Sykepenger

Hvem har rett til sykepenger?

For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet. Du må ha vært i arbeid minst 4 uker før du ble syk. Arbeidsgiver skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar folketrygden.

Det du taper må være pensjonsgivende inntekt. For å motta sykepenger fra folketrygden må din aktuelle ukeinntekt, omregnet til årsinntekt, være på minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp (59 310 kroner). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).

Et grunnleggende vilkår for å få sykepenger er at arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade.

Du får ikke sykepenger fra folketrygden av inntekt som overstiger 6 G (711 720 kroner). Fra 1. mai 2023 er 1G kroner 118 620.

Les mer om grunnbeløpet

Må være syk for å få sykepenger

For å få sykepenger er det et krav at du på grunn av sykdom eller skade er blitt ufør. Det kan i noen tilfeller by på problemer å fastsette hva som er sykdom. Særlig gjelder det avgrensningen mot de tilfeller hvor det ligger sosiale årsaker bak uførheten, som for eksempel problemer i familien eller konflikter på arbeidsplassen.

En vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom og da gi rett til sykepenger. Loven åpner også for at din lege kan sykemelde deg før problemene har ledet til sykdom. Forutsetningen må da være at legen mener at dette er nødvendig for å hindre at du vil bli syk.

Hovedregelen er at du etter 8 uker skal være i en eller annen form for yrkesrelatert aktivitet. Med dette menes at du er i arbeid eller annen tilsvarende aktivitet gjennom aktiv eller gradert sykemelding, yrkesrettet attføring eller reisetilskudd. Det er kun når sykdommen eller skaden er klart til hinder for å utføre en yrkesrelatert aktivitet, at det kan ytes sykepenger ut over 8 uker.

Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. For eksempel ved å gjennomføre nødvendige tiltak.

Når kan egenmelding benyttes?

Egenmelding kan benyttes etter å ha vært ansatt i to måneder. Den kan benyttes for inntil tre kalenderdager. Arbeidsgiver kan bestemme at du kan bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden. Blir du syk på nytt innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager det ikke foreligger sykemelding for.

Er du ansatt i en IA-virksomhet har du rett til inntil 24 egenmeldingsdager til sammen i løpet av kalenderåret og du kan ta ut inntil 8 dager sammenhengende.

Les mer om egenmelding i folketrygdloven § 8-23

Arbeidsgivers plikt til å følge opp sykmeldte

Etter senest fire uker skal arbeidsgiver sammen med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan. Planen skal vise hva som skal til for den sykemeldt kan være helt eller delvis i arbeid. Er det helt klart at den sykemeldte ikke kan komme tilbake i arbeid, er det ikke nødvendig å lage en oppfølgingsplan.

Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt helt eller delvis i sju uker, skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte. Lege skal delta, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller arbeidsgiver og arbeidstaker vurderer at det ikke er er hensiktsmessig. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid.

Innen ni uker skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanen til NAV, sammen med rapporteringsskjema med informasjon om oppfølgingsarbeidet.

Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV-kontoret innkalle til et dialogmøte 2 senest innen 26 uker. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, sykmelder og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Oppfølgingspliktene gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykmeldt.

Les mer om arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykemeldt på arbeidstilsynet.no

Graderte sykepenger

Er du delvis sykemeldt vil sykepengene bli gradert i forhold til uføregrad. Den minste graderingen er 20 prosent som tilsvarer en arbeidsdag i uken. Har du en heltidsstilling og en deltidsstilling eller flere deltidsstillinger kan beregningen falle noe annerledes ut enn ved kun en heltidsstilling.

For eksempel skal arbeidsuførheten regnes av samlet reduksjon i arbeidstid og arbeidsinntekt. Har du en 100 prosent stilling og en 20 prosent deltidsstilling og du blir ufør i deltidsstillingen skal uførheten regnes av 120 prosent. Dette blir en uføregrad på 17 prosent og kravet til sykepenger er ikke oppfylt.

Avventende sykemelding

Dette er en beskjed til arbeidsgiver om at sykemelding kan unngås som arbeidsgiver legger til rette for deg på jobben. De medisinske vilkårene for å skrive sykemelding må være oppfylt og den avventende sykemeldingen gjelder kun i arbeidsgiverperioden. Viser det seg at det ikke er mulig å tilrettelegge, kan legen skrive ut vanlig sykemelding.

