Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Kvinne med smerter i hjertet
Foto: Shutterstock

Hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt oppstår når en del av hjertemuskelen får for lite blod og oksygen, slik at hjertemuskelcellene blir skadet. Den vanligste årsaken er at en blodpropp blokkerer en av kransårene som forsyner hjertet med blod.

Definisjon

Hjertet er en muskel som pumper blod rundt i kroppen. Hjertemuskelen trenger selv oksygen og næringsstoffer for å fungere. Dette får den gjennom kransårene, som ligger på utsiden av hjertet og forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod.

Årsak

Den vanligste årsaken til hjerteinfarkt er åreforkalkning (aterosklerose). Dette utvikler seg over mange år ved at kolesterol og andre fettstoffer avleires i veggene i kransårene. Avleiringene kan etter hvert føre til at blodårene blir trangere.

Et hjerteinfarkt oppstår oftest når en slik avleiring sprekker eller får en skade på overflaten. Da aktiveres blodplatene, og det dannes en blodpropp som kan blokkere blodtilførselen til deler av hjertemuskelen.

Koronararteriene
Foto: Molly Borman-Pullen

Hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygenrikt blod. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, dør det vevet som ikke får tilført oksygen. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.

Symptomer

Symptomer på hjerteinfarkt

Det vanligste symptomet på hjerteinfarkt er smerter eller ubehag i brystet. Smertene oppleves ofte som trykk, klemming eller stramming. De kan være vedvarende, men også komme og gå.

Smertene kan stråle ut til andre deler av kroppen, blant annet armene, ryggen, halsen, kjeven eller øvre del av magen.

Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være:

  • Tungpust eller pustevansker

  • Kvalme eller oppkast

  • Kaldsvette

  • Svimmelhet eller besvimelse

  • Plutselig og uforklarlig sykdomsfølelse

Noen får hjerteinfarkt uten tydelige brystsmerter. Dette forekommer både hos kvinner og menn, men er vanligere hos eldre og personer med diabetes.

Kvinner og menn har i stor grad de samme symptomene på hjerteinfarkt. Kvinner rapporterer imidlertid oftere flere samtidige symptomer, som kvalme, tungpust og smerter i rygg eller kjeve.

Les mer om kvinner og hjerteinfarkt

Hvorfor er det viktig å få rask behandling?

Ved et hjerteinfarkt får deler av hjertemuskelen for lite blod og oksygen. Hvis blodtilførselen ikke gjenopprettes raskt, kan hjertemuskelceller dø og etterhvert bli erstattet av arrvev.

Skaden kan føre til at hjertet pumper dårligere og at det utvikles hjertesvikt. Et hjerteinfarkt kan også utløse alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall hjertestans.

Rask behandling kan begrense skaden på hjertet og redusere risikoen for komplikasjoner.

Når skal du ringe 113?

Det kan være vanskelig å skille hjerteinfarkt fra andre årsaker til brystsmerter, som muskelplager, halsbrann eller angst.

Har du kjent angina pectoris (hjertekrampe), er det særlig viktig å reagere dersom smertene er sterkere, varer lenger, kommer i hvile eller oppleves annerledes enn tidligere.

Ring 113 ved mistanke om hjerteinfarkt. Ikke vent på sterke brystsmerter eller på at symptomene skal gå over. Hjerteinfarkt kan også oppstå uten tydelige brystsmerter.

Ikke kjør selv til sykehuset.

Hvis en av de store blodårene i hjertet tetter seg på grunn av en blodpropp vil det som regel medføre stort ubehag og trykk i brystet som ikke går over. Dette er kroppens måte å varsle deg på.

Ring 113 - heller en gang for mye enn en gang for lite

Håndtering av akutt hjerteinfarkt er veletablert i Norge og holder høy kvalitet.

Undersøkelse

Undersøkelser ved mistanke om hjerteinfarkt

Ved mistanke om hjerteinfarkt blir du raskt undersøkt med EKG og blodprøver. Undersøkelsene skal avklare om du har et hjerteinfarkt, og hvilken behandling du trenger.

Allerede i ambulansen kan du få medisiner som motvirker blodpropp. På sykehuset vil du bli undersøkt og overvåket ut fra symptomene dine og hvor alvorlig tilstanden er.

Sykehistorie

Legen spør om symptomene dine, når de startet, hvor lenge de har vart og om du har hatt lignende plager tidligere. Du blir også spurt om tidligere sykdommer, medisiner og risikofaktorer for hjertesykdom.

EKG (elektrokardiografi)

EKG registrerer hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder som festes på huden. Undersøkelsen kan vise forandringer som gir mistanke om hjerteinfarkt, og bidra til å avgjøre hvor raskt du trenger behandling.

Et normalt EKG utelukker ikke hjerteinfarkt. Derfor kan det være nødvendig å ta EKG flere ganger.

