Utfordrer politikerne til helhetstenkning om rehabilitering

Konferansen, som ble arrangert av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, samlet fagpersoner fra hele landet. Skars foredrag var en del av et todelt foredrag om at Norge trenger en rehabiliteringsreform. Den andre foredragsholderen var klinikksjef Kathi Sørvig ved Sunnaas sykehus HF.

• 

• 

Skar var tydelig i sin utfordring til politikerne.

Utfordringene på rehabiliteringsområdet er et politisk ansvar, sa Skar.

Han fant støtte i kravet om en reform i KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, og siterte fra rapporten:

Etter KPMGs vurdering er det lite som tyder på at disse svakhetene vil bedres i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærming til reform.

 

Se også: https://www.sunnaas.no/om-oss/nyheter/variasjonen-i-tilbud-kan-kalles-postkodelotteriet

 

Her kan du lese Skars foredrag:

Rehabilitering angår pasienten, de pårørende og samfunnet

Oppsummert handler en rehabiliteringsreform om at «et reddet liv også skal leves».

Det handler om enkeltmenneskers liv – det handler om god samfunnsøkonomi!

Hvorfor en rehabiliteringsreform?

Johanne Marie Hemnes har fått god rehabilitering gjennom både Forsterket rehabilitering Aker (FRA) og Sunnaas sykehus HF. Fighteren Johanne Marie

Men gjennom forløpet har også hun opplevd det mange andre opplever:

Tilfeldigheter i hvilket tilbud man får.

Et møte med en sykepleier i en konfirmasjon var bakgrunnen for at hun oppdaget, søkte og kom til FRA.

Før jul i fjor ble vi gjennom NRK kjent med Morris Owiny, som etter et overfall i hjemlandet, nå lever videre som hardt hjerneskadet og helt avhengig av hjelp fra helsevesen og pårørende.

Det er mange grunner til å nevne 38-åringens historie - uten å gå i detalj eller henge ut en enkelt kommune, for det ønsker jeg ikke - men den handler om hvor forskjellig bruker/pårørende og tjenesteleverandør ser på situasjonen.

Det illustrerer noen av utfordringene vi må se på i en rehabiliteringsreform:

• Bruk av individuell plan.
• Ansvarsfordeling og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
• Ressursutfordringer i kommunene.

Og, som i så mange andre saker: Pådriveren for oppfølging og rehabilitering har vært hans samboer, Sofie.

«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på»

Dette samsvarer helt med KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019.

På spørsmålet «I hvilken grad samsvarer kapasiteten på tilbudet med befolkningens behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering?», svarer 49 prosent av kommunene, i stor grad.

Men vet dere hvor stor andel av de som representerer de som har skoene på – brukerorganisasjonene – som svarer det samme som kommunene?

3 prosent.

49 prosent og 3 prosent!

Så stor er forskjellen i virkelighetsoppfatningen!

Flere rapporter, for eksempel KPMGs nevnte rapport, bekrefter at:

• Det vil bli et økende behov for rehabilitering i helsetjenesten:
  • Flere overlever alvorlige skader, ulykker og sykdom.
  • Det blir flere eldre.
  • Økt forventning fra befolkningen til rehabilitering og økt funksjonsnivå.
• Det er betydelig uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner:

Disse forskjeller er IKKE medisinskfaglig begrunnet og de kan bryte med krav til forsvarlig helsehjelp og prioriteringsregler.

• Det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten.
• Det er for dårlig samhandling mellom nivåene.

La meg slå fast, slik at det heller ikke er tvil om det:

Det er mye bra rehabilitering – og alle dere som er her – og deres kollegaer – gjør en kjempejobb hver dag, uke etter uke, år etter år:

Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, logopeder – alle.

Men kravet om en reform handler ikke om det som er bra.

Reformen må vi få for å løse det som er utfordringene:

LHL Hjerneslag har en rådgivingstjeneste hvor slagrammede og pårørende kan ringe inn for å snakke med vår slagsykepleier.

