Kosthold og oppskrifter

For personer som har hatt hjerteinfarkt, er livsstilsendringer som røykeslutt, mye fysisk aktivitet og bedre kosthold forbundet med lavere dødelighet. Tidligere undersøkelser har vist at svært få pasienter med hjerte- og karsykdom etterlever alle disse tre rådene.

Kostholdsmønsteret som ble karakterisert som sunnest i denne studien er i godt samsvar med det som fremheves i de norske offisielle kostholdsrådene.

11 kostholdskomponenter 

Forskere ved Harvard Medical School har utviklet et verktøy for å vurdere hvor sunt et kosthold er. Dette tar hensyn til 11 kostholdskomponenter som er forbundet med risiko for kroniske livsstilssykdommer i den generelle befolkningen. Disse komponentene, og det optimale inntaket av dem, er: 

• Grønnsaker (ikke inkludert poteter): Minst 5 porsjoner.
• Frukt: Minst 4 porsjoner.
• Nøtter og belgfrukter: 1 porsjon á 28 gram (ca. 3 spiseskjeer).
• ffullkornsvarer: 75 gram per dag for kvinner, 90 gram for menn (ca. 3–4 skiver ekstra grovt brød).
• Flerumettet fett: Minst 10 prosent av energiinntaket.
• Omega-3-fettsyrer fra fisk: 250 milligram av fettsyrene EPA og DHA.
• Sukkerholdig drikke og juice: Aldri.
• Transfett: Maks 0,5 prosent av energiinntaket.
• Rødt og bearbeidet kjøtt: Mindre enn 1 porsjon per måned.
• Salt: 3–4 gram.
• Alkohol: 1 enhet = ca. 100 ml vin eller 340 ml øl:
  0,5–1,5 enheter per dag for kvinner,
  0,5–2 enheter for menn.

For hver av disse komponentene kan man få en poengskår fra 0 (dårligst) til 10 (best), avhengig av hvor mye eller lite man spiser. Man kan maksimalt få 110 poeng. En høyere totalskår er ifølge tidligere forskning forbundet med lavere risiko for blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt og type 2-diabetes.

Særlig mennene endret kosthold etter infarktet

I en studie fra legetidsskriftet JAMA Internal Medicine, ble kostholdet til over 4000 menn og kvinner som hadde hatt hjerteinfarkt analysert. Kostholdet både før og etter hjerteinfarkt ble kartlagt hvert fjerde år ved hjelp av spørreskjemaer ¹.

Deretter ble kostholdet rangert etter inntaket av de ovennevnte kostholdskomponentene. I tillegg ble deltakerne spurt om blant annet røykevaner og fysisk aktivitet. Deltakerne var i gjennomsnitt rundt 65 år da de hadde sitt første hjerteinfarkt, og de levde i snitt rundt ni år etter hjerteinfarktet.

Før hjerteinfarktet hadde deltakernes kosthold en gjennomsnittlig poengskår på rundt 52 av maksimalt 110. Kostholdet ble generelt litt sunnere etter hjerteinfarktet, særlig blant mennene (gjennomsnittlig økning på 5,5 poeng). De komponentene som ble mest forbedret var økt inntak av fullkorn samt redusert inntak av transfett og rødt og/eller bearbeidet kjøtt.

Les mer om hjerteinfarkt her.

Positive endringer gir lavere dødelighet

De som spiste sunnest etter hjerteinfarktet (hadde en poengsum fra 63,4 til 92,6) hadde rundt 25 prosent lavere dødelighet mens studien pågikk enn de som hadde lavest skår (21,2–44,6 poeng).

Den lavere dødeligheten var uavhengig av alder, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og bruk av kolesterolsenkende medikamenter.

De som hadde flest positive endringer i kostholdet etter hjerteinfarktet hadde også lavere dødelighet. Risikoen for å dø av alle årsaker var 30 prosent lavere, og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom 40 prosent lavere, blant de som forbedret kostholdet sitt mest.

Helheten i kostholdet viktigst

Av de enkelte kostholdskomponentene var et høyere inntak av fullkorn forbundet med bedre overlevelse hos kvinner, men ikke hos menn. Dette tyder på at det er det helhetlige kostholdet som betyr mest. Det viser også at kostholdsendringer ikke bare handler om å kutte ut noe, men også om hva man erstatter det man kutter ut med. 

Dette støttes av en nyligere studie gjennomført i 2021, hvor de undersøkte hvordan variasjon, kvalitet, moderasjon og balanse i kostholdet påvirket risikoen for et nytt hjerteinfarkt ². Det å ha variasjon og balanse i kostholdet, og å holde seg til moderate mengder mettet fett og kaloritette matvarer, viste seg å ha en sammenheng med lavere fettstoffer i blodet, lavere BMI og livvidde. Dette vil igjen være forebyggende for nye hjerteinfarkt.

Kostholdsmønsteret som ble karakterisert som sunnest i denne studien er i godt samsvar med det som fremheves i de norske offisielle kostholdsrådene. Disse rådene er i hovedsak ment å forebygge kroniske sykdommer blant friske voksne, men denne studien viser altså at store forbedringer i kostholdet også er forbundet med et lengre og friskere liv etter hjerteinfarkt.

Et godt kosthold kan redusere risikoen for livsstilsykdommer og være til hjelp for deg som er syk.

Kilder:

1. Li, S. m.fl. Better diet quality and decreased mortality among myocardial infarction survivors. JAMA Internal Medicine, 2013.
2. Sharifi MH, Izadpanah P, Hosseini MM, Vojoudi M. Relationship between dietary variety, adequacy, moderation, and balanced diet and cardiovascular risk factors. BMC Nutr. 2022.