Kosthold og oppskrifter

Mye av maten vi spiser er behandlet eller prosessert i ulik grad. For eksempel ved koking, kverning, salting, eller tilsetning av ulike stoffer. Fagmiljøene er noe splittet når det kommer til hvor grensen går for å kalle noe ultraprosessert.

Per definisjon er en matvare ikke ultraprosessert om den kun er tilsatt ingredienser som man kan finne i sitt eget kjøkkenskap, for eksempel salt, sukker og oljer- eksempler på dette er røkt laks og kjøttkaker.

Hva er ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat kan defineres som matvarer som har gjennomgått omfattende bearbeiding, ofte ved bruk av industrielle prosesser eller tilsetningsstoffer. Noen eksempler på dette er kjeks, og enkelte typer frokostblandinger.

Ultraprosessert mat og helsekonsekvenser

Den tilgjengelige forskningen per dags dato konkluderer ofte med at ultraprosessert mat er knyttet til blant annet overvekt og kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, og diabetes (1, 2).

Ultraprosessert mat og helse er likevel en smule komplisert, av flere grunner:

1. Ultraprosessering er nytt, og det har derfor ikke vært forsket lenge nok på til å si sikkert om det kan knyttes til ulike sykdommer, og hva som eventuelt er skadelig.
2. Ultraprosessert mat inneholder ofte mye sukker, salt og fett, og lite fiber eller andre næringsstoffer, og det er derfor vanskelig å si om det er ultraprosseseringen i seg selv, eller det faktum at matvaren generell ikke er veldig sunn.
3. Om inntaket av ultraprosessert mat er høyt, betyr det også at inntaket av sunne matvarer som frukt og grønnsaker, fisk og fullkornsprodukter er lavt. 
4. Det kan være vanskelig å skille om det er ultraprosessert mat som gir dårligere helse, eller en totalpakke av flere livsstilsvalg som henger sammen med inntak av ultraprosessert mat. For eksempel fysisk aktivitet, røyking og alkohol. 

En vanlig utfordring med inntak av ultraprosessert mat er at det ofte har høy energitetthet, men gir lite metthetsfølelse. Det er dermed lett å spise mer enn man tenker og trenger. Dette kan komme av tilsetningsstoffer som bedrer konsistens og smak, i tillegg til at matvaren inneholder mye sukker, salt og fett. Dette kan igjen knyttes til overvekt og de kroniske sykdommene nevnt over.

Kostråd for ultraprosessert mat

De nye norske kostrådene som ble publisert i 2024 sier ikke noe konkret om inntak av ultraprosessert mat (3). Det rådene derimot presiserer er at mye godteri, salt snacks og annen mat med mye fett bør begrenses. Mange ultraprosesserte matvarer vil havne under denne kategorien. Indirekte vil dette tilsvare å spise mindre ultraprosesserte matvarer og heller velge mer råvarebasert mat.

Foto: Louis Hansel, Unsplash

Kostråd for alle

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for helse og trivsel. LHL anbefaler å følge kostrådene.

Her er kostrådene

Ultraprosessert - men ikke alltid usunt

Et eksempel på en ultraprosessert matvare kan være et grovt butikkjøpt brød. Dette fordi det kan være tilsatt ulike stoffer fra industrien. En matvare som per definisjon ikke er ultraprosessert er hjemmebakt loff, som inneholder mindre fiber og ofte mer fett enn et grovt brød. De fleste er enige i at et grovt brød vil være et sunnere valg enn hvit loff. Derfor er det viktig å nettopp skille mellom hva matvarene faktisk inneholder, og ikke kun fokusere på om det er ultraprosessert eller ikke.