Hjerte- og karsykdommer
Risikofaktorer, årsak, symptomer, behandling, prognose og annen nyttig informasjon om ulike hjerte- og karsykdommer.
Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
Høyt kolesterol
Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstil. Mye mettet fett i kostholdet, lite fysisk aktivitet, røyking og overvekt øker kolesterolet.
Høyt blodtrykk
Hvor høyt blodtrykket bør være avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom.
Arvelig, forhøyet kolesterol
Arvelig forhøyet kolesterol, eller familiær hyperkolesterolemi som det også heter, er en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt kolesterol, overføres fra generasjon til generasjon.
Diabetes og hjertesykdom
Diabetes type 1 kan du få uavhengig av livsstil, mens diabetes type 2 ofte er nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet.
Metabolsk syndrom
Er en definisjon på symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Det er altså ikke en sykdom.
Lipoprotein(a)
Lipoprotein(a) er en arvelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Omtrent 5 % av befolkningen har betydelig forhøyet verdier i blodet. Måling av lipoprotein(a) kan være med i vurderingen av din risiko for hjerteinfarkt, klaffesykdom og hjerneslag i framtida.
Angina pectoris og hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt
En plutselig blokkering av en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) er den vanligste årsaken til hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod, og dermed mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade.
Kvinner og hjerteinfarkt
Hjertesykdom er, foruten kreft, den sykdommen flest kvinner dør av i Norge i dag. Det er viktige kjønnsforskjeller i hjertesykdom mellom kvinner og menn, både i symptomer og risikofaktorer.
Aterosklerose
Aterosklerose er fettavleiringer som etter hvert forkalkes på innsiden av arteriene og dette gjør blodårene trangere. Arteriene er de pulsårene som frakter blodet fra hjertet til resten av kroppen. Aterosklerose kan føre til nedsatt eller stans i blodforsyningen til viktige organer i kroppen.
Angina pectoris
Smerter i brystet som kommer fra hjertet. Kommer i anfall, brystsmertene som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved “stabil” hjertesykdom.
Ustabil angina pectoris
Ved ustabil angina danner det seg en forsnevring i åreveggen, og i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Hos mange er ustabil angina pectoris en forløper til hjerteinfarkt.
Spasme-angina
Spasmeangina er krampe (spasme) i en eller flere av pulsårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Denne spasmen fører til en forbigående oksygenmangel i deler av hjertemuskelen som gir anfall av brystsmerter.
Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD)
Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD) er en uvanlig årsak til akutt hjerteinfarkt. Tilstanden er vanligst hos yngre til middelaldrende kvinner. Spontan koronar arteriedisseksjon skiller seg betydelig fra aterosklerotisk hjertesykdom når det gjelder årsak, forekomst og behandling. Pasienter med denne tilstanden har få risikofaktorer på kransåresykdom og generelt bedre prognose.
Annen hjerte- og karsykdom
Atrieflimmer
Rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Forkamrene trekker seg sammen raskt, uregelmessig og med liten kraft. Atrieflimmer viser seg typisk ved gjentatte anfall, men også som enkeltstående episoder.
Hjertesvikt
Mange forskjellige hjerte- og karsykdommer kan gi hjertesvikt. Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen har behov for.
Hjertestans
Ved hjertestans vil blodsirkulasjonen brått avta. Personen mister bevisstheten og slutter å puste. Ring 113, rop etter mer hjelp, start hjerte- og lungeredning (HLR) og få noen til å hente nærmeste hjertestarter.
Klaffefeil i hjertet
Klaffefeil/-sykdom kan enten være en stenose (for trang klaff) eller en insuffisiens (klaff som lekker).
Forstørret hjerte eller HCM
Vanligvis er et forstørret hjerte en følge av underliggende sykdom, som for eksempel medfødt klaffefeil eller høyt blodtrykk. Sykdommen er tilstede fra barnealder, men gir sjelden symptom før i puberteten.
Betennelse i hjerteposen
Rundt hjertet ligger det en dobbel hinne – en ”pose” – som beskytter hjertet. Hvis det blir betennelse i posen, vil du få stikkende smerter i brystet.
Betennelse på hjertehinnen eller hjerteklaffene
Endokarditt betyr betennelse i endokard, den glatte hinnen som kler hjerteklaffene og hjertes hulrom. Det vil i hovedsak være hjerteklaffene som er utsatt for slik betennelse.
Dyp venetrombose (DVT)
Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (trombe), hindres tilbakestrømningen av blod. Blodpropper dannes ofte i leggen.
Hjerteamyloidose
Amyloidose er en gruppe sykdommer som skyldes opphoping av spesielle proteiner i ett eller flere av kroppens organer.
Du kan også lese mer om
Informasjon til deg som har angina pectoris eller har hatt hjerteinfarkt
Undersøkelser og behandling / rehabilitering og livsstilsendring
Pasientinformasjon om hjertesvikt
Hva er hjertesvikt og hva innebærer det? Hvor alvorlig er det? Hvordan vil en hjertesviktdiagnose påvirke livet ditt og hverdagen din?
Pasientbrosjyre hjerteamyloidose
Til deg som er pasient eller pårørende til en pasient med hjerteamyloidose