Positivt møte med veggen for slagrammede
Utfordringene for slagrammede er mange. Men i møte med klatreveggen opplever deltakerne i klatregruppa til LHL Hjerneslag og Afasi Oslo og Akershus mestringsfølelse.
– Tilbakemeldingene er at treningen er styrkende både for det fysiske og mentale, forteller primus motor, Thoralf Bergersen.
I flere år har det aktive lokallaget hatt klatring på programmet for slagrammede og pårørende.
Støtte
I starten hadde klatringen støtte fra Stiftelsen Dam, men også Oslo kommune og Rebekkaloge nr. 25 Irene i Odd Fellow-Ordenen har gitt midler som har støttet aktiviteten. Klatringen er en prioritert aktivitet i lokallagets budsjett og tilbudskalender.
Nærmest hver uke året rundt samler Bergersen, som selv har hatt slag, unge som godt voksne til aktivitet.
I det siste har klatregruppa bestått av fire-fem faste som trener sammen og andre som er innom sporadisk.
-
Foto: Thoralf Bergersen
KLATREVEGG: Her er Rita Bretting i klatreveggen, mens instruktør Nora Christensen sikrer.
Variert program
Bergersen forteller at de jobber med teknikk, metodevalg, sikkerhet og utstyrsbehandling.
I tillegg til de ordinære klatreøktene har Bergersen holdt enkelttimer med teknikk og balanse.
De som har villet delta, har møtt opp en til to timer før start med LHL-klatringen og fått en grundig teoretisk og praktisk trening på detaljer som øker ferdighetene, opplyser han.
Gode tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene på klatringen er svært gode. Det framheves fra deltakerne at treningen er styrkende både for det fysiske og mentale.
Det meldes om mindre stress, økt fysisk velvære og en stor grad av mestringsfølelse. Noen forteller også at fatiguen blir mindre fremtredende, og at de opplever en slitenhet som er mer lik den de følte etter trening før hjerneslaget, sier Bergersen.
Deltakerne er svært fornøyd med effekten av klatringen.
Det genuine med tilbudet er at det ikke bare er klatring for å komme opp, men det at vi får veiledning og økt forståelse for hva klatring er eller kan være. Dette gjør tilbudet til mer enn «bare» å klatre. Det er ikke antall ruter som er målet, men hvordan man bruker kroppen på vei opp. Det gjør dette til en hverdagsrehabilitering og ikke bare en aktivitet, sier Kristin Klem, en av de faste deltakerne.
Klem utdyper hva hun og de andre oppnår.
Fordi klatringen utfordrer våre fysiske og kognitive begrensninger, blir følelsen av mestring så viktig. Det kan være en terskel å prøve seg i klatreveggen. Men med erfarne og tålmodige sikrere og god støtte og veiledning, er det meste mulig. Å ha en gruppe som entusiastisk heier på alle er uvurderlig. Da er det viktig å ikke sammenlikne ferdigheter fordi vi har ulike begrensninger og utfordringer, forteller Klem.
MESTRING: Klatring gir mestringsfølelse, som det er all grunn til å feire.
Fra venstre: Jorunn Konglevold, Thoralf Bergersen, Rita Bretting, Nora Christensen (instruktør) og Kristin Klem.
Roser Bergersen
Det er en imponerende innsats Bergersen har lagt ned for å holde klatreaktiviteten i Oslo i gang. Men så får han da også ros av lokallagsleder og sentralstyremedlem Bente Endresen.
Vi er stolt av klatretilbudet vi har og svært takknemlige for Thoralfs innsats. Han er en ildsjel som betyr en forskjell. Ikke bare driver han med klatringen, men han organiserer også andre aktiviteter for oss. Og han er alltid positiv og full av idéer, skryter Endresen.
Bergersen, klatregruppa og lokallaget har hatt møte med representanter for Sunnaas sykehus HF, som har ønsket å høre mer om LHL-tilbudet.
Deltakernes egne erfaringer
Deltakerne i klatreaktivitetene til LHL Hjerneslag og Afasi Oslo og Akershus har laget en oppsummering av effekten de opplever.
Fysisk: Styrker kjernemuskulatur og utfordrer muskler/funksjon som er skadet.
Mentalt: Krever tilstedeværelse og kan utfordre fatigue og dagsform.
Kognitivt: Fra problem/dette går ikke, til hvordan finne løsninger for å komme seg til topps.
Hvordan klatringen har bidratt i våre liv etter skade:
- Mindre spastisitet.
- Bedre gangfunksjon.
- Bedre kontakt med muskler med dårlig funksjon.
- Bedre balanse/motorikk.
- Større trygghet i andre aktiviteter som sykle, gå på ski, gå på turer.
- Mer utholdenhet og styrke.
Til å begynne med var det nok mestringsfølelsen som var viktigst, ikke teknikk
Klatring krever i stor grad bruk av fysiske og motoriske elementer som styrke, øye-hånd og øye-fot koordinasjon, bevegelighet og balanse. Men klatring inneholder også mange andre elementer for god hjernehelse. Konsentrasjon, tilstedeværelse, problemløsning underveis samt å lære seg nye ferdigheter stiller både krav til og stimulerer en rekke kognitive og mentale ferdigheter.
God mestringsaktivitet
Klatring er en aktivitet som gir både god fysisk trening og mestringsfølelse, sier Iselin Løvhøiden, helsefaglig rådgiver og spesialfysioterapeut i LHL.
Klatring utelukker ikke personer som har ulike former for nedsatt funksjonsevne. Klatreinstruktører har hatt grundig opplæring med tanke på god individuell instruksjon og tilpasning til riktig nivå.
– Aktiviteten kan gjennomføres i ulike former, med flere vanskelighetsgrader, inne og ute, og med forskjellig tilrettelegging og utstyr, forteller Løvhøiden.
Hun peker på at gjennom klatring får man mental trening i kombinasjon med fysiske utfordringer.
– Klatring er en aktivitet med stor grad av samspill, man må stole på den som sikrer tauet, egne klatrevalg og kommunikasjon seg imellom. Det ligger mye god mestringsfølelse i å utvikle seg innenfor en ny aktivitet!
Flere rehabiliteringsinstitusjoner har klatring på programmet for slagrammede og andre med nevrologisk sykdom.