Sykdom og underernæring
Underernæring ved sykdom kan gi store konsekvenser for fysisk funksjon og sykdomsforløp om det ikke iverksettes noen grep.
Et vanlig problem
Det anslås at omlag en tredjedel av pasienter på sykehus og i helsetjenester er i risiko for underernæring eller er underernært (1).
Underernæring er et alvorlig problem da det kan ha konsekvenser for den enkeltes helse, fysiske funksjon og ikke minst dødelighet av sykdom. Det forlenger og liggetiden på sykehus og gir økt risiko for komplikasjoner, som er en ekstra kostnad for samfunnet.
Årsaker til underernæring ved sykdom
Underernæring kan deles inn i to kategorier, den som er knyttet til sykdom og den som finnes uten sykdom til stede. Underernæring knyttet til sykdom er den som er vanligst i Norge.
Underernæring kan kjennes igjen som et ufrivillig hurtig eller langsomt vekttap. Underernæring kan også defineres som tap av muskelmasse selv om vekten ikke har gått ned. Vi definerer ofte underernæring ved at man ikke får i seg nok energi og næringsstoffer i forhold til behovet, noe som kan føre til vektnedgang eller mangler på ulike næringsstoffer.
Årsaker til underernæring ved sykdom kan være:
- Økt behov for energi og næringsstoffer grunnet endringer i kroppen under sykdom (for eksempel ved KOLS eller kreft).
- Redusert matlyst (årsaker til redusert matlyst kan blant annet være kvalme, feber, sykdomsfølelse, redusert aktivitetsnivå eller utmattelse).
- Spisevansker, ved at det er vanskelig å tygge eller svelge maten.
- Lavere fysisk funksjon som fører til at det blir vanskelig å handle inn mat og lage næringsrik mat.
- Utmattelse som fører til at å spise blir tungt.
- Man kan glemme å spise ved for eksempel demenssykdommer.
- Økt tap av næringsstoffer for eksempel ved diare, oppkast eller redusert opptak i tarmen.
Råd ved underernæring
Om du har merket den siste tiden av buksene sitter litt slappere eller at vekta viser et lavere tall uten at du har prøvd å gå ned i vekt, kan det være lurt å gjøre noen grep for å unngå videre vekttap.
- Spis små, men hyppige måltider. Hvis man har dårlig matlyst kan det være lettere å spise mindre porsjoner, men flere ganger om dagen. Prøv å spis hver 3. time.
- Drikk væske som inneholder energi. Helmelk, juice, saft og brus med sukker, Biola eller vørterøl gir energi og næringsstoffer i tillegg til mat.
- Legg inn flere mellommåltid. Eksempler på dette kan være en is, vaffel, et kakestykke, ost og kjeks, lefser eller en yoghurt.
- Spis mat som inneholder mye energi og næring. Næringsrike matvarer er blant annet kjøtt, fisk, egg, helfete produkter som kremfløte eller seterrømme, leverpostei og ost. Unngå lettprodukter.
- Gjør den maten du allerede spiser mer næringsrik - For eksempel kan du tilsette fløte, smør og olje i supper, grøt, potetstappe eller gryter eller ta ekstra mye smør og pålegg på brødskiva
- Ha skåler med snacks liggende fremme slik at du kan spise litt igjennom dagen. Nøtter, saltstenger og kjeks fungerer godt til å ligge fremme.
-
Foto: Dan De Almeida, Unsplash -
Foto: Social cut, Unsplash
Når rådene over ikke er nok
For mange som sliter med å få i seg nok mat, er ikke alltid rådene over nok. Neste steg vil da for mange være å prøve næringsdrikker.
Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket, og man kan få de på blå resept hos fastlegen om man er underernært eller i risiko for å bli det. Næringsdrikker er rik på energi og næring, hvor en flaske tilsvarer 2-3 brødskiver med pålegg.
Næringsdrikker kommer i mange ulike smaker, og det finnes både melkebaserte, juicebaserte og yoghurtbaserte. Det viktigste er å finne noen som man liker.
Tips til bruk av næringsdrikker
- De smaker best kalde, ha de derfor i kjøleskap noen timer før de skal drikkes.
- Det kan være hensiktsmessig å dele flasken i to og drikke den med noen timer i mellom. På denne måten oppleves de ikke så mektige.
- Ved å servere de i et glass med isbiter vil de virke ekstra innbydende.
- Ha næringsdrikker i smoothies eller milkshake for å kamuflere smaken om du ikke liker den så godt.
Kilde:
Helsedirektoratet (2022). Om underernæring [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 14. mars 2022, lest 01. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/underernaering/om-underernaering