Karotisstenoser – hvorfor haster det med utredning?

Av og til oppstår symptomer fra karotisstenoser kun som kortvarige TIA-episoder (TIA – transitorisk iskemisk attakk eller drypp), men på tross av det bør man slå alarm. Det kan være et tegn på at et alvorligere slag er i utvikling, og det haster med utredning. En enkel ultralydundersøkelse kan anslå hastegraden for behandling.

Ved økende alder vil det forekomme fettavleiringer i blodårene. Avleiringer vil også oppstå på halspulsårene (karotisstenose). Man kan se avleiringer hos alle når de kommer over en viss alder, men vi vet det finnes tilstander som påvirker tendensen til utvikling av aterosklerose:

• røyking
• forhøyet kolesterol
• diabetes
• høyt blodtrykk
• overvekt

Det finnes i tillegg en arvelig disposisjon. På stedene hvor innsnevringen oppstår, vil blodstrømmen påvirkes, hastigheten øker og det dannes turbulens gjennom passasjen. Dette kan føre til at det løsner partikler (plakk) fra stenosen som vandrer med blodstrømmen, eller turbulensen fører til blodproppdannelse lokalt ved innsnevringen. Dette fører til akutte symptomer i det blodpropp eller stenosemateriale (plakk) kiler seg fast i blodårer i hodet. Emboliske infarkter kan utvikle seg til større infarkter med mere alvorlig utfall. Karotisstenoser kan gi TIA-symptomer eller "drypp" i første omgang, og det er derfor like viktig å få utredning etter TIA-episoder, da dette kan være forvarsel på et større infarkt.

Karotisstenoser vurderes med ultralydundersøkelse og følges opp med CT eller MR med kontrast. Karotisstenoser som er symptomgivende anbefales å operere innen 14 dager. Karotisstenosene vurderes ut fra hvor trange forhold de skaper. Er der innsnevringer på 70 prosent eller mer (høygradig), og der har vært symptomer i form av hjerneslag eller TIA, anbefales operasjon. Moderat stenosegrad beskrives av innsnevringer mellom 50–70 prosent, mens lavgradig stenose beskrives når innsnevringen er under 50 prosent.

Anbefalinger

De reviderte nasjonale retningslinjene for hjerneslag og rehabilitering er straks klar for utgivelse, men er sterk i sine anbefalinger:

Endarterektomi (åpen kirurgi) anbefales som behandling ved moderat og høygradige symptomgivende karotisstenoser. Dette kan også anbefales på individuell basis hos utvalgte personer med moderat stenose og høy risiko for hjerneinfarkt, men vurdering må gjøres opp mot risiko for komplikasjoner. Det frarådes operasjon av stenosegrad under 50 prosent. Gevinsten av operasjon er størst hos menn, ved økende alder og når inngrepet gjøres tidlig (innen to uker etter at pasienten er i stabil fase).

Et studie som nylig ble publisert, viste at 46 prosent av pasienter ikke kontaktet lege da de fikk sine symptomer. Dette viser at mange neglisjerer kortvarige TIA-symptomer, fordi de jo så raskt blir borte. Forsinkelsene innen sykehuset fortsetter. 20 prosent av pasientene blir ikke operert i løpet av første uka, dette er bekymringsfullt. Studiet viser at det også er noe ventetid fra henvisning til operasjon, med median på fem dager. 3,3 prosent av pasientene fikk en ny episode (TIA eller hjerneslag) innen de ble operert.

– Tiden er det viktigste våpenet man har. Det haster å få operert disse pasientene snarlig, før de utvikler nye hjerneslag. Det gjelder helt enkelt å få behandlet TIA og slagpasienter så fort som over hodet mulig. Dette sier Erney Mattsson til gemini.no. Han står bak studiet som har inkludert pasienter ved alle sykehus i landet som opererer denne pasientgruppen. Det anbefales også å ta angiobilder av halspulsårene i det den slagrammede kommer til sykehuset. Dette vil spare tid, og gi raskere operasjon til de som trenger det.

Artikkelen har imidlertid et viktig poeng vi ikke må glemme: Den største tidstyven er at pasienten oppsøker lege for sent. Også kortvarige og forbigående episoder er et viktig signal på at noe er galt, og man må ikke nøle med å ringe 113 også på disse symptomene.