– Dette huset betyr så mye!
For Lena ble LHLs lokallag i Drammen og Lier en vei ut over dørstokken da hun var syk. Nå jobber hun der som frivillig aktivitør, og hjelper andre i samme situasjon!
Lena Smith (54) fra Drammen sitter sammen med moren Liv (83) og strikker. Rundt bordet sitter også flere LHL medlemmer som har kommet til LHLs lokallag i Drammen og Lier for å treffe andre, trene og jobbe med håndarbeid.
Dette huset har gjort så mye for meg og lært meg mye om å gå over den berømte dørstokkmila
– Jeg jobbet som støttekontakt etter å ha vært syk en god stund. Det var en måte for å komme ut i virkelighetens verden igjen. Hun jeg var støttekontakt for hadde hørt om LHL senteret, så vi dro dit, sier Lena. Hun syntes det var så trivelig at hun begynte å gå dit to ganger i uken.
– Søsteren min jobbet her som aktivitør. Men da hun i høst ble syk, ble jeg spurt om å vikariere for henne. Nå er jeg her fire dager i uken, sier Lena.
Livet snudd på hodet etter lungetransplantasjon
For 15 år siden ble Lena lungetransplantert.
For å kunne leve videre måtte jeg bli transplantert. Jeg var heldig som fikk lunger, og de viste seg å være en god match. Da jentene mine ble større prøvde jeg å komme ut i jobb igjen.
Lena jobbet tidligere som mekaniker i NSB. Men det skulle vise seg å bli vanskelig å komme tilbake til arbeidslivet.
– Jeg fikk ikke engang svar på jobbsøknaden, forteller hun.
Så da kommunen søkte etter støttekontakter, ble hun så overrasket over at hun ble ringt opp at hun spurte om de hadde ringt rett person.
Det sosiale betyr enormt mye!
Tilbudene på LHLs lokallag i Drammen og Lier dekker alt fra tilpasset trening på alle nivåer til håndarbeid og snekkerbod. Noe for enhver smak og ethvert behov. For moren til Lena, Liv, betyr det sosiale mye.
Det er jo ikke noe særlig å bare sitte hjemme. Hadde jeg ikke hatt dette tilbudet, så hadde hverdagen vært bånn i bøtta. Det sosiale her betyr alt, sier Liv. Hun syns det er en bonus og kunne være her sammen med datteren sin.
– Det er veldig ålright å være her med Lena. Før var den andre datteren min også med, så da var vi tre familiemedlemmer her. Men hun kommer tilbake når hun er bra igjen, sier hun.
Liv har vært her i 20 år.
– Jeg liker så godt å komme hit, prate med andre og jobbe med håndarbeid. Før hjalp jeg litt til på kjøkkenet, men nå har jeg vondt for å gå, så det blir ikke så mye av det lenger.
Hun er der tre ganger i uken.
– For mamma har dette betydd mye. Hun kvikner til når hun kommer inn døra her, sier Lena.
Liv er helt enig.
Det å komme sammen med andre betyr så mye. Det er sosialt og trivelig her. Det er viktig å ha noe å gjøre og treffe andre mennesker.
Liv gir leder May Kvernstuen mye av æren for det unike tilbudet.
– Uten May hadde det ikke vært noe her. May ordner opp i alt! Hun er alle tiders.
– Vi tror på at når vi skaper et åpent og godt miljø så vil folk komme, tegne medlemskap og få seg et nettverk. For mange er dette den sosiale arenaen de har. Jeg tror at det sosiale samværet kanskje er med på å utsette sykehusinnleggelser. Det er med på å få folk ut av ensomhet og isolasjon. Vi har likepersontjeneste og vet mange ganger hvor skoen trykker, sier May.
Ønsker flere unge velkommen
Lena skulle ønske at flere unge kan få øynene opp for lokallaget og huset som rommer alt fra trening, snekkerverksted, håndarbeid til sosialt samvær og turer.
Vi håper mange flere unge vil ta turen hit. Mange sitter hjemme alene, og det trenger de ikke, sier hun.
Lena vet hvor viktig det er å føle mestring og bli sett.
– Dette er så positivt! Det er alle grader av trening her og masse hyggelige og sosiale aktiviteter. For noen er det det de kommer seg ut den uken. Her på huset finner vi løsninger på ting sammen. Det er mange forskjellige mennesker her og mange man skal forholde seg til i løpet av uken. Det er først og fremst håndarbeid jeg hjelper til med. Det er noe helt annet enn å jobbe som mekaniker. Men jeg er rund som poteten og kan brukes til alt. Jeg er som Pippi, det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert, ler hun.
Høy trivselsfaktor
Dette stedet betyr mye for meg. Jeg skulle ønske flere unge visste hvor trivelig det er her. Jeg husker da jeg selv var syk og satt hjemme. Mannen min var på jobb, barna var på skolen og venninnene mine i full jobb. Jeg satt mye alene. Når man blir syk forandrer man seg og du blir fortalt mye du ikke kan gjøre. Men man må fortsette å holde motet og humøret oppe. Det høres tøft ut. Og det er lov til å ha nedturer. Man må prøve å være positiv. Det er utrolig hva man kan klare, sier Lena og legger til: – Vi prater ikke så mye sykdom her. Dette huset har gjort så mye for meg og har lært meg mye om å gå over den berømte dørstokkmila. Det vil jeg gjerne vise til andre og hjelpe til med. Det er utrolig hva man klarer når man må, sier Lena.