Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Korøvelse

Bjørg har kols – synger i kor

– Jeg har sunget i kor siden jeg var barn, forteller Bjørg Haave (64) fra Ringebu i Oppland.

Hver eneste uke stiller hun til øving i Sør-Fron sangkor i nabokommunen. Og det var et stort øyeblikk da hun fikk 50-årsmedaljen fra Norges Korforbund i vår. For det er ingen selvfølge at korsangen fortsatt kan være en del av livet hennes.

I 2003 fikk hun kolsdiagnosen. I dag har hun sykdommen i stadium tre, og en lungekapasitet på 34 prosent.

Les mer om kols

– Jeg har hatt astma hele mitt liv. Å få kolsdiagnosen var noe helt annet, det var et sjokk. Jeg har vel ennå ikke akseptert at jeg har sykdommen, men jeg har lært meg å leve med den, sier Haave.

Bjørg Haave
– Jeg har sunget i kor siden jeg var barn, forteller Bjørg Haave (64) fra Ringebu i Oppland.

Hun jobbet tidligere som syerske og møbeltapetserer, arbeid som innebærer mye støv. Og på fritiden elsket hun å danse swing. Begge deler måtte hun gi avkall på da hun ble syk.

– Det var en stor sorg. Men heldigvis har jeg korsangen, som gir meg masse “gladendorfiner”. Når jeg synger, kjenner jeg mestring, at jeg bruker meg selv. Og det er så positivt å være sammen med glade mennesker som deler min interesse. Etter korøvelsen er jeg utslitt, men det er det verdt, sier hun.

Sangen gjør meg friskere – og gladere

Trim og sang

I dag fyller hun livet med fysisk aktivitet og sang. Hun har bassengtrening to dager i uken, og styrketrening to dager – begge deler under veiledning av fysioterapeut.

– Jeg er så heldig som har dette tilbudet. Jeg vet at jeg ikke hadde trent så mye om jeg ikke hadde faste grupper å gå til. Som kolssyk kan du ikke trene opp lungefunksjonen. Men økt styrke og utholdenhet gjør at kroppen fungerer bedre med den lungekapasiteten man har, sier Haave, og legger til:

Korsangen er super lungetrening. Gjennom sang har jeg lært pusteteknikk som jeg har god nytte av nå som jeg er syk.

For to år siden fikk hun målt så lavt oksygennivå i blodet at hun måtte få oksygentilskudd. Oksygenapparatet var med på trening og når hun kjørte bil.

– Men da jeg var på Granheim lungesykehus i vår, tok jeg gangtesten igjen. Og nå viste den samme resultat med og uten oksygentilskudd. Legen som skrev meg ut, mente at framgangen skyldtes fysisk aktivitet og korsang. Å reise hjem uten oksygenapparat var helt fantastisk, smiler hun.

Litt tilretteleggelse krever det for at Haave skal kunne fortsette i koret. Hun kan ikke være fysisk aktiv rett før hun skal synge. Til korøving får hun skyss av gode naboer, som hjelper henne med å bære det hun skal ha med seg. Og hun har en egen stol, slik at hun slipper å bruke pust på å stå og synge.

Når jeg synger kjenner jeg mestring, at jeg bruker meg selv. Og det er så positivt å være sammen med glade mennesker som deler min interesse.

I vår fikk Bjørg Haave Norges Korforbunds 50-årsmedalje for sin lange fartstid i kor.

Gode hjelpere

Hun har alltid sunget førstesopran i koret. Men etter mange år med astmamedisinen Ventolin blant annet, opplevde hun at stemmen ble dårligere, og hun måtte gå over til å synge tenor. Etter at hun sluttet å røyke for noen år tilbake, ble stemmen lysere igjen. Og nå er hun tilbake som førstesopran.

– Det er veldig positivt, for det krever mindre å synge i et høyt leie enn i et lavt, påpeker hun.

Haave mener det er viktig å dele positive historier.

