30-åringen Signe Karlsen Bøvolden finner seg ikke lenger i å gå uten fast jobb. I september skrev hun brev til arbeids- og inkluderingsministeren.
– Kjære Tonje Brenna. Jeg må dessverre skrive dette brevet til deg selv om jeg skulle ønske jeg slapp.
Slik starter brevet til statsråden fra Arbeiderpartiet. Så gir hun regjeringsmedlemmet et innblikk i sin situasjon.
I 2001 fikk jeg som 7-åring en kraftig hjerneblødning, som førte til at hele mitt liv ble snudd opp ned.
Lang kamp
Etter slaget har det vært en lang kamp for Signe. Men hun har uten tilrettelegging fullført skolen og hun har med mentor tatt studier.
– Jeg har erfart at med en god porsjon stahet, er mye mulig. Likevel stopper det nå, skriver hun. Mange unge som ikke kommer i arbeid, har ikke fullført utdanning. Men det har Oslo-kvinnen. Hun har tatt en bachelorgrad i historie. Signe har også fag som statsvitenskap og litteraturvitenskap.
– Likevel er det ingen som vil ha meg som arbeidstaker. Ikke vet jeg om det er grunnet mine funksjonshindringer, karakterer, eller fordi jeg BARE har en bachelor? spør hun.
Ikke fast jobb
Noe jobberfaring har Signe fått: To år hos NOVELDA og to år i Utlendingsdirektoratet (UDI). Hos UDI var det slutt da midlertidig lønnstilskudd fra NAV var oppbrukt. Det er ikke en ukjent problemstilling for mange i Signes situasjon.
– Jeg har søkt på utallige jobber. Selv om jeg har vært på noen intervjuer, er svaret alltid det samme, NEI, forteller hun. Signe opplyser at hun har hatt utallige samtaler med NAV. Ifølge henne tror ikke de at hun kan jobbe hundre prosent. Hun mener at de ikke har lest CV-en hennes. Og hun oppfatter at de tror de vet hvordan hun har det uten å kjenne henne.
Krever svar
Men nå er Signe lei av fagre ord fra politikere som snakker om at flere må komme i arbeid.
Hun mener både Brenna og andre politikere framstiller det som enkelt å komme i jobb. På bakgrunn av det vil hun ha en forklaring på hvorfor mange står utenfor arbeidslivet.
For Signe vil i arbeid. Men hun vet så alt for godt at det ikke bare er henne som sliter.
– Derfor lurer jeg på om du kan svare meg på hva din og regjeringens strategi er for å få meg og andre som er i samme situasjon ut i jobb? er en av utfordringene til arbeidsministeren.
I 2022 var om lag 13 prosent i alderen 18–29 år verken i arbeid eller utdanning.
Én av fire mottar helserelaterte ytelser. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen fra 18 til 29 år har blitt doblet de siste ti årene, fra 1,3 prosent i 2013 til 2,6 prosent i 2023, ifølge Meld. St. 33 (2023 –2024).
I arbeidskraftundersøkelsen for 2020, som omfatter alle i yrkesaktiv alder, oppga i overkant av 100 000 med nedsatt funksjonsevne at de ønsker seg arbeid.
30. januar blir det møte med statsråd Brenna.
– Jeg ser at du har møtt og lyttet til unge mennesker som har lykkes med å få fast arbeid. Vil du møte også meg som ikke har fått det, så du kan høre hvordan jeg og andre som meg har det, og jeg kan få dine tips om hva jeg kan gjøre nå?
I dag la arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna frem stortingsmeldingen om hvordan regjeringen vil få flere i jobb og færre på trygd. – Det viktigste og enkleste svaret på dette er å slippe til de som ønsker å jobbe, men som ikke får det, sier generalsekretær Mari Larsen i LHL, og foreslår en inkluderingsdugnad.
Da Anine skulle tilbake i jobb fikk hun, via NAV, tilbud om å brette konvolutter i en vekstbedrift. Anine har en delvis lammelse i armen etter et hjerneslag og kan umulig brette papir. I det øyeblikket hun uttrykte at det var uaktuelt kom uførepapirene på bordet.
Sunnaasstiftelsen og LHL har utarbeidet ti konkrete tiltak som skal fremme bedre inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Organisasjonene oppfordrer private, statlige og kommunale virksomheter til aktivt å implementere rådene som presenteres i inkluderingsplakaten.