkning skjer gradvis. Med alderen får de fleste mennesker tendens til åreforkalkning – vanligst er det at dette starter i 30–40-årsalder og utvikler seg langsomt i de følgende tiårene.

Hos disponerte personer (for eksempel de med arvelig høyt kolesterol) starter denne prosessen svært tidlig i livet, allerede før tjue års alder.

Hvor fort plakk bygger seg opp i arteriene er forskjellig fra person til person og avhenger av hvilke risikofaktorer man har. Jo flere risikofaktorer, jo større er sjansen for at utviklingen går raskt.

Menn rammes tidligere enn kvinner

Menn rammes ofte tidligere enn kvinner, men etter overgangsalderen er kvinner like utsatt som menn for å utvikle aterosklerose. Prosessen med aterosklerose fortsetter gjennom hele livet, og med alderen kan stadig flere arterier utvikle så uttalte forsnevringer på grunn av aterosklerose at det gir symptomer.

I de tidlige stadiene av aterosklerose er det vanligvis ingen symptomer, og sykdommen kan gå ubemerket hen i lang tid.

Når plakket blir betydelig og innsnevringen av blodårene begrenser blodstrømmen, kan personen oppleve symptomer som brystsmerter, kortpustethet, uforklarlig tretthet, svimmelhet.

Aterosklerose kan oppstå i alle kroppens arterier og symptomene er avhengig av hvilket organ arterien forsyner. Tilstander som kan oppstå er hjerteinfarkt, angina pectoris, claudicatio (trange blodårer i beina), nyresvikt, eller hjerneslag.

Diagnosen av aterosklerose begynner ofte med en undersøkelse av sykehistorie og en fysisk undersøkelse. Legen kan også be om blodprøver for å vurdere kolesterolnivå og betennelsesmarkører.

For å visualisere tilstanden av blodårene, kan det utføres tester som EKG, ultralyd (ekkokardiografi), koronar angiografi eller CT av hjertet.

Kritisk aterosklerose behandles ved utblokking av de trange partiene i blodåren. Slik behandling kalles angioplastikk og utføres som behandling for trange blodårer ved flere av kroppens organer. For hjertets pulsårer kalles det PCI og noen kan også få anbefalt bypass-operasjon.

Har du nære slektninger med hjerte- og karsykdommer eller forhøyet kolesterol bør du kontakte fastlegen din for å få råd og eventuelt medikamentell behandling.

Du kan gjøre mye selv for å forebygge utviklingen av  aterosklerose:

• La være å røyke.
• Være fysisk aktiv i minst 30 minutter per dag.
• Spise sunn kost.
• Få målt kolesterol og behandling om det er for høyt.
• Få målt blodtrykket og behandling om det er for høyt.
• Få målt langtidsblodsukker for å sjekke om du har diabetes.
• Unngå overvekt.

Les mer om:

• høyt blodtrykk
• kosthold

Norsk helseinformatikk: Aterosklerose, åreforkalkning.

Norsk elektronisk legehåndbok, Perifer arteriell sykdom, Forfatter: Ingar Løge, Oppdatert 18.01.2023.

Norsk elektronisk legehåndbok, Angina pectoris, Forfatter: Ingar Løge, Oppdatert 30.05.2023.