Tobakk og røyking

Ifølge American Heart Association er det sterke belegg for at passiv røyking er skadelig for hjerte og kar allerede i det første tiåret av livet, til og med i fosterlivet når mor blir eksponert for røyk eller røyker selv. Barn som utsettes for passiv røyking kan til og med bli mer tilbøyelige til selv å bli røykere, eller ha vanskeligere for å slutte hvis de begynner.

Aterosklerose – forkalkninger og fettavleiringer i blodårene (åreforkalkning) – er en prosess som begynner tidlig i livet og som fremskyndes av passiv røyking. Passiv røyking er også forbundet med lungeinfeksjoner og astmaanfall, noe som viser seg allerede i barndommen. Effektene av passiv røyking på hjerte- og karsykdommer er mer skjulte, men kan vedvare inn i voksenlivet.

Studier tyder faktisk på at passiv røyking kan være like skadelig som å røyke fordi man kan være eksponert i lengre tid og giftstoffene kan vedvare og fremme inflammasjon og skader på celler og blodårer over tid. Røyken som går ut i luften inneholder faktisk tre ganger så mange giftstoffer som røyken som røykeren inhalerer. Mens nikotin og karbonmonoksid fra røyken forsvinner relativt raskt, kan andre kjemikalier bli værende i omgivelsene og endre seg.

Påvirker flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

Tobakksrøyk kan ha akutte, negative effekter på blodårenes funksjon, sammentrekning av årene, hjerterytme og betennelsesreaksjoner. I tillegg har det langtidseffekter på blodkar og på fettstoffer i blodet, blodproppdannelse og insulinsensitivitet. Nikotin, akrolein, kadmium og bly er eksempler på forbindelser i røyk som bidrar til åreforkalkning og hjerterytmeforstyrrelser.

Eksponering for tobakksrøyk i fosterlivet bidrar til utvikling av fedme. Passiv røyking i fosterlivet er knyttet til lavere fødselsvekt og økt vektøkning etter fødselen, noe som er en risikofaktor for fedme. Ungdom som hadde vært utsatt for passiv røyking som fostre hadde dobbelt så høy sjanse for å ha fedme, viste en studie. Mange studier viser denne sammenhengen, men mekanismene er ukjente.

Passiv røyking er blant ungdom også forbundet med det metabolske syndrom, en opphopning av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Noen studier tyder også på at passiv røyking påvirker kolesterol og blodtrykk negativt. Hvorvidt disse endringene er permanente er lite kjent.

Det har vært funnet klare sammenhenger mellom passiv røyking og trange halspulsårer, noe som indikerer økt risiko for hjerte- og karsykdom, både hos barn og voksne.

Les mer her: Passiv røyking i barndommen kan fremskynde åreforkalkning

Røykeforbud virker

I 2012 fant Helsedirektoratet at rundt 100 000 barn i Norge utsettes for passiv røyking hjemme. Så å si alle barn og unge som bor sammen med en som røyker blir utsatt for passiv røyking. Undersøkelser tyder likevel på at de fleste av disse blir utsatt utenfor hjemmet, blant annet i biler. Røyking i bil, selv med vinduene åpne, bidrar til passiv røyking.

For å redusere passiv røyking er det helt klart mest effektivt å fjerne kilden, nemlig røyken. Opplysning og rådgivning for forebygging og røykeslutt, samt røykeforbud, er kostnadseffektivt og redder liv. En undersøkelse fra England viste interessant nok at forekomsten av røyking i hjemmet gikk ned etter forbud mot røyking i offentlige rom ble innført, noe som tyder på at generelle røykeforbud har en positiv effekt på befolkningens holdninger til røyk.

Vi trenger en helsepolitikk som gir nulltoleranse for passiv røyking hos barn.

Kilde:

1. Cardiovascular Consequences of Childhood Secondhand Tobacco Smoke Exposure: Prevailing Evidence, Burden, and Racial and Socioeconomic Disparities: A Scientific Statement From the American Heart Association.