Blodprøver

Ved mistanke om hjerteinfarkt måles vanligvis troponin i blodet. Troponin er et protein som frigjøres til blodet når hjertemuskelceller blir skadet.

Blodprøven tas ofte flere ganger for å se om troponinnivået stiger eller faller. Forhøyet troponin kan skyldes hjerteinfarkt, men også andre tilstander som påvirker hjertet.

Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet)

Ultralyd brukes for å undersøke hjertets struktur og pumpefunksjon. Undersøkelsen kan vise om deler av hjertemuskelen beveger seg dårligere enn normalt, og om det har oppstått komplikasjoner.

Koronar angiografi

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse som viser om kransårene har forsnevringer eller er tette.

Et tynt kateter føres vanligvis inn gjennom en pulsåre i håndleddet og videre til hjertet. Deretter sprøytes kontrastvæske inn i kransårene slik at blodårene blir synlige på røntgenbildene.

Hvis det oppdages en forsnevring eller blokkering som trenger behandling, kan legen ofte åpne blodåren med utblokking (PCI) under samme prosedyre.

CT av kranspulsårene

CT av kranspulsårene er en annen undersøkelse som kan vise forsnevringer i blodårene rundt hjertet. Undersøkelsen gjøres uten at et kateter føres inn i hjertets blodårer.

CT brukes særlig når det er usikkert om symptomene skyldes sykdom i kranspulsårene, og mistanken om akutt hjerteinfarkt er lav.

Behandling

Behandling av hjerteinfarkt

Målet med behandlingen er å gjenopprette blodtilførselen til hjertemuskelen, begrense skaden på hjertet og forebygge nye hjerteinfarkt.

Hvilken behandling du får, avhenger blant annet av hvilken type hjerteinfarkt du har, hvor alvorlig tilstanden er og hva undersøkelsene viser.

Utblokking av kransårene (PCI)

PCI er den vanligste metoden for å åpne en tett kranspulsåre ved hjerteinfarkt.

Et tynt kateter føres gjennom en pulsåre i håndleddet eller lysken og frem til hjertet. En liten ballong brukes til å åpne det trange eller tette området. Vanligvis settes det også inn en stent, et lite metallnett som holder blodåren åpen.

Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon som vises på EKG (STEMI) er det viktig å åpne den tette blodåren så raskt som mulig. Pasienten blir derfor vanligvis fraktet direkte til et sykehus som kan utføre PCI.

Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon som vises på EKG (NSTEMI) vurderes behovet for koronar angiografi og PCI ut fra pasientens tilstand og risiko. Noen trenger umiddelbar behandling, mens andre kan undersøkes og behandles noe senere.

Blodproppoppløsende behandling (trombolyse)

Trombolyse er medisiner som kan løse opp blodproppen som blokkerer en kranspulsåre.

Behandlingen kan være aktuell ved STEMI dersom det ikke er mulig å gjennomføre PCI raskt nok. Trombolyse kan gis før ankomst til sykehus eller på sykehus.

Etter trombolyse skal pasienten transporteres til et sykehus med mulighet for koronar angiografi og PCI.

Bypassoperasjon

Noen pasienter har omfattende forsnevringer i kranspulsårene som ikke egner seg for behandling med PCI. Da kan bypassoperasjon være aktuelt.

Ved en bypassoperasjon brukes blodårer fra andre deler av kroppen til å lede blodet forbi de trange eller tette områdene i kranspulsårene.

Medisiner etter hjerteinfarkt

Etter et hjerteinfarkt får de fleste medisiner som reduserer risikoen for nye blodpropper og hjerteinfarkt.

Behandlingen omfatter vanligvis blodplatehemmende og kolesterolsenkende medisiner. Andre medisiner kan være aktuelle avhengig av hjertets pumpefunksjon, blodtrykk og øvrige sykdommer.

Det er viktig å ta medisinene som foreskrevet og ikke avslutte behandlingen uten å snakke med legen.

Komplikasjoner ved hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt kan føre til komplikasjoner, særlig dersom en stor del av hjertemuskelen blir skadet.

Hjertesvikt: Skade på hjertemuskelen kan redusere hjertets pumpefunksjon og føre til hjertesvikt.

Hjerterytmeforstyrrelser: Et hjerteinfarkt kan utløse alvorlige rytmeforstyrrelser. Den mest alvorlige er ventrikkelflimmer, som fører til hjertestans og krever umiddelbar hjerte-lunge-redning og bruk av hjertestarter.

Kardiogent sjokk: Ved omfattende skade på hjertemuskelen kan hjertet bli så svekket at det ikke klarer å opprettholde tilstrekkelig blodsirkulasjon til kroppens organer. Dette er en livstruende tilstand som krever intensiv behandling.

Rask behandling og moderne overvåking har betydelig redusert risikoen for alvorlige komplikasjoner og død etter hjerteinfarkt.

