Et næringsrikt kosthold er viktig for personer med lungesykdom. Det kan gi økt livskvalitet og overskudd, bidra til forebygging av infeksjoner i lungene og andre sykdommer, samt bidra til å holde vekten stabil.
Tekst:
Kliniske ernæringsfysiologer, LHL
Publisert
Oppdatert
Ernæringsutfordringene kan være forskjellige fra person til person. Noen personer med kols har økt risiko for vektoppgang, mens andre opplever vekttap. Å være normalvektig og unngå store vekttap gir en bedre prognose ved kols. Ved alvorlig kols er det bra for kroppen å ha !litt å gå på", og lett overvekt er sunt.
Norske studier har vist at ca. 6 prosent av den voksne befolkning (over 40 år) har kliniske symptomer med spirometrisk kols. I Norge utgjør dette ca. 150 000 personer.
De fleste som har kols, har milde symptomer, og mange vet ikke at de har sykdommen.
Over 80 prosent av KOLS-syke er eller har vært røykere
En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.
Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 prosent av de som har kols røyker eller har røkt.
Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.
Andre årsaker til kols kan være:
luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp (Yrkesrelatert kols)
astma i barnealder
hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg
arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen
Kroppsmasseindeks (norsk: KMI , engelsk: BMI) er et mål på kroppsvekt i forhold til høyde, et forholdstall som sier noe om en person er undervektig, normalvektig eller overvektig. En KMI mellom 22–27 kg/m2 er fornuftig dersom man har kols. KMI beregnes slik: KMI = kroppsvekt i kg/(høyde i m)2. For eksempel, veier man 70 kg og er 170 cm høy vil KMI være 70/1,72 = 24,2 kg/m2.
Finn din BMI
Legg inn din høyde og vekt
Din BMI:
Ditt resultat:
Undervektig
Din BMI er i området for undervekt. Du vil kunne oppnå en helsegevinst ved å gå opp noe i vekt.
Din BMI er i området for overvekt. En sunn vekt er viktig for å redusere sannsynligheten for å få livsstilssykdommer.
En sunnere livsstil og regelmessig trening gir deg et sterkere hjerte, mer overskudd og reduserer risikoen for å utvikle alvorlig sykdom. Bli med på Hjertekampen - den passer for alle - både om du aldri har trent tidligere - har trent noe - eller trener regelmessig!
Din BMI er i området for fedme. Det innebærer at du har økt risiko for livsstilssykdommer.
Vi kan hjelpe deg på veien: Bli med på trening med Hjertekampen (gratis app), og få inspirasjon til kosthold og gode matoppskrifter.
Din BMI:
Ditt resultat:
Alvorlig fedme
Din BMI er i området for alvorlig fedme. Det innebærer at du har betydelig økt risiko for alvorlige livsstilssykdommer.
Vi kan hjelpe deg på veien: Bli med på trening med Hjertekampen (gratis app), og få inspirasjon til kosthold og gode matoppskrifter.
Din BMI:
Ditt resultat:
Svært alvorlig fedme
Din BMI er i området for svært alvorlig fedme. Det innebærer at du har betydelig økt risiko for alvorlige livsstilssykdommer.
Vi kan hjelpe deg på veien: Bli med på trening med Hjertekampen (gratis app), og få inspirasjon til kosthold og gode matoppskrifter.
Helsedirektoratets kostråd til befolkningen
For de som ønsker å holde vekten stabil eller har nytte av vektreduksjon, anbefales Helsedirektoratets kostråd til befolkningen. Rådene virker forebyggende mot hjerte- og karsykdom og andre kroniske sykdommer, samtidig som kroppen får det den trenger av næringsstoffer. Det anbefales et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk flere ganger i uken, magre melk- og meieriprodukter, og umettet fremfor mettet fett. Inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og alkohol bør begrenses.
Matvarer som er merket med Nøkkelhullet skal hjelpe forbrukere til å velge sunnere matvarer innenfor ulike matvaregrupper. Disse matvarer inneholder mer fiber og mindre salt, sukker og mettet fett sammenliknet med andre matvarer av samme type.
Overvekt ved KOLS
Det kan være flere årsaker til at man opplever vektoppgang dersom han har kols. Det er ønskelig å unngå overvekt da det kan øke sjansen for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og søvnapné. Samtidig vil en stor livvidde kunne gjøre det tyngre å puste.
Ved behov for vektreduksjon er kostholdsendringer avgjørende. Forskning viser at det er vanskelig å gå ned i vekt bare ved å endre på aktivitetsnivået. For å oppnå vektnedgang må man innta mindre energi (kalorier) enn det man forbruker. Energibehovet til den enkelte varierer, og kommer blant annet an på vekt, høyde, alder og aktivitetsnivå. For å oppnå energiunderskudd får man best effekt ved å gjøre endringer i kosten samtidig som man øker den fysiske aktiviteten.
Ved røykeslutt kan noen oppleve å gå litt opp i vekt i månedene etter at de har sluttet med tobakk. Stoffskiftet går ofte litt ned i en overgangsperiode. Mange opplever også økt sultfølelse og økt sug. Det er greit å være klar over disse effektene på kroppen slik at man tidlig kan gjøre noen grep for å unngå for stor vektoppgang.
