Kosthold og oppskrifter

Årsaker til vektoppgang ved KOLS

Mange med KOLS har opplevd å gå opp i vekt under sykdommen. Noen av årsakene til at man opplever vektoppgang ved KOLS kan være:

• Redusert fysisk aktivitet.
• Røykeslutt fordi man kan opplever mer søtsug og sultfølelse.
• Medisiner (f.eks. kortisonpreparater) som kan gi økt sultfølelse og vannansamling i kroppen. 

Noen av fordelene med å gå ned i vekt ved KOLS kan være:

• En lettere kropp som gjør daglige aktiviteter enklere.
• Stor livvidde kan klemme på lungene og gi mindre rom for lungene og pusten.
• Forebygging av livsstilsykdommer knyttet til overvekt og fedme som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og søvnapne.
• Økt selvfølelse og velvære.

KOLS og overvekt

Ved mild KOLS (grad 1–2) vil det være en fordel å være normalvektig (BMI mellom 18,5–27) med tanke på risiko for tidlig død. Dette er i hovedsak fordi det vil bidra med å forebygge sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2 og høyt blodtrykk ¹. 

Ved moderat til alvorlig KOLS derimot, har forskning vist at overvekt og fedme er positivt med tanke på livslengde sammenlignet med normalvekt eller undervekt ^{2, 3}. Undervekt eller normalvekt (BMI < 25) er sett på som negativt spesielt i sammenheng med tap av muskelmasse, noe som er viktig å bevare ved alle grader av KOLS. Har du alvorlig KOLS og fortsatt ønsker å gå ned i vekt, anbefales det å gjøre dette i samråd med helsepersonell.

Råd for vektreduksjon

For å gå ned i vekt må man spise mindre energi enn man forbruker. Det å redusere på matinntaket er ofte mer realistisk hos de med KOLS enn å øke aktivitetsnivået tilsvarende. Fysisk aktivitet gir likevel mange helsefordeler og er anbefalt selv om man ikke skal gå ned i vekt.

Fysisk aktivitet gir likevel mange helsefordeler og er anbefalt selv om man ikke skal gå ned i vekt.

Mange trenger nødvendigvis ikke å gå ned til normalvekt for å oppleve fordelene med vektnedgang. Forskning viser at en vektnedgang på 5–10 prosent av kroppsvekten kan gi bedring både på pust, blodverdier og søvnkvalitet.

7 gode råd

1. Spis faste og regelmessige måltider, gjerne hver 3. til 4. time. Dette bidrar til at man unngår småspising i mellom måltidene og blir mindre sulten til neste måltid.
2. Fyll halvparten av tallerkenen med grønnsaker til måltidene. Fyll resten av tallerkenen med ¼ kjøtt, fisk, kylling eller andre proteinrike matvarer og ¼ med potet, ris, pasta, korn eller brød.
3. Ha en kilde til proteiner og fiber i hvert måltid. Disse metter godt og bidrar til å holde et jevnt blodsukker.
4. Begrens inntaket av sukkerrike drikker som juice, brus og saft med sukker. Drikk vann som tørstedrikk og drikk sukkerfrie alternativer.
5. Unngå for store porsjoner. Ta deg god tid til måltidet og stopp når du føler deg mett. Det kan ta opptil 20 minutter før metthetsfølelsen registreres.
6. Begrens inntaket av søtsaker, kaker og snacks. Slike matvarer er høy på energi uten så mye andre nyttige næringsstoffer. Bruk gjerne frukt som erstatning for kos i hverdagen.
7. Søk etter støtte i folk du har nær deg. Jevnlige forpliktelser med helsepersonell eller på en frisklivssentral kan hjelpe på motivasjonen over lengre tid.