- Oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen
- Rammer hvert år ca. 12 000 personer i alle aldre
- 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn
- Gjennomsnittsalder for kvinner er 76 år og for menn 72 år
- Ca. 85 prosent av hjerneslagene er infarkt (blodpropp) og ca. 15 prosent er blødning
- Vanlig årsak til død og hyppig årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg
- Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, tidligere hjerneslag, røyking og diabetes er viktige risikofaktorer
- Sunn livsstil - med sunt kosthold, mosjon, røykestopp, vektkontroll og moderat alkoholforbruk - og behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer og diabetes, kan redusere risikoen for hjerneslag
Ikke allright med hjerneslag
Ragnhild Mork som i disse dager lanserer boken "Slagdama. Livet er egentlig allright" svarer et klokkeklart ja på at norske politikere bør lese boken der hun beskriver livet som slagrammet i Norge.
I dag er Mork med og markerer ett-årsdagen for opprettelsen av LHL Hjerneslag.
Mork humrer litt av spørsmålet. Boken er ment for andre slagrammede, deres pårørende og helsevesenet, men hun er tydelig på at boken absolutt også bør leses av politikere som vil forstå, lære og bidra til at slagrammede i Norge får bedre oppfølging i helsevesenet og i arbeidslivet.
– Det er i dag alt for få slagrammede som kommer tilbake i arbeidslivet. Vi snakker her om mennesker i arbeidsfør alder, og mange unge mennesker. Jeg har vanskelig for å forstå eller akseptere at vi ikke skal gjøre en innsats slik at mennesker som før har gjort en innsats i arbeidslivet kan fortsette med det. For samfunnet, men også for sin egen del, sier Mork.
Hvordan er det å være et menneske som er rammet av slag?
– Jeg har det bra i dag. Jeg har kollegaer som stiller opp for meg. Jeg har vært ærlig rundt min depresjon og fatigue, som ofte følger av hjerneslag, sier Mork. Hun understreker nettopp viktigheten av åpenhet og synlighet rundt det å være slagrammet.
Men slik har det ikke alltid vært.
Formidling som terapi
Ragnhild Mork var 35 år gammel da hun ble rammet av hjerneslag for tolv år siden. Boken har sin opprinnelse i bloggen som Mork etter hvert begynte å skrive om sine daglige opplevelser med hjerneslag.
– Det å skrive var en måte å bearbeide på, en form for terapi. Da jeg ble sjuk skrev min eldste bror ned hver dag hva som skjedde. Hans notater var ekstremt viktige for meg for å huske den første tiden etter slaget, og for å bearbeide det som rammet meg i etterkant, sier Mork.
Hvordan var det å skrive om det å bli rammet av slag?
– Jeg startet først å blogge. Det var vondt den første tiden. I starten skrev jeg for meg selv. Det var godt å sette ord på det vonde, hvordan jeg hadde det, tenkte og følte. Etter hvert som jeg begynte å blogge merket jeg at åpenhet om mine erfaringer også betydde mye for andre. Det var en fantastisk følelse.
Seks år
Mork forteller om sine erfaringer og den lange kampen for å få pasientskadeerstatning.
– Denne prosessen tok seks år. Det er en så stor påkjenning. Jeg hadde heldigvis en advokat som presset på. Hvis jeg ikke hadde hatt en storebror som stilte opp for meg og en dyktig og pågående advokat, ville denne prosessen vart mye lenger.
Viktig med LHL hjerneslag
Hva tenker du om at det er ett år siden etableringen av LHL Hjerneslag?
– Det er flott. At LHL satser på å gjøre noe for de slagrammede er fint og påkrevd. Et tydelig inntrykk jeg har, er at dere står bak mange av de personlige historiene om slagrammede som kommer fram i media det siste året. Og det er fantastisk. Dere er med og synliggjør og skaper forståelse. Og det er veldig bra. Og det er veldig nødvendig, avslutter Mork.
"Slagdama. Livet er egentlig allright" er utgitt ved Pax Forlag og kan bestilles her.