Norge rundt med LHL

Det er en rolig vinterhelg i januar og det er ikke noe pollen i lufta. Sivert og Vegard er brødre og bor på Bøler i Oslo. Gutta har tidligere vært en tur i hallen og spilt litt innebandy. Nå er de hjemme igjen begge to.

Seksten år gamle Vegard sitter i kjelleren med en venn og spiller Playstation. Han synes det er litt bry å måtte snakke om allergien sin, spesielt sånn midt i spillet.

Sivert har vært hos en allergispesialist og håper at rådene og de nye medisinene vil gjøre den kommende sesongen lettere. Foto: Christopher Olssøn

Moren Ragnhilds beskjed får den nesten 190 cm høye gutten til å bevege seg inn i stua. Han er kledd i en hvit t-skjorte og jeans. Lillebror Sivert har tatt på seg en grå one-piece og krøllet seg godt opp i et hjørne i sofaen.

Storebror har nærmest ingen allergiplager når det gjelder bjørkepollen lenger. Han har ikke forandret på medisineringen, det har bare blitt sånn.

– Jeg er glad jeg er ferdig med det der nå, sier storebror Vegard. Det kunne jo noen ganger være en plage. Når det var skikkelig ille ble jeg sendt avgårde til mormor og morfar.

Hos mormor og morfar er det nemlig ikke så mange folk som løper inn og ut. Der ble Vegard bedre. Ragnhild Aasen Jacobsen forklarer at mange ikke vet at de tar med seg mye pollen når de går inn og ut hos folk. Da kan det bli verre. Etterhvert som de skjønte at Vegard kom til å ha det slik hver eneste vår, ble han flink til å ta tabletter før pollensesongen smalt inn.

– Da ble det mye bedre. Når man tar allergipiller veldig tidlig allerede i februar, forebygger det jo. Noen sier at de blir trøtte av allergipiller. Jeg føler ikke at jeg gjør det, forteller Vegard.

Det surkler i brystet til Sivert

Familien oppdaget at Sivert hadde bjørkepollenallergi da han var sju år gammel. Nå er han elleve, og har det fremdeles tungt når bjørkepollen dundrer inn for fullt.

Han har en kraftig type pollenallergi. Det begynner med kløe i øynene og går over til tett nese. Etter hvert blir det tett i brystet, og han føler seg sliten og ikke i form. Det surkler i brystet, ifølge moren. Storebror Vegards utbrudd har mest vært kløe i øynene og tett nese.

Fakta om pollen og pollenallergi

• Pollen er veldig små partikler som spres i lufta av dyr, vind eller vann for å bestøve planter av samme art. Nærmere én million nordmenn plages av pollenallergi.
• Or, hassel, salix, bjørk, gress og burot er de vanligste pollentypene her til lands.
• De vanligste symptomene på pollenallergi er tett og kløende nese, nysing, rennende og hovne øyne, trøtthet, hodepine og dårlig konsentrasjon. 
• En tredjedel av alle pollenallergikere utvikler astma i løpet av pollensesongen. Astmaplagene blir som oftest verre de dagene det er mye pollen i luften.
• Ubehandlet astma kan føre til langvarige plager i luftveiene.
• Mange pollenallergikere er overfølsomme for enkelte matvarer, som epler, steinfrukter, jordbær, selleri og nøtter i pollensesongen. Dette kalles for kryssallergi.

Kilde: Pollenekspert Karin Lødrup Carlsen

– Sivert er nok noe hardere rammet enn storebroren sin. Allergien arter seg jo forskjellig hos folk. Det er ikke noen mal på dette, sier Ragnhild Jacobsen.

Han er såpass slått ut at han ikke kan være med på treninger i store deler av mai. Det har også hendt at han har gått glipp av undervisning på skolen fordi han bare ligger og sover.

– Det synes jeg er synd. Jeg vil jo selvsagt være med på det samme som vennene mine. Det verste jeg har opplevd var da jeg fikk et slags anfall under fysisk aktivitet på skolen og følte at jeg ikke fikk puste, sier Sivert.

Moren Ragnhild forteller at skolen opplevde dette som langt mer dramatisk enn dem. De visste jo at det var på grunn av allergien.

Det har også vært vårdager han har måttet ha på seg buff, briller og caps for at det ikke skulle trenge inn pollen overalt. Sivert ler litt.

Sivert blir lettere lei seg og sint i perioden når allergien påvirker kroppen, forteller Ragnhild videre. Det kan være vanskelig både for ham selv og omgivelsene. Mange vet ikke at pollenallergi kan føre til at man blir nedstemt og i dårlig humør. I begynnelsen skjønte heller ikke de sammenhengen mellom pollenallergi og Siverts humørsvingninger.

– Jeg vet ikke helt hva jeg trodde, men jeg kjente ikke igjen sønnen min. Du var rett og slett litt annerledes. Det var jeg ikke vant til, du snudde nesten fra en dag til en annen, smiler Ragnhild.

Ragnhild Jacobsen hadde heldigvis en venninne som selv var allergiker og som gjorde henne oppmerksom på hvordan pollenallergi påvirker det psykiske. Da forsto hun plutselig hvorfor Sivert var såpass ustabil i humøret.

