Høyt kolesterol er en av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Og hele 6 av 10 personer over 18 år vet ikke om de har for høyt kolesterol. Heldigvis er det enkelt å minske kolesterolet ved hjelp av riktige matvarer. Her er ernæringsfysiologens råd!
Publisert
Kolesterol er et begrep som føles velkjent, men som du kanskje ikke har helt kontroll på hva er. Så la oss forklare: Kolesterol er et fettstoff som finnes naturlig i kroppen, og som har flere viktige funksjoner. Men blir det for mye av dette fettstoffet, kan det føre til hjerte -og karsykdommer. Det finnes flere typer av fettstoffet, og vi skiller mellom godt kolesterol, HDL, og dårlig kolesterol, LDL. Sistnevnte kan føre til avleiringer i blodårene. Det kan bety tettere blodårer, også kjent som åreforkalkning. HDL, derimot, frakter fettstoffer tilbake til leveren der de går videre ut av kroppen som galle.
Hva er kolesterol?
Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggesteiner i cellevegger, hormoner, vitamin D, gallesyrer og til å frakte fettsyrer i blodet. Det kolesterolet kroppen trenger produserer kroppen selv (i leveren).
Utover kroppens egen produksjon er det inntak av mettet fett i kosten som betyr mest for kroppens kolesterolnivå. Ved inntak av mettet fett oppjusteres leverens kolesterolproduksjon for å sørge for tilstrekkelig transport. I tillegg til mettet fett påvirker inntak av transfett, lite mosjon, røyking og overvekt.
Kolesterol kan måles som totalkolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.
Totalkolesterol
Den samlede mengde kolesterol i blodet kalles totalkolesterol. Totalkolesterol inkluderer HDL-kolesterol og LDL-kolesterol.
LDL-kolesterolet (low density lipoprotein)
Kalles på folkemunne "det dårlige kolesterolet" ettersom høye verdier av LDL-kolesterol er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. LDL er et lipoprotein som inneholder en høy andel kolesterol. LDLs hovedfunksjon er å transportere kolesterol ut i vevet.
HDL-kolesterolet (high density lipoprotein)
Kalles på folkemunne "det gode kolesterolet" ettersom HDL er vist å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. HDL er et lipoprotein som har som hovedfunksjon å frakte overflødig kolesterol ved å plukke opp kolesterol i vevene og transportere det tilbake til leveren.
Triglyserider
Fettstoff i blodet som fungerer som lager og transportform for fettsyrer. Forhøyede nivåer er forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdom.
Lp(a) er et lipoprotein som i de siste årene har fått økt oppmerksomhet som risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Strukturen består av en LHL-partikkel som er bundet til et protein.
Begynner tidligere enn mange tror
– Egentlig er kolesterolet godt regulert av kroppen, som produserer det den trenger selv, forklarer Marte Gjeitung Byfuglien, Helse -og ernæringssjef hos matvareprodusenten Mills.
For mange er det snakk om en mindre justering for å komme ned til anbefalt nivå.
– Mange tenker nok at høyt kolesterol først og fremst er noe som gjelder for godt voksne mennesker, sier Byfuglien.
En undersøkelse Mills og LHL gjorde i 2019, hvor de målte kolesterolet til 2000 ellers friske arbeidstakere i alderen 20-65 år, viste at nesten halvparten av aldersgruppen 20-65 år hadde for høyt kolesterol.
Så dette begynner tidligere enn mange tror, og kolesterolnivået er ikke noe du kjenner på kroppen.
Velg det beste fettet!
Så, hvor begynner du?
En viss mengde kolesterol i blodet er nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggestein i cellevegger, i hormoner, i vitamin D og til å frakte fett i blodet.
Et fellesnavn for kolesterol og andre fettstoffer er lipider.
Kolesterol kan deles opp i det "dårlige" LDL-kolesterolet og det "gode" HDL-kolesterolet.
LDL-kolesterolet
øker risikoen for hjertekrampe(angina) og hjerteinfarkt ved at kolesterolet avleirer seg på innsiden av åreveggen og fører til at årene blir trange (stenoser).
HDL-kolesterolet
beskytter mot åreforkalkning
tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles
Den samlede mengde kolesterol i blodet kalles for totalkolesterol. Et høyt totalkolesteroltall gir økt risiko for så vel hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og forsnevringer i andre pulsårer til hodet og bena.
Triglycerider
et fettstoff som finnes blodet.
fungerer som lager og transportform for fettsyrer.
påvirkes hurtig ved inntak av raske karbohydrater, fett, alkohol og røyk.
forhøyede nivåer - øker risikoen for hjerte og karsykdom.
påvirkes i liten grad av medisiner, derfor er livsstilsendringer viktig behandling.
– Først av alt tar du en blodprøve hos fastlegen din og får målt kolesterolnivået. Dette er utgangspunktet for veien videre. Så be om en forklaring hvis du ikke forstår hva verdiene dine betyr, sier Marte Gjeitung Byfuglien.
Deretter gjelder det å se på kostholdet ditt, og da spesielt på hva slags type fett du får i deg. Ernæringsfysiologen understreker at fett trengs for mange viktige oppgaver i kroppen, og at det ikke er snakk om å kutte det ut. Snarere handler det om å velge riktig type fett.
Kan du spise ned kolesterolet ditt?
Vi deler fett inn i kategoriene mettet og umettet:
Mettet fett finnes i matvarer fra dyreriket, som fete kjøtt- og meieriprodukter, og det øker kolesterolnivået.
Det umettede fettet har derimot en motsatt effekt, og reduserer kolesterolet. Grunnen er sannsynligvis at det umettede fettet, som vi får fra planteriket og fisk, setter i gang prosesser som gjør at overskudds kolesterolet fraktes til leveren og brytes ned.
Kort oppsummert: Servèr deg selv det beste fettet!
Ernæringsfysiologens beste tips:
Se etter nøkkelhullmerket for å velge rett fett
Snu pakken og velg produkter med et høyt innhold av umettet fett
Mer grovt, mer fiber og riktig fett er generelt bra for helsen
Høyt kolesterol er ikke noe du merker på kroppen. Det erfarte Oda Louise (29). Hun trodde hun var utenfor risikogruppen, ung og forholdsvis sunn som hun var.
De fleste nordmenn drikker kaffe daglig. Det snakkes og skrives om både positive og negative helseeffekter av kaffedrikking. Et helhetlig bilde av forskningen tyder på at de som drikker moderate mengder kaffe har redusert dødelighet og lavere risiko for å rammes av flere kroniske sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom. Det er imidlertid ikke «ett fett» hvilken type kaffe du velger.