Undervekt og KOLS
KOLS kan gi økt risiko for vekttap og underernæring. Dette gjelder spesielt for personer med langtkommen kols. Vekttapet kan komme av flere årsaker.
Ved kols bruker kroppen mye energi på pustearbeid og daglige aktiviteter. Noen orker ikke å spise mye mat om gangen, fordi de opplever tidlig metthet, og full magesekk som presser på lungene kan gi åndenød. Noen mister sultfølelsen helt og kan glemme å spise.
Ensomhet og depresjon kan også påvirke matlysten for noen.
Det kan i tillegg være utmattende å handle mat og lage mat.
Mange med kols har også en høyere forbrenning som tærer ekstra på musklene. Dette gir økt behov for energi (kalorier) og protein.
Infeksjoner og feber gir også økt energibehov, og mange mister matlysten ved forverrelser.
Svelge- og tyggevansker (dysfagi) er vist å være prevalent hos så mye som en tredjedel av pasienter med KOLS.
Det er viktig å forsøke og bremse vekttap og unngå underernæring da det gjerne fører til svekket immunforsvar og større risiko for infeksjoner og benskjørhet. Vekttap fører også til tap av muskelmasse.
Tap av muskelmasse er ugunstig da det fører til at man blir svakere, og gjennomføring av hverdagslige aktiviteter kan dermed bli tyngre. For å minimere tapet av muskelmasse er det viktig å få i seg nok energi og protein, og unngå vekttap, samtidig som man bør trene styrketrening.
Råd for å oppnå vektoppgang
Forsøk å spise selv om du ikke er sulten. Kroppen trenger energi og næringsstoffer selv om den ikke sier fra i samme grad som før. Det er viktigere at du spiser noe, enn akkurat hva du spiser. Spis det du har lyst på dersom matlysten er dårlig.
Det kan være lettere å spise små, regelmessige måltider hver 2.–3. time. Et lite måltid kan for eksempel være en håndfull nøtter, et glass juice, en halv næringsdrikk, ost og kjeks eller en yoghurt. Spis også et lite måltid rett før sengetid og med en gang du står opp om morgenen.
Berik maten ved å gjøre hver porsjon tett på energi. Ha godt med pålegg på brødskiven og bruk smør eller margarin, og næringsrike pålegg som leverpostei, ost, egg, fiskepålegg, salami, majones, majonessalater og liknende. Fett inneholder mye energi, så unngå lettprodukter. Bruk også fløte, oljer, smør eller margarin i matlaging. En spiseskje olje har omtrent like mye energi som en brødskive med pålegg.
Innta godt med protein, eksempelvis kjøtt, fisk, kylling, skalldyr, egg, og melk- og meieriprodukter. De fleste næringsdrikker inneholder også mye protein. Spis gjerne noe protein til hvert måltid, da er sjansen stor for å dekke proteinbehovet.
Drikk væske som inneholder energi, som juice og nektar, melkebaserte drikker, saft eller brus. Et glass tilsvarer omtrent en brødskive i energi, uten at det metter like mye. Bruk gjerne melkebaserte drikker med mest fett slik som helmelk og kefir. Dersom du blir fort mett, kan du forsøke å drikke mellom måltidene i stedet.
Velg mat med mye kalorier, og spis gjerne dessert. Gå litt bort fra tankegangen om at all maten bør være sunn og mager. Det gjør ingenting om du får i deg litt ekstra sukker og fett.
Lag enkle retter, gjerne ferdigretter, slik at du ikke blir sliten av å lage mat. Det kan gå utover matinntaket. På gode dager kan du lage store porsjoner som kan fryses ned eller oppbevares i kjøleskap noen dager.
Dersom det er vanskelig å få i seg nok mat gjennom vanlig mat og drikke, kan næringsdrikker være et ekstra tilskudd til maten.
Det kan være lurt å følge med på egen vektutvikling, for eksempel ved å veie seg én gang i uken. Vektmåling bør foregå på morgenen før frokost, og etter toalettbesøk. Dersom man fortsetter å gå ned i vekt selv om man følger rådene over, er det lurt å kontakte lege eller få råd hos en klinisk ernæringsfysiolog.
Næringsdrikker
Næringsdrikker som supplement til maten kan hjelpe til å nå energi- og proteinbehovet.
Næringsdrikker er konsentrerte, og en næringsdrikk (300–400 kcal) tilsvarer 2–3 brødskiver med pålegg. Det kan være en idé å dele opp næringsdrikken i mindre porsjoner og fordele den gjennom dagen. For eksempel kan man drikke litt mellom hvert måltid, slik at man fortsatt er sulten til måltidene.
Behovet for næringsdrikker vil variere fra person til person, og det kan være at man i perioder hvor matlysten er ekstra dårlig, som ved sykdom, støtter seg mer til næringsdrikker enn i gode perioder. Mange synes det er lettere å drikke enn å spise når matlysten er dårlig.