Forebygging

Livet etter hjerteinfarkt

De fleste som har hatt hjerteinfarkt, kan komme tilbake til en aktiv og god hverdag. Hvor raskt du kommer deg, avhenger blant annet av hvor stor skade hjertet har fått, og hvordan helsen din var før infarktet.

Etter utskrivelse fra sykehuset kan du gradvis øke aktivitetsnivået. Regelmessig fysisk aktivitet er bra for hjertet, men det er viktig å tilpasse aktiviteten til egen form og følge rådene du har fått fra sykehuset.

Det er også vanlig å oppleve bekymring, usikkerhet eller tretthet i tiden etter et hjerteinfarkt. For de fleste blir dette bedre etter hvert. Hjerterehabilitering kan gi støtte og trygghet på veien tilbake til hverdagen.

Medisiner etter hjerteinfarkt

Etter et hjerteinfarkt får du vanligvis flere medisiner som reduserer risikoen for nye hjerteinfarkt og andre hjerte- og karhendelser.

Blodplatehemmende medisiner forebygger blodpropp, mens kolesterolsenkende medisiner reduserer risikoen for nye forsnevringer og blodpropper i kransårene. Andre medisiner kan være nødvendige for å behandle høyt blodtrykk, hjertesvikt eller andre tilstander.

Noen medisiner brukes i en begrenset periode, mens andre anbefales over mange år eller livet ut. Det er viktig å følge behandlingen og ikke slutte med medisiner uten å snakke med legen.

Hva kan du gjøre selv?

Du kan selv bidra til å redusere risikoen for et nytt hjerteinfarkt ved å:

Prognose etter hjerteinfarkt

Behandlingen av hjerteinfarkt har blitt betydelig bedre de siste tiårene, og mange lever godt i mange år etter et infarkt.

Langtidsutsiktene avhenger blant annet av hvor mye hjertemuskelen er skadet, hjertets pumpefunksjon, omfanget av sykdom i kranspulsårene og om det har oppstått komplikasjoner.

God oppfølging, forebyggende medisiner og sunne levevaner kan redusere risikoen for nye hjerteinfarkt og bidra til bedre helse og livskvalitet.

Rehabilitering

Etter et hjerteinfarkt anbefales det å delta i hjerterehabilitering. Målet er å hjelpe deg tilbake til en aktiv hverdag, bedre livskvaliteten og redusere risikoen for nye hjerteproblemer.

Hjerterehabilitering omfatter tilpasset fysisk trening, informasjon om hjertesykdom, medisiner og levevaner, samt støtte til å mestre livet etter et hjerteinfarkt.

Rehabiliteringen kan også bidra til å håndtere bekymringer og psykiske reaksjoner etter sykdommen, og gjøre det lettere å komme tilbake til arbeid og andre aktiviteter.

Du kan få tilbud om hjerterehabilitering gjennom sykehus eller andre rehabiliteringstilbud. Spør om hvilke muligheter som finnes der du bor.

Trenger du hjelp til å finne et rehabiliteringstilbud?

Du kan kontakte ReHabiliteringstelefonen på 800 300 61 for informasjon og veiledning om rehabiliteringstilbud i din helseregion.

Telefonen er åpen mandag til fredag kl. 09–15.

Her kan du lese mer om rehabilitering etter hjertesykdom.

Psykiske reaksjoner

Å få et infarkt er et sjokk for de fleste. Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etterpå. Hvis nedstemtheten varer, må du snakke med legen din.

Det kan også være godt å snakke med andre i samme situasjon. Gjennom LHLs likepersonstjeneste kan du treffe andre som har opplevd et hjerteinfarkt.

I LHLs lokallag kan du regelmessig treffe og trene sammen med andre med hjertesykdom.

Kilder

ESC 2023 – Guidelines for the management of acute coronary syndromes

Å leve med hjertesykdom

I denne brosjyren finner du nyttig informasjon om hjertet, undersøkelser, behandling og rehabilitering. Du finner også råd om levevaner som bidrar til å redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom og nye hendelser.

Last ned

Informasjon til deg som har angina pectoris eller har hatt hjerteinfarkt

Brosjyren er til deg som har angina pectoris eller gjennomgått hjerteinfarkt. Her finner du nyttig informasjon om hjertet, undersøkelser, behandling og rehabilitering. Du finner også råd om levevaner som bidrar til å redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom.

Last ned
Smilende voksent par Foto: Shutterstock

Seksualitet og hjertesykdom

Her får du inspirasjon, fakta og faglige råd til et bedre sexliv enten alene eller sammen med noen. Og tips til å søke ytterligere hjelp.

Les mer

Norsk hjerteinfarktregister (NHIR)

Norsk hjerteinfarktregister (NHIR) er et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av hjerteinfarkt og skal registrere alle pasienter som innlegges i sykehus og får diagnosen akutt hjerteinfarkt.

Last ned årsrapport 2024