Hvilken behandling skal du ha, og når?

Bjørka begynner som regel blomstringen i april i sør-Norge. Det er imidlertid mange som er allergiske mot bjørkepollen som også reagerer på hassel og or. Da blir det viktig å følge med på værmeldinga allerede i februar. Resten av året går det slag i slag helt frem til slutten av august, med mange forskjellige typer pollenblomstringer.

Les våre 10 tips til deg med pollenallergi

Det er også mange som reagerer allergisk på julestjerner og juletrær.

Familien Jacobsen har ikke alltid syntes det har vært enkelt å bruke astmamedisinene riktig.

– Jeg mener at man ikke får god nok veiledning fra legen. De forklarer ofte ikke godt nok om medisinen er behandlende eller forebyggende. Skal man ta nesespray når man har blitt tett, slik at medisinen åpner opp, eller hindrer sprayen at nesa blir tett etterpå? Det er slike spørsmål jeg ikke visste svaret på tidligere, så vi har nok gjort noe feil, sier Ragnhild.

Helle Grøttum er generalsekretær i LHL Astma og Allergi, og har jobbet med fagfeltet i mange år. Hun er sykepleier av utdannelse. Det er ikke første gangen hun hører det Ragnhild sier.

Det er mye å sette seg inn i når man er fersk i pollenallergi-verden. Og så må man også finne ut av ting litt etter litt. Jeg synes det skal være kort vei til å spørre om hjelp. Får man ikke god nok hjelp fra fastlegen, bør du be om henvisning til spesialist. Man kan selvsagt også kontakte LHL Astma og allergi, sier Grøttum.

Det er noen hovedgrupper når det gjelder behandling.

• Antihistamintabletter skal tas en uke før man tror pollenblomstringen starter. Senest når du merker symptomer. Disse tablettene virker for hele kroppen. Det kalles systemisk virkning.
• Øyedråper og nesespray virker lokalt. Nesespray demper for eksempel hevelse i neseslimhinnen, så det blir lettere å puste.

Vaksinering tar lang tid og er ressurskrevende, men gir gode resultater

Vaksinering mot pollenallergi er også mulig. Vanligst er hyposensibilisering eller immunterapi.

Tabletter, øye og nesedråper mildner symptomene, mens allergivaksinasjon hos lege fjerner årsaken til plagene. Vaksinasjon er en kurativ behandling for de med moderate til alvorlige plager, som gjør at allergien blir mildere eller forsvinner helt. Behandlingen går i korte trekk ut på at det gis en liten dose allergener med en sprøyte. Til å begynne med gis daglige injeksjoner, deretter ukentlige og til slutt månedlige. Hele behandlingsprosessen tar tre til fem år.

– Denne vaksinen er relativt ressurskrevende og krever at man møter opp og får alle de dosene man skal ha. Til gjengjeld får de fleste da en mye lettere pollensesong uten plager, sier Grøttum.

Hun forteller videre at en ny og mer effektiv allergivaksine er under utvikling, og håper den vil være tilgjengelig i løpet av ett eller to år.

Advarer sterkt mot kortisonsprøyte

En annen type behandling er det noen kaller «allergisprøyte» eller kortisonsprøyte. Grøttum lener seg engasjert fremover og stemmen blir hakket mer intens.

– Denne må ikke under noen omstendighet blandes sammen med allergivaksinen, da dette er to helt forskjellige ting. Jeg anbefaler på ingen måte kortisonsprøyte, slår hun fast.

Hun vil likevel nevne denne form for behandling fordi mange har hørt om den, og får den hos fastlegen. Generalsekretæren medgir at behandlingen er effektiv ved at symptomene lindres i noen uker. Kortisonsprøyte er imidlertid forbundet med risiko for alvorlige bivirkninger. Man kan for eksempel få søkk i huden på stikkstedet. Men det er ikke alt.

– Det verste er vel at kroppen slutter å produsere kortison selv, fordi det tilføres gjennom sprøyten. I verste fall kan egenproduksjonen av kortison utebli når effekten er over, og du kan få binyrebarksvikt, advarer Grøttum.

Når det gjelder alternative behandlingsformer som akupunktur, forteller Grøttum at noen sier de opplever effekt av dette. Ifølge Grøttum er det det helt ufarlig å prøve, men det er viktig å vite at man må betale det selv og at behandlingen er tidkrevende.

En ny vår truer

Vegard (venstre) og Sivert. Superheltene på veggen i Bøler Idrettshall er inspirerende for begge guttene.

Seksten år gamle Vegard dulter borti lillebror Sivert:

– Jeg er sikker på at du blir bedre når du blir like gammel som meg, sier Vegard.

Sivert flytter litt på puta i den store sofaen hjemme på Bøler.

– Men jeg håper at jeg snart blir kvitt den, sier Sivert, mens han titter håpefullt bort på storebroren.

Nå har Sivert vært hos en allergispesialist, så moren har håp om at rådene og de nye medisinene vil gjøre den kommende sesongen lettere.

Vegard begynner å bli en smule utålmodig. Nede i kjelleren venter jo Playstation. Sivert strekker seg litt i sofaen. Det er en drøy måned igjen før bjørka blomstrer. En ny vår truer.