Næringsdrikker kan dekkes på blå resept, og lege kan søke Helfo om dette. Næringsdrikker kan kjøpes på apotek, og flere apotek tilbyr hjemlevering kostnadsfritt. Det finnes mange ulike smaker og varianter av næringsdrikker, og det viktigste er at man finner noe som man liker. Mange liker også å variere mellom smaker for ikke å gå lei av en bestemt smak. Resepten på næringsdrikker inkluderer også kjøp av andre næringsmidler som energipulver, supper, puddinger med mer.
Benskjørhet
Benskjørhet er vanlig ved undervekt og kols, noe som kan gi økt risiko for benbrudd.
Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, røykeslutt og fysisk aktivitet reduserer risiko for benskjørhet.
Melk og meieriprodukter som ost, yoghurt, kesam og is er rike på kalsium og man bør spise tre enheter for å dekke kalsiumbehovet. Et eksempel på et dagsinntak for å dekke behovet kan være et glass melk, et lite beger yoghurt og to skiver ost. For å dekke behovet for vitamin D anbefales et kosttilskudd.
Kosttilskudd
Det anbefales å ta et daglig tilskudd av vitamin D, da det ofte er vanskelig å få nok gjennom kosten. Tilskuddet kan tas enten i form av flytende tran, trankapsler, eller et annet vitamin D tilskudd.
Voksne under 75 år trenger daglig 10 mikrogram vitamin D (5 ml tran) og voksne over 75 år har behov for 20 mikrogram vitamin D per dag.
Dersom man får kortisonbehandling over tid vil legen ofte skrive ut tilskudd av både kalsium og vitamin D for å forebygge benskjørhet, fordi kortison påvirker kalsiumbalansen i kroppen.
Dersom man har sykdommen sarkoidose kan man ha forhøyet kalsium i blodet, og ikke alle bør derfor ta vitamin D tilskudd. Mange følges opp med blodprøver for å kontrollere kalsium og nivåer av vitamin D. Personer med sarkoidose bør snakke med sin lege og følge legens anbefalinger om vitamin D og kalsium i kosten.
Kilder
Helsedirektoratet (2016), Kostrådene og næringsstoffer. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer (08.12.21)
Helsedirektoratet (2012), Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, IS-1972. Oslo: Helsedirektoratet.
Li W, Gao M, Liu J, et al. The prevalence of oropharyngeal dysphagia in patients with chronic obstructive pulmonary disease: a systematic review and meta-analysis. Expert Rev Respir Med. 2022.
Schols AM, Ferreira IM, Franssen FM, Gosker HR, Janssens W, Muscaritoli M, et al. Nutritional assessment and therapy in COPD: a European Respiratory Society statement. The European respiratory journal. 2014;44(6):1504-20.
Nasjonalt råd for ernæring (2011). Helsedirektoratets kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet, 2013. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ISBN-nr. 978-82-8081-185-1, Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2010). Nasjonale faglige retningslinjer: forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Oslo: Helsedirektoratet
Nordic Council of Ministers (2014), Nordic Nutrition Recommendations 2012, 5th edi Copenhagen: Nord
Anker SD, John M, Pedersen PU, Raguso C, Cicoira M, Dardai E, et al. ESPEN Guidelines on Enteral Nutrition: Cardiology and pulmonology. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland). 2006;25(2):311-8.
Ferreira IM, Brooks D, White J, Goldstein R. Nutritional supplementation for stable chronic obstructive pulmonary disease. The Cochrane database of systematic reviews. 2012;12:Cd000998.
Collins PF, Elia M, Stratton RJ. Nutritional support and functional capacity in chronic obstructive pulmonary disease: a systematic review and meta-analysis. Respirology (Carlton, Vic). 2013;18(4):616-29.
Cecere LM, Littman AJ, Slatore CG, Udris EM, Bryson CL, Boyko EJ, et al. Obesity and COPD: associated symptoms, health-related quality of life, and medication use. Copd. 2011;8(4):275-84.
Persson LJ, Aanerud M, Hiemstra PS, Hardie JA, Bakke PS, Eagan TM. Chronic obstructive pulmonary disease is associated with low levels of vitamin D. PloS one. 2012;7(6):e38934.
Persson LJ, Aanerud M, Hiemstra PS, Michelsen AE, Ueland T, Hardie JA, et al. Vitamin D, vitamin D binding protein, and longitudinal outcomes in COPD. PloS one. 2015;10(3):e0121622.
Slinde F, Rossander-Hulthen L. Energy balance in patients with chronic obstructive pulmonary disease. The British journal of nutrition. 2003;90(6):1141; discussion -2.
Barnes PJ, Celli BR. Systemic manifestations and comorbidities of COPD. The European respiratory journal. 2009;33(5):1165-85.
Kolsskolen
Gjennom fire filmer møter du en brukerrepresentant, som deler sine opplevelser rundt det å få kols - og hvordan han lever med kols og takler hverdagen på godt og vondt. Du møter også lungespesialist, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, ergoterapeut og pasientombud - som alle bidrar med sin kompetanse.