Sykepenger ved opphold i utlandet

Her skilles det mellom opphold i og utenfor EØS/EU-området. Hovedregelen er at du kan oppholde deg i et annet EU/EØS-land uten at sykepengene stoppes. Men pålegges du tiltak som kun kan gjennomføres i Norge, kan NAV stoppe sykepengene om du ikke møter opp.

Når det gjelder opphold utenfor EU/EØS-området, kan NAV stille strengere krav enn de kan for opphold innenfor EU/EØS-området.

Arbeidsgiver kan slippe å betale sykepenger

For arbeidstakere med kronisk sykdom og stort sykefravær kan både arbeidstaker og arbeidsgiver søke om at trygden dekker sykepenger fra dag 1. Formålet er å lette situasjonen for dem med stort sykefravær på arbeidsmarkedet. For å komme inn under denne regelen må du ha et antatt sykefravær på om lag 35 dager i året eller 25 dager fordelt på minst 5 fraværstilfeller.

Antall sykepengedager

Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake.

Dette kan illustreres slik: Du har en ”konto” hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden trekkes det en dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste tre år vil du kunne oppleve å ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år.

Mottar du graderte sykepenger, du er for eksempel sykemeldt en dag i uken i 12 uker, så trekkes det ikke 12 dager fra saldoen men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som en dag av stønadsperioden.

Er saldoen på null eller for eksempel redusert til 150 dager vil du når du er helt arbeidsfør i 26 uker på nytt ha rett til 248 dager med sykepenger fra trygden. Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden så plikter arbeidsgiver å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

• Er du arbeidstaker, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare aktuell ukeslønn, omregnet til årslønn.
• Er du selvstendig næringsdrivende, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare en årsinntekt som er beregnet etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de siste tre årene.

NB! Blir du sykemeldt utover arbeidsgiverperioden før det har gått 24 uker, vil du måtte starte opptjeningen på nytt. Du har f. eks. vært helt arbeidsfør i 18 uker. Så blir du sykemeldt i tre uker. Du mister da de 18 ukene med opptjeningstid.

Behandlingsdager

Får du behandling som gjør at du ikke kan jobbe samme dag, kan NAV godkjenne et løpende sykemelding på 20 prosent. Behandlingen må omfattes av stønad til helsetjenester etter kap. 5 i folketrygdloven. Normalt vil det gjelde behandling/trening hos fysioterapeut med driftstilskudd fra kommunen. Etter denne ordningen bruker du en sykepengedag i uken.

Hva får du i sykepenger?

Etter folketrygdloven plikter arbeidsgiver og trygden å yte sykepenger for pensjonsgivende inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut over 6 G dekkes ikke. Imidlertid kan annet følge av tariffavtale/arbeidsavtale. Vær oppmerksom på at det ikke ytes sykepenger for overtid som ikke er pålagt som fast overtid i din arbeidsavtale.

Selvstendige næringsdrivende

Er du selvstendig næringsdrivende ytes det ikke sykepenger de første 16 dagene. Fra dag 17 ytes det 80 prosent av ditt sykepengegrunnlag. Dette beregnes etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de tre siste år. Avviker denne inntekten med mer enn 25 prosent fra pensjonsgivende inntekt på uføretidspunktet kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Endringen kan medføre at det fastsettes et høyere eller lavere sykepengegrunnlag.

Ved å tegne en frivillig forsikring i trygden kan du få 80 prosent sykepenger fra dag 1 eller 100 prosent sykepenger fra dag 17 eller 100 prosent sykepenger fra dag én.

Les mer om forsikring for selvstendige næringsdrivende i § 8-36 i folketrygdloven og rundskriv utarbeidet av NAV.

Uføretrygdet

Har du uføretrygd og pensjonsgivende inntekt ved siden av, er det de vanlige reglene for rett til sykepenger som gjelder.

Noen spesielle tilfeller

• Du har rett til sykepenger i forbindelse med at du gjennomgår en nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reise inkludert. Undersøkelsen må være en forlengelse av behandlingen av din sykdom. Trygden betaler her sykepenger fra dag én. 
• Avbrytes ditt arbeidsforhold for godt eller for minst 14 dager mister du retten til sykepenger. Årsaken til dette er at du ikke lenger han noen pensjonsgivende inntekt å kompensere. I noen tilfeller kan du ha rett til sykepenger om du på sykemeldingstidspunktet var midlertidig ute av arbeid
• Mottar du etterlønn vil du som hovedregel ikke ha rett til sykepenger. For statsansatte gjelder egne regler.