Norge rundt med LHL

I 2012 er Marita Dolmen Lovra gravid med sin andre sønn. Hun har vært tungpustet på slutten av svangerskapet. Legene tror hun har bronkitt og gir henne medisiner for det. De hjelper ikke. Kan det være lungebetennelse? Etter en stund blir det verre og hun blir sendt til sykehuset for røntgen. Det viser seg at lungene er fulle av vann, og hjertet er mye forstørret. Fødselen er igang når Marita blir sendt med ambulansehelikopter rett til Rikshospitalet. Der oppdager de hjertesvikt. Barnet blir tatt med keisersnitt og Marita får hjertestans flere ganger etter fødsel.

– Det var et sjokk å få beskjeden at Marita ble fraktet i luftambulanse da hun skulle føde. Både mamma og pappa var og veldig syke da. Mamma med lungekreft og pappa med hjertesvikt, forteller Veronica Dolmen Karlsen.

Tøff familiehistorie

Hun kjører i full fart til Rikshospitalet fra Asker, hvor hun bor.

– Det var bare lykke at jeg var i nærheten. Jeg kunne være med henne nesten hver dag. Jeg har og to barn, men de skjønte at jeg måtte være hos tante. Hjertesvikten førte til at hun trengte nytt hjerte. Og kun 4 måneder etter fødselen ble hun hjertetransplantert. Det har vært veldig fint å kunne være i nærheten. Marita bor i Erfjord, mellom Sauda og Stavanger. Mannen hennes kjørte mye over fjellet med barna. Og mamma, som var svært syk med lungekreft, bodde på sykehuset og passet babyen til Marita da hun lå og var så syk. Mamma kjempet den ekstra kampen for å hjelpe Marita, mens hun var koblet til slanger og ikke kunne ta vare på babyen sin. De har hatt noen vanskelige år, men jeg er utrolig imponert over hvordan de har taklet det, sier Veronica. Søstrene mistet foreldrene med noen måneders mellomrom. Moren til lungekreft, og pappaen med hjertesvikt.

– Først ble pappa syk med hjertesvikt. Han visste ikke at han hadde det før han var godt oppi åra. Han fikk hjerteinfarkt rett over 40 år. Han ble ikke utredet før han var så dårlig at han holdt på å dø. Da fant de ut at det var hjertesvikt. De visste ikke da at det var arvelig. Så søsteren min og jeg visste ikke at dette var noe vi kunne få. Pappa var hjertesyk på samme tid som Marita fikk sin andre hjertetransplantasjon. Han var for dårlig til å få nytt hjerte og døde for 5 år siden. Mamma døde i august og pappa i januar, forteller Veronica.

Nytt hjerte for andre gang

Marita levde greit med det nye hjertet i noen år, men etterhvert begynte det å bli verre. Kroppen støtte hjertet fra seg og kapasiteten ble stadig dårligere.

Etter tre år hvor hun stort sett oppholdt seg på Rikshospitalet, ble det bestemt at hun måtte transplanteres på nytt. Da var det godt å ha storesøsteren i nærheten.

– I alle disse årene hvor jeg har vært inn og ut av sykehuset, og hvor jeg i perioder har bodd der, så har støtten fra søsteren min betydd ufattelig mye. Når jeg bodde borte fra ungene og mannen min, var det helt fantastisk å ha henne der!

Hun har vært der gjennom tykt og tynt!

De gangene jeg fikk litt fri, men ikke kunne reise hjem, kom hun og hentet meg. Da kjørte vi hjem til henne, eller vi gikk ut og spiste god mat. Støtten fra søsteren min har vært helt uvurderlig. Jeg kan ikke takke henne nok for alt hun har gjort! Sier Marita.

Les mer om LHL Transplantert

Dedikerer diktbok til LHL

Da korona kom i mars i fjor, fikk Veronica en ide. For med sin egen familiehistorie med sykdom i bagasjen så ble diktboken ”Sammen” til.

– Jeg tenkte på alle som var syke fra før, på alle som er syke hver dag og som ikke får så mye oppmerksomhet. Derfor ønsket jeg å skrive en diktbok og gi litt oppmerksomhet til dem. Og jeg ønsket å dedikere den til ulike organisasjoner som jobber med dette hver dag, deriblant LHL.

Målet mitt er at flere mennesker skal bli oppmerksomme på LHL, og den fantastiske jobben dere gjør.

Støtter LHL

Marita har hatt et langt forhold til LHL.

– Mitt forhold til LHL startet etter jeg ble hjertesyk for første gang. Jeg har siden den gang støttet organisasjonen. LHL gjør en veldig god jobb. De er inkluderende og flinke til å lage engasjement. Jeg har flere venner som er aktive medlemmer som reiser på turer, spiser middager og er på møter, når det ikke er korona, vel og merke. De skryter veldig av arbeidet LHL gjør, og jeg støtter meg bak det. Jeg mener det er viktig å være medlem nettopp for å møte andre i samme situasjon, dele erfaringer å se at det er flere der ute som har det som deg. 

Ikke alle har et nettverk rundt seg, og da kan det å være medlem i LHL være redningen.

Her kan du treffe andre inkluderende og sosiale folk i alle aldre som alle har sine begrensninger. Ved å være medlem støtter man LHL sitt arbeid og innsats til å fortsette, sier Marita. 

Veronica er enig:

Arbeidet LHL gjør er helt fantastisk!

– En organisasjon som hjelper og støtter folk og som bidrar med så mye kompetanse og kunnskap. De som ble transplantert samtidig som Marita har mye kontakt. De støtter hverandre. Det er rørende. Jeg tror ingen andre kan skjønne det utenom de som har gått gjennom det selv. Derfor er interessegruppene til LHL så viktige. Marita ble og veldig godt ivaretatt på Rikshospitalet. Det er en trygghet for pårørende også. Og så er det så viktig med organisasjoner som LHL som er der for dem. Det er ikke lett å stå alene oppi alvorlig sykdom hvis du ikke vet hvem du skal spørre.

LHL bidrar med trygg informasjon. Det er utrolig viktig. Særlig for de som går syke hjemme.

Hjertetransplantert i 2011 – sykler Birken for fjerde gang

Stolt søster

Hun er stolt og imponert over Marita.

– Jeg beundrer styrken hun har hatt. Marita er utrolig sterk og helt fantastisk. Hun er en gledesspreder for alle rundt seg. Hun ble syk i 2012. Nå er hun 33. Hun har gjort alt for å komme seg gjennom dette. Og hun har aldri klaget!

– Livet mitt i dag er veldig bra. Jeg lever et tilnærmet normalt liv hvor jeg nyter hver dag. Tidligere jobbet jeg som nattevakt i hjemmesykepleien, men etter ett års tid kjente jeg at det rett og slett ble litt for slitsomt for helsa. Derfor sluttet jeg, og angrer ikke på det. Jobben er ikke alt her i livet, og jeg har mye å være opptatt av selv om jeg ikke går på jobb. Vi bor på gård, og med to gutter og en mann i Nordsjøen har jeg nok å henge fingrene i. Jeg er evig takknemlig for muligheten jeg har fått til å leve livet mitt å se ungene vokse opp. Livet mitt er en gave, og den gaven skal jeg nyte hver dag!