Husstøv og innemiljø
Mye av det vi omgir oss med i boligen er støvsamlere som påvirker inneluften og innemiljøet vår. De fleste av oss tåler å puste inn en del støv uten å bli alvorlig syke, men noen får astma- og allergireaksjoner. Barn er ekstra følsomme fordi kroppen og immunforsvaret ikke er ferdig utviklet.
Møbeltrekk, gardiner, tepper, klær som henger i åpne skap, sengetøy, puter og kosedyr til barn; alt som har mer eller mindre lodne overflater tiltrekker seg støv og tar vare på det - helt til det kommer i bevegelse. Da løsner støvet og spres ut i luften, og påvirker innemiljøet.
Mengden av disse overflatene og hvor lodne de er (for eksempel lengden på fibrene som stikker ut av teppet eller trekket på sofaen) er avgjørende for hvor mye støv som samles opp og blir en del av inneluften.
Det du velger å ta med inn i boligen, hva slags innredningsløsninger du velger og måten du oppbevarer ting og tang på har stor betydning for inneklimaet, forurensning, støv og helsen til alle som oppholder seg her.
Effektiv rengjøring og fjerning av støv
En god måte å fjerne støv på - uten å spre støvet ut samtidig - er å tørke over flatene med tørr eller litt fuktig mikrofiberklut eller mopp. Mikrofiberen vil trekke til seg støv og holde støvet fast mellom de små fibrene.
En tørr eller lett fuktig mikrofiberklut eller mopp er en effektiv og enkel måte å gjøre rent de fleste overflatematerialer på, også gulv. Det er som regel ikke behov for å bruke vann, men hvis flekken ikke løsner ved tørrmopping kan du ha litt rent vann på flekken, vente noen minutter og så moppe over.
Få flere rengjøringstips og råd om hvordan du effektivt fjerner støv.
Hva er støv og hvor kommer det fra?
Støvet inne i boligen består av utallige små partikler som kommer fra mange forskjellige kilder, som blant annet:
- Tekstiler; klær, møbeltrekk, gardiner og tepper
- Slitasje på overflater; maling, lakk, treverk og plast
- Byggeprosessen; isolasjonsmaterialer og pussing av sparkel
- Mennesker og dyr; døde hudceller, hår, pels og allergener
- Utemiljøet; sand, jord, pollen og fra veitrafikk, skipstrafikk og industri
- Midd og bakterier
Det er størrelsen og tyngden på støvpartiklene som avgjør hvordan de opptrer innendørs. Større og tyngre partikler faller raskt ned og legger seg på flater. Mellomstore partikler svever lengre i luften og faller saktere ned. De minste støvpartiklene svever i luften nesten hele tiden og er i luften vi puster inn.
Støv og helse
Størrelsen på støvpartiklene, og hvilke andre stoffer som har festet seg til overflaten på støvet, har betydning for hvordan helsen vår påvirkes når vi får det på huden eller inn i kroppen.
Alle typer støvpartikler kan binde til seg stoffer i luften. Når støv som inneholder allergener eller ulike kjemiske stoffer legger seg på huden kan det oppstå allergiske reaksjoner eller utslett/eksem.
Vanligvis tåler vi å puste inn en del støv og partikler uten å bli alvorlig syke. Noen er ekstra overfølsomme slik at kroppen reagerer raskere og mer alvorlig enn normalt, for eksempel med astma og allergireaksjoner i luftveiene.
Barn er ekstra følsomme for ulike påvirkninger fordi kroppen og immunforsvaret ikke er ferdig utviklet. Barn som er disponert for å utvikle overfølsomhetssykdommer har høyere risiko for å utvikle astma og allergi når de utsettes for mye støv og allergener. Støvete omgivelser og dårlig innemiljø øker risikoen for at barn med astma vil kunne få et astmaanfall.
Når det snakkes om støvallergi, er det som regel midden man faktisk reagerer på. Termene støvallergi og middallergi brukes om hverandre.
Eksempler på kilder som avgir sterkt sensibiliserende allergener er dyr, midd og flere plantetyper som avgir pollen.
Her finner du mer informasjon om forskjellige allergier.
Hvis støvpartiklene bærer med seg flere kjemiske stoffer på overflaten kan disse stoffene i seg selv eller i en kombinasjon ha negativ påvirkning på helsen vår.
Hva skjer når vi puster inn støv?
De største støvpartiklene vil vanligvis fanges opp av flimmerhår og slimhinner i nesen og svelg.
De mellomstore partiklene vil også delvis stoppes av flimmerhår og slimhinner i nese og svelg, men kan følge med ned i øvre deler av lungene. Disse kan irritere slimhinnene i nesen og svelget og sette i gang betennelsesreaksjoner som astma og allergier.
De minste partiklene følger luftstrømmen helt ned i lungene og kan nå helt ut til de delene av lungene hvor gassutvekslingen skjer (lungeblærene). Partiklene kan sette i gang forsvarsmekanismer i lungene i form av betennelsesreaksjoner.
Når du er i fysisk aktivitet puster du inn mye mer luft enn når du sitter stille. Hvis det er mye støv og partikler i luften vil det føre til at du får i deg mer av den forurensningen som eventuelt følger med. Siden barn ofte er mer aktive enn voksne er de også mer utsatt for å få i seg forurensning gjennom pusten.
Kjemiske bombefly
Vi vet at mange kjemiske forurensningsstoffer virker negativt på helsen. De kjemiske stoffene kan komme fra forbrenningsprosesser som utendørs veitrafikk og industri, vedfyring, matlaging, brenning av stearinlys og avgassing fra ulike bygningsmaterialer og interiør.
Mange av disse kjemiske stoffene er så små at de fester seg til overflaten av et støvkorn. Støvkornet kan i seg selv være en partikkel som er harmløs for oss. Når det bærer med seg et helseskadelig kjemisk stoff på overflaten vil imidlertid støvkornet opptre som et kjemisk bombefly på vei inn i kroppen via luften vi puster inn.
Er det farlig?
Les mer om ulike kjemiske stoffer som vi omgir oss med i hverdagen (Miljødirektoratet)