Norge rundt med LHL

– Sånn sett var min lille pram, en slags livbåt - som jeg bygde i en mørk tid, både for meg selv og for verden. Og skulle jeg ha navngitt en slik liten pram så måtte jeg kanskje kalt den: Håpet?

LHL Hjerneslag og Afasi-medlemmet er utdannet litteraturviter. Han har tidligere vært blant annet journalist og festivalsjef i Ibsen- og Hamsun-dagene i Grimstad, og har skrevet flere dokumentar og sakprosabøker.

Sensommeren 2019 begynte han å bygge en robåt, en 15 fot Agderpram.

– Jeg jobbet da som kultursjef i Risør - et kjent båtbyggersted - og tenkte at en robåt kunne gi meg både ro og dessuten en nærhet til håndverk, treverk og meg selv.

Slag

Etter å ha kommet godt i gang med båtbyggingen, kom slaget.

Det slo meg ut, helt bokstavelig, men etter et par måneder var jeg noenlunde på beina igjen; og gjenopptok bygging av båt. Leger og fysioterapeuter mente at båtbyggingen kunne ha en god «treningseffekt», forteller Kroglund.

I ettertid ser han båtbyggingens konkrete betydning i egen rehabilitering. 

Den utfordret meg på balanse, koordinasjon og fysisk tretthet, eller fatigue, som var viktig.

Under byggeprosjektet var det ikke bare slaget som var en utfordring. I samme periode, i 2020, ble hele samfunnet rammet av koronapandemien. Men dette stoppet ikke Kroglund og hans hjelpere.

– Nå begynte de bøyde, høvlede og klinkede plankene å anta båtform. Vi ville ikke gi oss nå. Snarere tvert om: Vi hadde enda bedre tid og hele lokalet for oss selv.

UNDERVEIS: En robåt, en 15 fot Agderpram, blir til.

Bok

Under arbeidet fikk Kroglund ideen om å skrive en bok.

– Jeg sto inne på Hammeråker i Risørfjorden og tenkte at verden holdt på å ramle sammen mens jeg bygget båten min - som i fortellingen om Noah og arken. - Hva er egentlig en båt, altså ikke bare i form; men i innhold, sånn dypest sett? Hva symboliserer denne farkosten og hva har den betydd for oss, fra tidenes morgen til i dag.

Dette var temaet og tråden han fulgte mens han bygget.

– At jeg bygde med treverk gjorde forøvrig at jeg også søkte i de to elementene skogen og havet: Klodens to lunger og fikk et natur-perspektiv i tillegg til kulturperspektivet.

Historien om båten, er utgitt på forlaget Cappelen Damm

Båten

Kroglund mener, i motsetning til de som mener at nordmenn er «født med ski på beina», at båten er en arketypisk del av mennesket.

– Det er umulig å tenke vår historie foruten båten. Det mest slående er at denne farkosten en gang i den tidlige historien gikk fra å være nyttig for jakt og fiske til å bli noe å reise ut med. Å reise ut i ukjente ble menneskets nye driv.

Perspektiv

Historien om båtbyggeren i Risør, er historien om å ikke gi opp. Om å se framover.

– Nå ror jeg ut i skjærgården så ofte jeg kan i den relativt lange sørlandssommer-sesongen. Båten flyter. Og det gir en helt særegen ro å ro. Det er umulig å stresse, fordi da ror man ikke godt, sier Kroglund, og fortsetter:

– Man må akseptere at det går saktere å ro enn å padle en kajakk eller kjøre motorbåt. Det er en seigere form for bevegelse. Når man ror, ser man bakover. Og landet der bak blir mindre, men også bredere. Man får et større perspektiv på tingene, og legger kanskje bekymringene igjen der bak.

Slag i lillehjernen

Torolf E. Kroglund fikk infarkt (blodpropp) i venstre del av lillehjernen. Slag i lillehjernen gir ofte andre symptomer enn slag i andre deler av hjernen. Symptomene hos Kroglund var stiv nakke, svimmelhet, kvalme, oppkast og delvis bevisstløshet.

Etter tre døgn med CT og MR, fikk Kroglund sin diagnose: En kink i nakken viste seg å være en sprekkdannelse i åreveggen i en av pulsårene i nakken. Det høye trykket i pulsåren førte etter hvert til at skaden åpnet opp og førte levret blod til hjernen.

Lillehjernen er plassert i bakhodet under storehjernen, og er koblet direkte til hjernestammen. Denne har som hovedoppgave å koordinere informasjon fra storhjernen om en ønsket bevegelse med informasjon fra sanseapparatet. Et slag i lillehjernen kan gi vansker med å koordinere bevegelser, balanse, ansiktsmimikk og svelgefunksjon, i tillegg til symptomene som Kroglund opplevde: Svimmelhet, kvalme, oppkast og bevissthetsreduksjon.

HÅP: - Så mye faller på plass, selv om man er like elendig, skriver Kroglund i boka, og forteller om hvordan han lengtet etter en forklaring på hva som hadde skjedd da han lå i sykehussenga.