Flere ganger har vi fått telefoner fra personer som har opplevd tilnærmet det samme, har nesten identiske utfordringer og behov, er av samme kjønn og i samme alder.

Men oppfølgings- og rehabiliteringstilbudet disse har fått, er helt forskjellige.

Tilbudet er da ikke styrt av å skulle gi pasienten eller brukeren et fullverdig liv, men av helt andre forhold: Hvilket sykehus pasienten kom fra og hvilken kommune man bor i.

Det vil si:

Postadressen - med andre ord; helsevesenets postkodelotteri.

Og det styres av økonomi.

Ikke av samfunnsøkonomisk gevinst, men av kortsiktig budsjettbalanse.

La meg ta en kort visitt innom ett konkret eksempel:

Norge har mangelfull logopeddekning.

Men hva skjer i en slik situasjon?

Jo, Stortinget har så langt avvist å gjøre logopeder til en skal-tjeneste i kommunene og det er knyttet usikkerhet til logopediutdanningen flere steder i landet.

I St.meld. nr. 21 fra 1998–99 Ansvar og meistring (…) kunne vi da lese:

«[re]habiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve».

– Evalueringer og policyer har konsekvent påpekt de samme svakheter i habiliterings- og rehabiliteringsfeltet gjennom de siste ti-år, skriver KPMG:

• Manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
• Manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
• Svikt i koordinering av tjenester.
• Et behov for bedre kvalitetsindikatorer.

Disse utfordringene møter vi som brukerorganisasjon, men også dere som er fagpersoner.

Hva er en rehabiliteringsreform og hva er innholdet i en slik reform?

Vi får spørsmålet; hva er en rehabiliteringsreform?

Vi har pekt på at det gjennom flere år har vært fremmet en rekke politiske forslag på rehabiliteringsområdet, men som i sum ikke har ført til store endringer fordi de ikke har tatt tak i de grunnleggende utfordringer.

Det er derfor, etter at flere rapporter i flere år har slaktet deler av norsk rehabiliteringsinnsats, og at over 20 aktører har fremmet forslaget om en nasjonal rehabiliteringsreform; for å se sammenhenger og helhet.

Her kan vi støtte oss på KPMG som skriver om utfordringene på rehabiliteringsområdet:

Etter KPMGs vurdering er det lite som tyder på at disse svakhetene vil bedres i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærming til reform.

Vårt svar på hva en rehabiliteringsreform er at det er å ha en helhetlig tilnærming til hvordan utfordringene på rehabiliteringsområdet skal løses, og flere tiltak som i sum peker i samme retning.

KPMG har sju anbefalinger i sin evalueringsrapport, og la meg nevne de tre første:

1. Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering.
2. Revider nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
3. Avklar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Vi – aktørnettverket - peker på fire søyler i en rehabiliteringsreform:

1. Tydeligere nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys.
2. Finansier bemanning som gjør det mulig for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å følge opp sitt ansvar.
3. Tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer.
4. Bedre styringsdata og økt forskningsinnsats på effekt av rehabilitering og ulike rehabiliteringstiltak.

Avgjørende stikkord er:

Kompetanse, organisering, registrering, finansiering, samhandling og forskning på effekt av rehabilitering, samt bruker- og pårørendemedvirkning.

Kjerkol: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista»

Utfordringene på rehabiliteringsområdet er et politisk ansvar.

Da Ingvild Kjerkol ble helse- og omsorgsminister sa hun to viktige ting om rehabilitering:

• For det første sa hun at «rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista».
• For det andre sa hun at «vi må lytte til de som kan dette».

Hvordan jobber vi med kravet om en rehabiliteringsreform?

Vi over 20 aktører som står bak kravet om en nasjonal rehabiliteringsreform har siden i fjor høst hatt møter med Kjerkol og Helse- og omsorgsdepartementet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Høyre, Arbeiderpartiet, SV, Helsedirektoratet og KS.

