Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Nordsia på Grip

LHL Stjørdal og LHL Malvik på tur til Grip og Kristiansund

Nå kryper høsten og vinteren tettere inn på oss for hver dag. Da er det deilig å tenke tilbake på en av sommerens store høydepunkt: turen til Grip!

Også i år var LHL Malvik heldige å få bli invitert med på tur av våre gode naboer fra LHL Stjørdal. Denne gangen var Grip målet, ei øygruppe i Atlanterhavet. Vår eminente turoperatør Knut Atle Aarbu hadde også denne gang lagt opp til en meget variert og interessant tur, med noen overraskelser i tillegg.

Dag 1

Tirsdag morgen, 27. juni, møttes vi alle på sørgående hurtigrute MS Vesterålen. Det er ett av de eldste og minste skipene, som for øvrig er oppkalt etter det første Hurtigrute-skipet som seilte langs Norges kyst i 1893. Jeg og Petter tok toget fra Hommelvik. I det strålende solskinnet klokka halv ni på morran var spaserturen over Pirbrua ren og skjær fornøyelse; turen var i gang :)

Knut Atle stod og tok imot oss nede på Hurtigrutekaia og holdt tellinga. 

Vel ombord samlet de fleste fra følget vårt seg oppe i salongen på dekk 4. Skipet var heldigvis ikke smekkfullt, så det gikk greit å finne seg sitteplasser. Kaffe ble kjøpt og praten var i gang. Denne turen hadde jeg spart opp til, så den hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg ble ikke skuffet for det skjedde mye allerede på tur ut Trondheimsfjorden:

Da vi passerte nordgående hurtigrute midt ute på fjorden, like forbi Munkholmen, fikk passasjerene vifte med store norske flagg langs ripa. De ansatte gikk rundt og delte ut flagg til de som ville ha. Skipene hilste på hverandre med høye tydelige hornsignal (på natta bruker de lyssignal). Det var moro å vinke til glade og spente turister på den andre Hurtigruta og vite at vi holdt en årelang tradisjon ved hevd.

Her vil jeg nevne at nå i 2023 har Hurtigruta 130 års jubileum med å bringe passasjerer og gods til de 34 anløpsstedene langs kysten vår. Artig å vite.

Ute på dekk 5 i det deilige været, fikk vi turens første informative og interessante foredrag fra Knut Atle. Det var blant annet om da sjøen var datidens «motorveg», bortsett fra at de ikke hadde motor dengang. Det var årer og seil som var gjeldende drivkraft på de sjøgående farkostene. Med sjøen som hovedfartsåre ble også bosettingen sentrert langs fjorden, og forbindelsen mellom de forskjellige tettstedene foregikk på kryss og tvers over fjorden via båt.

Da vi nærmet oss Fosen Yard, et velrennomert skipsverft ute i Rissa, merket vi at Hurtigruta slakket på farten og nesten lå stille. Det viste seg at mannskapet skulle hente, eller bringe, noe fra verftet. Jeg husker ikke om det ble opplyst over høyttaleren for vi var midt i en trivelig passiar inne i salongen akkurat da, men uansett så fikk vi med oss at de heisa den oransje livbåten opp på plass igjen. Matrosene var godt drillet, så alt gikk som det skulle og livbåten ble vel fortøyd på plassen sin. Jeg synes det var moro å overvære dette på nært hold, for slikt ser man jo vanligvis bare på tv eller film.

Det tar ca 4 timer med bil ned til Kristiansund, mens Hurtigruta bruker behagelige 8 timer, så da vi hadde passert Hemnskjel var det tid for lunsj i restauranten. Vi avrundet lunsjen med masse deilig dessert, for der var det litt av hvert å smake på for oss som liker søtt.

Vi hadde fantastisk blå himmel og god temperatur under hele reisa, så vi fikk sett alt som var mulig å se fra Hurtigruta langs skipsleia, og mange bilder ble tatt. 

Personlig synes jeg det er moro å endelig ha gått i land fra Hurtigruta i Kristiansund. Det blir gøy å tenke på neste gang jeg besøker byen, for vanligvis har vi ankommet byen med privatbil.

Foredrag nr. 2: Nå i 2023 er det kommet opp et svært rosa bygg (mulig det skal kles med noe annet på utsiden etterhvert) rett ved Hurtigbåtkaia.

Klippfiskkjerringa i Kristiansund

Det er det nye Campus Kristiansund kunne Knut Atle opplyse. Bygget blir et av de største og mest spektakulære trebygg i Norge, og skal ferdigstilles høsten 2024. Grunnsteinen ble høytidelig lagt ned i februar, av statsminister Støre. Den nye Høgskolen skal tilby nyttige og interessante studier som: Sykepleie - Bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi - Marin logistikk og økonomi - Petroleumslogistikk og økonomi - Juss og økonomi - Helsesykepleie - Barnehagelærer - Velferdsteknologi - Vernepleie (som er min utdannelse), og mere til. De har hatt rekordhøye søkertall til studiene og i tillegg skal bygget romme den offentlige tannhelsetjenesten. Jeg tipper det blir et bra tilskudd til bykjernen med mange kreative og energiske studenter.

