Trening med LHL

Hjerteflimmer, også kalt forkammerflimmer eller atrieflimmer, er en tilstand som skyldes rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Hjerteflimmer kan også føre til uregelmessig rytme i hjertets hovedkamre. Hjerteflimmer opptrer gjerne anfallsvis, og ikke sjelden i sammenheng med annen hjertesykdom.

Les om hjerteflimmer

Trening, også med hjerteflimmer

Vi antar at 1–2 prosent av den voksne befolkningen har hjerteflimmer, og antallet øker med stigende alder. Blant 75-åringer har 10 prosent atrieflimmer.

De vanligste symptomene på hjerteflimmer er rask og/eller uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, pustebesvær, nedsatt yteevne, brystsmerter, og uro- og angstfølelse. En god del opplever imidlertid ingen symptomer.

Hjerteflimmer kan behandles med medikamenter, el-konvertering eller ablasjonsbehandling for å regulere og stabilisere hjertefrekvensen.

Både for å forebygge og for å leve godt med hjerteflimmer, anbefales det å være fysisk aktiv.

Mange lurer på hvor mye, eller hvor lite de bør være i aktivitet, hvor hardt de kan trene, og hvilke mengder trening som anbefales.

Ofte stilte spørsmål om trening og hjerteflimmer

I LHL får vi ofte spørsmål som handler om hjerteflimmer og trening. Under har vi samlet de vanligste spørsmålene og svarene:

1. Etter å ha fått påvist hjerteflimmer, kan jeg da gå i gang med trening uten videre?

Svar: Det er en grei regel at behandlende lege gir grønt lys før du setter i gang med trening etter at du har fått bekreftet oppstått hjertesykdom. I de aller fleste tilfellene er det greit å starte med trening, med det kan også være fint å få råd om hvor mye du kan trene og hvor ofte du kan trene. Legen kan også si noe om hvilken belastning du anbefales å ha.

Ved hjerteflimmer er det spesielt viktig å legge inn en lang og god oppvarming i starten av treningen,aktive pauser og en gradvis nedtrapping på slutten. På den måten forebygger du anfall av hjerteflimmer under trening.

2. Er det farlig å trene hardt og presse seg når man har hjerteflimmer?

Svar: De aller fleste trener dessverre for lite når de har fått diagnosen hjerteflimmer. Den generelle anbefalingen er å være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag, og å trene med moderat intensitet minst tre ganger i uken. Hvis du greier det, vil du både redusere risikoen for å få hjerteflimmer, og bedre plagene dersom du alt har hjerteflimmer. Det eneste du bør unngå av trening er aktiviteter som gir deg maksimal puls, eller langvarige energikrevende aktiviteter uten å fylle på med mat og væske.

3. Kan jeg gjøre intervalltrening selv om jeg bruker betablokker (pulsdempende medisin)?

Svar: Du kan fint trene intervall og ha god effekt av det selv om du bruker betablokkere. I stedet for å regulere aktiviteten ut fra puls, regulerer du aktiviteten ut fra opplevd belastning. Hvis du for eksempel skal trene intervall med 70 til 80 prosent av makspuls i intervalltoppene, tilsvarer det et belastningsnivå hvor du ikke orker å snakke, men konsentrerer deg om å puste – samtidig som du ikke blir "sur" i muskulaturen.

4. Kan jeg trene så hardt at jeg får hjerteflimmer?

Svar: Hard trening over mange år ser ut til å gi økt forekomst av hjerteflimmer. På den annen side disponerer også lite fysisk aktivitet for hjerteflimmer. Så her, som i mange andre sammenhenger, gjelder rådet om å finne den gylne middelvei. For de fleste av oss er utfordringen å være nok fysisk aktiv.

5. Hva skal en gjøre dersom jeg får et anfall av hjerteflimmer under trening?

Svar: Det er ikke farlig å få et anfall av hjerteflimmer under trening, men du vil merke at yteevnen går merkbart ned. Du skal ikke trene med høy intensitet under et anfall, og hvis du føler ubehag, som svimmelhet og uvelhet, bør du stoppe helt opp til pulsen går ned og plagene gir seg.

Kontakt alltid lege dersom du er usikker på symptomer du opplever. Snakk med legen din om trening dersom du har hjerteflimmer - for best mulig tilpassede individuelle treningsråd. 

Det pågår for tiden flere studier i Norge, som kan bli brukt i i framtidige retningslinjer for fysisk aktivitet for pasientgruppen. 

NEXAF Trial: Undersøker hvordan et moderat fysisk aktivitetsnivå, i henhold til de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene, påvirker livskvalitet og symptomer ved atrieflimmer

NEXAF Detraining: Undersøker hvordan ulike nivåer av treningsintensitet påvirker hyppighet og varighet av atrieflimmer-anfall hos idrettsutøvere med atrieflimmer.

NEXAF Prevention: Undersøker sammenhengen mellom atrieflimmer og fysisk aktivitet, samt effekter av fysisk aktivitet på slag og dødelighet hos individer med atrieflimmer.

Atrieflimmerstudien: Undersøker hvor vanlig det er med atrieflimmer, hvem som har atrieflimmer uten å vite om det og om atrieflimmer kan påvises ved selvtesting.