De ulike aktørene jobber også individuelt:

• Tar tematikken opp i offentlige utvalg hvor man er representert.
• Har tatt opp tematikken i statsbudsjetthøring i Stortinget i høst og tar den opp i innspill i statsbudsjettet for 2024.
• Noen av oss har også hatt møte med Riksrevisjonen.

Utgangspunktet er godt:

• Over 20 aktører fra brukermiljøer og fagmiljøer har gått sammen og opptrer langt på vei med én stemme.
• Få politikere er uenige i virkelighetsbeskrivelsen.

Vi har foreslått at arbeidet med en rehabiliteringsreform kan starte med at Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren.

Ekspertgruppa skal ut i fra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester.

Hva mener politikerne og partiene?

Strengt tatt bør det ikke være så vanskelig for partiene, om vi legger deres programmer til grunn, å finne gode løsninger sammen på rehabiliteringsområdet.

Her gjengir vi noen få formulering fra utvalgte av de ni stortingspartiene:

• "Bygge ut og styrke habilitering- og rehabiliteringsinstitusjoner, slik at kronisk syke, personer utsatt for ulykker og personer med sammensatte diagnoser ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommunale helse og omsorgstjenester"
• "Innføre en egen opptrappingsplan som sikrer utvikling og finansiering av et godt kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud for alle pasientgrupper"
• "Styrke arbeidet med rehabilitering, og bedre overgangen fra behandling til rehabilitering"
• "Utarbeide en nasjonal plan for rehabilitering og habilitering i primær- og spesialisthelsetjenesten, og opprettholde velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i hele landet"
• "Øke satsingen på rehabilitering og habilitering for å sikre aktive dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne"

Det er, som dere ser, ikke uten videre lett å sette en rød eller blå merkelapp på forslagene.

I forrige stortingsperiode ble det fremmet flere forslag som i sum kunne blitt en god start på et reformarbeid:

• «Stortinget ber regjeringen sikre en opptrapping av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet, basert på Helsedirektoratets evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, og legge dette fram for Stortinget på egnet vis.».
• «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å redusere de geografiske forskjellene innen habilitering og rehabilitering.».

Disse forslagene ble ikke vedtatt, men om de fremmes i dagens storting har de som stemte for sist, flertall nå: SV, Ap, Sp, Rødt og MDG.

Kommunene har en nøkkelrolle

En stor del av rehabiliteringen skjer i kommunene.

I KPMGs rapport påpekes ytterligere en stor utfordring på rehabiliteringsområdet:

Det er i dag 365 forskjellige måter å gjøre det på i kommune-Norge, hvilket ikke legger til rette for effektiv veiledning, organisering og læring.

Arbeidet med en rehabiliteringsreform er et maratonløp

Selv om vi er inne i et maratonløp for å få til en rehabiliteringsreform, skjer det noe på området:

• Helsedirektoratet følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra forrige periode om å sørge for en fast praksis i helseforetak der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.
  
  
• I 2021 vedtok stortingsflertallet å be regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene
  
  
• Det pågår flere politiske prosesser som er viktige også på rehabiliteringsområdet, blant annet:
  • Nasjonal helse- og samhandlingsplan
  • Sykehusutvalget
  • Helsepersonellkommisjonen
• I Hurdalsplattformen har regjeringen blant annet programfestet å «(…) utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer»

Regjeringen legger nå stor vekt på at rehabilitering skal få et eget kapittel i kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Riksrevisjonen offentliggjør sin forvaltningsrevisjonsrapport i 2023

Om politikerne ikke tar nødvendige rehabiliteringsgrep før, så vil de bli nødt til å gjøre det når Riksrevisjonen kommer med sin forvaltningsrevisjonsrapport på rehabilitering neste år.

Den vil den peke på noe av det vi allerede vet:

Utfordringene er langt på vei de de samme i 2023, som de var i 2022 og i 1998.

Nå vi må bidra til at kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025 blir rehabiliteringsvalg!

Når statsråd Kjerkol sier hun «må lytte til de som kan rehabilitering», betyr det at hun og andre politikere må lytte til dere!