De fleste i Stjørdals-gjengen fulgte med Knut Atle på en omvisning i sentrum, men den fikk vi ikke med oss dessverre. Vi, og de andre malvikingene, rota bort tida inne på et shoppingsenter. Men vi hadde det veldig koselig da.

Dag 2

Frokosten på Scandic-hotellene er skikkelig flott. Det var så mye godt og forskjellig å forsyne seg med at jeg kunne ha brukt flere timer hadde det ikke vært for at Knut Atle var ivrig på å få oss alle ombord i MS Kvikk. Den måtte følge rutetida si, den går punktlig fra kai, og det om alle var kommet med eller ikke. MS Kvikk, den nye båten, ble satt i trafikk fra Kristiansund til Grip 27. mai 2022. Den forsvarte sin sjødyktighet på tur til Grip i fjor da den måtte bakse med åtte meter høye bølger (hjelp). Heldigvis var det blikkstilla denne onsdagen og skipper Dag Rune Ramstad loset oss trygt over.

Innseiling til Grip

Dette var den flotteste dagen hittil i sommer, kunne han fortelle. Dagen før måtte de faktisk avlyse pga for stygt vær.

Ute på Grip fikk vi inntrykk av at det hersket full harmoni mellom måsen og menneskene. Måsen hadde fått innrettet seg i egne boliger som hang på moloen og ellers rundt omkring kaianlegget. Dvs rett ved båtripa. Jeg hadde forberedt meg med en liten paraply i tilfelle måsen var like arg som den i Trondheim, men heldigvis ble paraplyen unødvendig.

Skipper Ramstad tok oss med på en meget flott og innholdsrik tur rundt på Grip. Vi fikk en grundig omvisning i stavkirka, som har stått der ute i havgapet siden 1400-tallet. Den er én av 28 gjenværende stavkirkene i landet. De har også Norges minste brannstasjon der ute.

Etter runden med guiding var det bestilt bacalao på Gripkroa. Den var nydelig :) 

Båtturen inn til fastlandet ble nesten vemodig med tanke på det unike samfunnet vi var så heldige og få et innblikk i. Et viktig samfunn som har overlevd i flere hundre år der ute. Det står det respekt av.

Får du anledning så unn deg en tur til Grip. Den kan virkelig anbefales.

På kvelden ble det disket opp med festmiddag på hotellet. Nydelig mat og god stemning som ble en flott avslutning på en fantastisk innholdsrik dag.

Dag 3

Avreisedagen, og bussjåfør Rolf Henry Sørhald og hans blide kone ventet på oss utenfor hotellet for å kjøre oss trygt hjem . 

Etter en halvtimes kjøring fra Kristiansund hadde Knut Atle ordnet en avtale med stedets ildsjel, Ann-Kristin Sørvik. Hun har tidligere vært ordfører i Averøy kommune. Hun har også vært leder av bispedømmerådet i Møre bispedømme siden 2016. Hun har en forkjærlighet for våre kjære kulturminner, hvilket er fen store drivkraften for arbeidet hun har fått satt i stand på Averøy. Dagens store attraksjon var et besøk i Kvernes stavkirke, oppført på 1600-tallet, etter reformasjonen.

Inne i stavkirka kjente vi igjen mye av historien fra Grip, blant annet veggmaleriene. Helt fantastisk.

Nedenfor stavkirka ligger Borgstua, et sjarmerende overnattingssted på prestegården. Fra gammelt av fikk vanlige folk, de borgerlige, som hadde rodd over fjorden, lov til å skifte om til tørt tøy i stua. Derav navnet borgstua.

Etter omvisningen var det tid for dagens kaffetår, og nytt for de fleste av oss var nok Rindalsgraut på vaffelen. Det smakte ekstra godt med syltetøy på. Kaffen ble servert i Klippen, i bedehuset som ble flytta fra Veiset til Kvernes i 2008. Et deilig stykke bedehusnostalgi med broderte Jesusbilder, en skikkelig vedovn og basar. Det sies at det alltid er levende blomster og tente lys, kaffelukt og hjemmebakst der, og det var akkurat det vi ble møtt med denne regnfulle torsdagen.

Så rullet bussen videre, og neste stopp var på Bud, hvor en nydelig lunsjbuffet ventet på oss i Restaurant Bryggjen. Den fantastiske utsikten, og det nydelige været, ble en minneverdig ramme rundt turens siste fellesmåltid.

Turleder Knut Atle har god teft med tanke på turmålene vi fikk med oss disse dagene:

  • Grip var stedet for årets finale i programmet “71`Nord”
  • Bud ble godt besøkt i programmet “Sykkelsommer” med NRK, med innføring om Hustadmarmor, og Jarlsbergosten bl.a. i Elnesvågen.

Så nå har også vi vært der. Artig! :)

Som sagt så varmer minnene godt fra denne turen nå når været her blir kaldere og våtere. Håper dette inspirerer flere til å både delta på, og planlegge, lignende turer. Fine opplevelser i godt fellesskap gjør minnene mer varige.

På vegne av oss i LHL Malvik:

Tusen takk for en super tur, og topp samarbeid, Knut Atle og LHL Stjørdal.