- Smak flere ganger på maten før du tar frem saltbøssa. Kanskje du kjenner andre smaker som kommer frem og som kan være like gode som saltsmaken.
- Tell hvor mange ganger du rister på saltbøssen og gradvis forsøke å redusere dette gjennom noen uker. Ofte salter du helt ubevisst.
- Dropp saltet i potet- og grønnsaksvannet eller i havregrøten, eller kan du ta litt mindre?
- Slutt å bruke kryddermikser som grillkrydder, aromat, buljong og dipmikser, de inneholder gjerne mye salt. Bland heller ulike rene krydder selv.
- Velg saltredusert soyasaus. En spiseskje "vanlig" soyasaus inneholder f. eks. mer enn 2 gram salt!
- Sett frem andre krydder på bordet som pepper, hvitløkspepper og friske eller tørre urter, som basilikum, timian, koriander, lime, ingefær etc. Disse kan du også smakssette maten med når du lager den.
Mindre salt er bedre for hjertet
Et høyt saltinntak bidrar til økt blodvolum og følgelig høyere trykk i pulsårene. Over tid kan dette føre til tilstanden høyt blodtrykk, noe som belaster hjertet og blodårene.
Salt er og har vært en viktig ingrediens i norsk kosthold, men mye salt i maten gir økt blodtrykk.
Mindre salt i kosten reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Nordmenn spiser ca. 10 gram salt per dag. Over 80 prosent av norske menn og 50 prosent av norske kvinner spiser mer enn det anbefalte inntaket, som er maks 6 gram per dag (1).
Høyt blodtrykk, en høy risikofaktor
Norske helseundersøkelser har vist at 20-25 prosent av 60-åringene, og 40 prosent av 75-åringene, brukte blodtrykkssenkende medisiner. Men langt flere har forhøyet blodtrykk (2).
Hvorfor øker salt blodtrykket?
Nyrene bidrar til å holde blodvolumet og natriuminnholdet i blodet konstant, slik at blodtrykket holdes normalt. Blodtrykket øker imidlertid når kroppens kapasitet overstiges.
Et høyt saltinntak bidrar til økt blodvolum og følgelig mer trykk i pulsårene. Over tid kan dette føre til tilstanden høyt blodtrykk, hypertensjon, noe som belaster hjertet og blodårene.
Hvor mye blodtrykket påvirkes av saltinntaket kommer an på flere faktorer, blant annet det øvrige kostholdet. Man kan ikke garantere at absolutt alle vil få et betydelig lavere blodtrykk av å spise mindre salt, men andelen som oppnår det er høy.
Utover det å øke blodtrykket, har et høyt saltinntak trolig andre effekter som er skadelig for hjertehelsen, blant annet arrdannelse i hjertemuskelen, stive blodårer og fortykning av blodåreveggen.
Et høyt saltinntak er sannsynligvis også en årsak til magekreft.
Saltrestriksjon forebygger!
En studie publisert i British Medical Journal i 2007 viste at personer som fikk råd om å senke saltmengden i kosten, reduserte blodtrykket. Og risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer 10-15 år etter, var 25-30 prosent lavere enn hos de som ikke fikk disse rådene (3). Dette er bare én av mange studier som dokumenterer helseeffekten av å minske saltinntaket (4, 5).
Salt i maten
Vi trenger små mengder natrium hver dag, men de fleste får i seg mye mer enn kroppen har behov for. I matindustrien brukes mange andre typer salt med natrium til blant annet konservering, deriblant natriumsitrat (E331), natriumnitrat (E251), natriumbenzoat (E211) og natriumglutamat.
Natriumklorid er det tekniske navnet på vanlig bordsalt. Natrium er den komponenten i salt som øker blodtrykket. Ett gram salt består av 0,4 gram natrium.
Kilder til salt
Største kilde til salt i kostholdet er bearbeidet mat og ferdigretter, dette utgjør 70-80 prosent av saltinntaket. Posesuppe er en saltbombe! 4-5 dl suppe tilfører kroppen alt saltet du trenger på en dag. Spekemat, kjøtt- og fiskepålegg, pølser, karbonader, brød og ost inneholder også mye salt.
Et godt råd er å bruke rene råvarer ved tilberedning av mat. Det er en enkel måte å minske saltinntaket på.
Vær også forsiktig med salt i selve tilberedningen av maten, og unngå å salte maten ved bordet.
Seltin og andre typer mineralsalt inneholder 50-70 prosent mindre natrium, og mer kalium enn vanlig salt, og er et bedre alternativ. Hvis du har høyt blodtrykk bør du imidlertid diskutere dette med lege. Dette fordi noen medikamenter, som blodtrykksmedisiner og vanndrivende påvirker kaliumutskillelsen.
Smakløs mat uten salt
Mange synes at smaksopplevelsen forsvinner når de blir oppfordret til å redusere på salt i maten, men fortvil ikke: Det er bare i starten at overgangen føles stor. Over tid venner man seg til at det er mindre salt i maten.
Dersom du opplever maten som smakløs kan salt erstattes av mange ulike krydder. For oss nordmenn er det enklest å gripe etter pepperkvernen. Friske eller tørkede urter gir god smak. Dette vil garantert utvide smaksopplevelsen! Husk å bruke rene krydder. Blandingskrydder inneholder mye salt. Soyasaus og lignende smakstilsetninger inneholder også mye salt.
For smakens del er det dessuten viktig med gode råvarer. Velg fortrinnsvis grønnsaker som er modne og i sesong. Fryste grønnsaker er også et godt valg, da de som regel fryses når de er mest ferske og modne.
Kalium har motsatt effekt av natrium
Natrium er den komponenten i salt som øker blodtrykket. Kalium, også et mineral, har derimot en blodtrykkssenkende effekt og motvirker effekten av natrium.
Både hos personer med normalt og høyt blodtrykk er blodtrykket lavere jo høyere inntaket av kalium er (6). Kalium har muligens andre forebyggende egenskaper uavhengig av blodtrykk.
Et tilstrekkelig inntak av kalium bør oppnås ved å spise kaliumrike matvarer fremfor piller, ettersom matvarer med mye kalium, slik som frukt, grønnsaker og poteter, har mange andre gunstige næringsstoffer. Anbefalt inntak er 3,1 og 3,5 gram kalium per dag for hhv. kvinner og menn.
Personer med nedsatt nyrefunksjon som følge av for eksempel diabetes, nyresvikt eller hjertesvikt, bør imidlertid ofte være forsiktig med å få i seg for mye kalium.