Etter et hjerneslag har du rett til nødvendig helsehjelp og omsorgstjenester som blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, hjemmehjelp, hjelpemidler og hjemmesykepleie. Som pårørende kan du ha rett til avlastning.
Tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner. Rehabiliteringen skal forankres i den slagrammedes livssituasjon og det livet som skal leves videre, enten det dreier seg om rehabilitering i sykehus, rehabilitering i annen institusjon eller rehabilitering i hjemmet.
Ved utskriving fra sykehuset skal det foreligge plan for videre rehabilitering og oppfølging. Denne informasjonen skal overføres til neste oppfølgende instans.
Før utskrivelse skal både hjelpebehovet og hvordan det hjemlige miljøet er vurderes. Sykehuset må samarbeide med personell i kommunen.
Pårørende: Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, desto flere rettigheter har pårørende. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Du kan finne mange gode råd, tips og nyttig informasjon på helsenorge.no. I tillegg hos pårørendesenteret.no og hos pårørendealliansen.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle innbyggerne som trenger det.
Den individuelle retten er fastslått i pasient- og brukerrettighetsloven hvor det står at pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Alle som har behov for det, har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det skal fastsettes en forsvarlig medisinsk faglig frist for når helsehjelpen senest skal igangsettes.
Hvis sykehuset ikke klarer å starte opp behandling innen fristen, har du rett til å få tilbud om behandling gjennom HELFO. Sykehuset skal kontakte HELFO når de ser at helsehjelpen ikke kan starte opp innen den fristen som er satt. HELFO vil så kontakte deg med tilbud om behandling et annet sted, vanligvis i utlandet.
Les også: Støtte til logoped etter hjerneslag
Etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en henvisning, har de ti virkedager på seg til å vurdere den. Vurderingen skal avklare om pasienten har behov for helsehjelp. Opplysningene som følger med henvisningen er ofte ikke tilstrekkelig til å stille diagnose eller lage en behandlingsplan. Spesialisthelsetjenesten må derfor fastsette tidspunkt for utredning.
I svaret tilbake til pasienten skal det oppgis dato og klokkeslett for oppmøte til utredning eller behandling. Hovedregelen er at pasienten skal innkalles senest én uke etter at fristen på ti virkedager er utløpt. På noen områder er det imidlertid lang ventetid på utredning og behandling slik at det ikke er mulig å komme i gang i løpet av en uke.
Hvis du er usikker på om utredningen som er gjort i spesialisthelsetjenesten er god nok, kan du be fastlegen din om å bli henvist til en fornyet vurdering. En ny vurdering kan gjøres av de som gjorde den første vurderingen eller av andre. Dette avgjør du sammen med legen din.
Hvis du får avslag fra kommunen på helse- og omsorgstjenester kan du klage til Statsforvalteren. Klagen sender du til den enheten i kommunen som tok den opprinnelige avgjørelsen.
Les mer om klagebehandling og avgjørelse hos Helsetilsynet
Statsforvalterens adgang til å overprøve kommunens vedtak er begrenset. Gjelder vedtaket helsetjenester, skal Statsforvalteren legge vekt på det kommunale selvstyret ved vurderingen av kommunens skjønnsutøvelse. Gjelder det omsorgstjenester skal Statsforvalteren legge stor vekt på det kommunale selvstyret.
Hvis du vil klage på helsehjelpen som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for må du sende denne til Statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider ved vedtaket. Husk klagefristen!
Etter et hjerneslag har du rett til nødvendig helsehjelp og omsorgstjenester som blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, hjemmehjelp, hjelpemidler og hjemmesykepleie. Som pårørende kan du ha rett til avlastning.
Som pårørende kan du ha mange spørsmål, og det er en helt ny livssituasjon.
Dersom det er behov for oppfølging av helse- og omsorgstjenester over tid, og det er to eller flere tjenester involvert har man rett på en individuell plan.
Målet er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet på grunn av hjerneslaget. Dette vil gi deg bedre livskvalitet og større uavhengighet i hverdagen.
Hvis din tale- og kommunikasjonsevnen er blitt dårligere etter hjerneslaget vil logoped være til hjelp.
Etter et hjerneslag kan du ha god nytte av fysioterapi.
Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en ordning hvor det ansettes en assistent, og hvor bruker eller pårørende er arbeidsleder.
Hjemmesykepleie skal bidra til at den slagrammede fortsatt kan bo hjemme.
Er det behov for bistand til rengjøring i bolig, vask av klær og matlaging kan kommunen innvilge hjemmehjelp.
Hvis man ikke kan fortsette å bo i egen bolig etter slaget, skal kommunen tilby korttidsopphold eller permanent plass, basert på behovet.
Det er flere forhold som avgjør om det er realistisk å vende tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag.
Bistanden er gratis, og omfatter områder som trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv.
Kan bistå med blant annet trygdeytelser, pasientrettigheter, rett til helsehjelp, trygd, forsikring, skatt, yrkesskader, erstatning og arbeidsliv. Pasientombudet kan for eksempel kontaktes for juridiske råd og veiledning når det gjelder yrkesskadeerstatning. For oppfølging av saker kreves at du er medlem i LHL.
Pasientombudet holder også kurs om rettigheter.
I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.