Å ha kols er ingen dans på roser, og jeg er ofte sint på sykdommen min. Men det er farlig å bli sittende og synes synd på seg selv, sier Haave.

Da hun fikk diagnosen, fikk hun hjelp av psykolog til å få bukt med frykten og de negative følelsene rundt sykdommen. Behandlingen besto av samtaler, hypnose og tankefeltterapi.

– Men uten korsang og gruppetrening hadde det ikke gått. Jeg er født med godt humør, men det er ikke lett å være positiv når alt er tungt.

Hun er takknemlig for de gode hjelperne i koret som gjør det mulig for henne å fortsette å synge.

– Noen ganger må man bare be om hjelp hvis man vil fortsette å leve og bevare humøret.

Korsangen er super lungetrening. Gjennom sang har jeg lært pusteteknikk som jeg har god nytte av nå som jeg er syk.

Sosiale aktiviteter er bra for helsen

– Det er veldig viktig at mennesker med kols finner aktiviteter de trives med, og som gjør at de kommer seg ut blant andre mennesker, sier seksjonsoverlege Morten Nissen Melsom ved LHL-klinikken Glittre.

Slike aktiviteter kan nemlig forebygge depresjon, og det er gunstig for den fysiske helsen.

– Vi vet at kolspasienter er mer deprimerte enn friske. Og erfaring viser at depresjon påvirker den fysiske helsen negativt, ved at man blir mindre motstandsdyktig mot sykdom og lettere opplever forverring av eksisterende sykdom, sier Melsom, som også er klinikksjef ved Hjerte- og lungepoliklinikken.

Han peker på hvor viktig trening er for helsen til kolssyke.

– Jeg har ikke sett dokumentasjon på at sang har en positiv effekt på helsen til kolspasienter. Men sang øker lufttrykket i lungene, og det kan være gunstig for noen lungesyke, mener Melsom.

Leppepust og utstyr som Flutter og PEEP-ventiler benyttes i behandling av lungesyke nettopp for å øke lufttrykket i lungene.

– Det kan bidra til å åpne trange luftveier, slik at det blir lettere å puste, sier Melsom.

10 råd til deg som har kols​

  1. Vær aktiv. Legg inn daglig fysisk aktivitet, få opp pusten, øv utholdenhet og styrke.

  2. Sjekk inhalasjonsteknikk. Oppsøk apotek (gratis) eller lege for gjennomgang av rett inhalasjonsteknikk.

  3. Ta vaksine. Vaksine mot lungebetennelse, sesonginfluensa og covid-19 reduserer risikoen for alvorlig sykdom og forverret tilstand.

  4. Vær røykfri. Hvis du røyker - be om hjelp til å slutte.

  5. Få opplæring i pusteteknikk. Riktig teknikk og slimmobilisering til bruk ved forverringer og slimproblemer kan dempe symptomer.

  6. Unngå risikofaktorer. Unngå støv, forurenset luft, kald luft og andre faktorer som irriterer luftveiene - både ute og inne.

  7. Be om individuell plan. Fastlegen kan gi deg en behandlingsplan, spesielt for tiltak ved forverringer.

  8. Vektkontroll. Få veiledning av ernæringsfysiolog for et tilpasset kosthold slik at du får kontroll på vekten.

  9. Søk råd og støtte. Ta kontakt med en likeperson, pårørendekontakt, LHLs rådgivningstjenesten eller helsepersonell.

  10. Gå til årlig kontroll. Jevnlige kontroller hos fastlege er viktig.
Margrethe Sellæg og Helle Grøttum i kolsskolen

Kolsskolen

Gjennom fire filmer møter du en brukerrepresentant, som deler sine opplevelser rundt det å få kols - og hvordan han lever med kols og takler hverdagen på godt og vondt. Du møter også lungespesialist, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, ergoterapeut og pasientombud - som alle bidrar med sin kompetanse.

Gå til kolsskolen