Norge rundt med LHL

Etter å ha vært veldig syk lenge, ble jeg lungetransplantert høsten 2019. Etter operasjonen tenkte jeg at jeg skulle «slippe fri» på våren. Men jeg slapp aldri fri - for covid kom og den første tiden før vaksinene kom var det kjempestrengt. De transplanterte ble rådet til å være veldig forsiktige og samtidig skulle jeg trene. Så jeg lette litt rundt, og da fant jeg Hjertekampen. 

Siri har alltid trent. Hun er gammel svømmer, men har de siste 20 årene undervist i yoga, mindfullness og stressreduksjon.

Jeg har alltid måttet trene styrke. Når man har så dårlig helse så trenger man å være sterk. Jeg begynte nok under nivå 1. Jeg har ikke vært strukturert i forhold til å følge  8-ukers programmene, men jeg har brukt  de for å ha noen å trene med og bli inspirert av. Jeg har brukt Hjertekampen jevnt og bruker den fortsatt. Noen syns det er vanskelig å trene alene, men jeg syns det blir enklere når man slipper å finne på øvelsene selv. 

Blitt instruktør 

Siri underviser også eldre på et eldresenter i regi av LHL. Og hun har nettopp vært på kurs med LHL og har nylig blitt instruktør for LHL sitt "Fysisk nivå 2".

Så det skal jeg komme igang med etterhvert. Jeg underviser også en yogaklasse med fokus på avspenning og stressregulering for de med helsemessige utfordringer.  Så jeg trener på mange nivåer med forskjellig type folk.

Mine treningsvaner

Jeg har hund og går i hvert fall 5 km hver dag, en lang tur og noen korte. Jeg trener fast 4–5 ganger i uka.

Det å holde seg i form er kjempeviktig.

Når du er transplantert går du på endel medisin. Alle transplanterte må bruke immundempende medisiner hele livet. Disse er giftige for nyrene og i etterkant av transplantasjonen har jeg fått alvorlig kronisk nyresvikt. De immundempende medisinene og de jeg må ta for nyresvikten hjelper ikke akkurat på å vedlikeholde muskelmassen. Kortison må jeg gå på hele livet, og det kan jeg bli benskjør av.

Så jeg tenker at treningen er medisinen som skal til for å demme opp for bivirkningene av de andre medisinene som holder meg i live.

Men jeg liker å trene og å føle meg sterk og tenker at det er verdt det med tanke på alt jeg har fått og får som følge av det.

Ville gi noe tilbake  

Siris engasjement i LHL kom under pandemien.   

Jeg var deleier i et yogasenter i Trondheim helt til i fjor. Jeg hadde vært syk lenge og hadde i mange år tenkt at jeg skulle selge meg ut. Så kom pandemien og da måtte vi sørge for at yogasenteret overlevde. Noe det gjorde. Men jeg kom meg ikke inn for å undervise. Så jeg prøvde å vri hodet mitt rundt for å se hva jeg kunne finne på. Hvem kunne trenge noe og som var trygt å gjøre for meg? Da tenkte jeg på LHL. Det handler vel om å gi noe tilbake.

Du får et annet perspektiv på ting når du er så syk at du må ha nye organer for å overleve.

Så jeg meldte meg frivillig og spurte om de hadde bruk for meg. De spurte  om jeg kunne undervise eldre. Jeg hadde ikke undervist eldre før bortsett fra senioryoga, men disse var på eldresenter og dermed mer hjelpetrengende, men jeg tenkte som Pippi: at det har jeg ikke gjort, så det kan jeg sikkert.

Jeg syns det er veldig bra det LHL gjør. Jeg var på kurs nylig og det var mange forskjellige folk og pårørende som deltok. Jeg tror at folk liker å hjelpe til. Det var spredd aldersmessig også.

Les om interessegruppen LHL Transplantert

Det er fint at det finnes muligheter for det, at det er lavterskel og ikke så dyrt. Så møtes man i et fellesskap og har det sosialt etterpå. For noen er treningen det eneste sosiale møtepunktet de har i løpet av uka. Hvis man liker å være med folk så er det lurt å investere i sånne ting.

Det gir begge veier. Jeg gir til noen fordi jeg underviser, men jeg får også noe tilbake, sier Siri.