Den 18. april 2022 gikk Liv Signe Kroken bort. Hun bodde hjemme nesten til det siste, i huset som hun og hennes mann fikk bygd i Sjømannsbyen i Tromsø en gang på sekstitallet. Dette huset testamenterte hun til LHL, for at det skulle selges til fordel for LHL sine fond for hjerte - og lungeforskning. Salget av huset innbrakte nesten syv millioner som ble fordelt likt mellom de to fondene. Valget om å testamentere denne gaven til LHL reflekterer hennes ønske om å støtte en sak hun anså som svært betydningsfull.

Liv ble født i 1932 og vokste opp som den yngste i en søskenflokk på tre på yttergården på Vasstrand i Kattfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø. Den gang Hillesøy kommune. Mannen hennes, Karl Kroken, kom fra Sjøtun på den andre siden av fjorden. De giftet seg i 1962.

Bilder: 1) Bryllupsbilde 1962 av Karl og Liv Signe Kroken. 2) Liv Signe 16 år i 1948. 3) Bilde fra slutten av nittitallet av Karl og Liv Signe Kroken.

Karl jobbet på førti- og femtitallet som frysetekniker og reiste i denne rollen flere ganger til Sør-Amerika på båt. Liv fikk gleden av å være med på minst én av disse turene. Deres hjem bar i alle år preg av de inntrykk de må ha fått med seg derfra.

Karl ble diagnostisert med dobbeltsidig lungetuberkulose i 1947, og dette rammet ham igjen i 1959. Senfølgene av dette preget ham livet ut.

Fra begynnelsen av 1970-tallet var de begge ansatt ved Statens arbeidsmarkedsinstitutt lokalisert i Tromsø, hvor de hadde mange venner og kjente, fram til de gikk av med pensjon på 1990-tallet. De var begge lidenskapelig opptatt av tradisjonshåndverk. Liv spesialiserte seg på tekstil og veving, mens Karl var dyktig med trearbeid og knivlaging.

Gjennom 1990-tallet led Karl av alvorlig lungesykdom. Lokallaget LHL Tromsø ble et viktig støttepunkt for dem begge i denne perioden. Etter Karls bortgang i 2003, bevarte Liv sitt medlemskap i LHL.

LHL-kalenderen og medlemskortet stod alltid framme på kjøkkenet i hjemmet deres.

Vi som er etterlatte, føler sterkt at Liv, gjennom sin generøse gave til LHLs forskningsfond, ønsket å bidra til at færre skal trenge å lide av de samme eller lignende helseutfordringer som det Karl måtte kjempe mot.