Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Behandler og pasient
Foto: Shutterstock

6 av 10 slagrammede får ikke anbefalt oppfølging: - Uakseptabelt og uansvarlig

Kun fire av ti (40,5 prosent) får anbefalt oppfølging etter hjerneslag, avdekket NRK Dagsrevyen i kveld. - Det er både uakseptabelt og uansvarlig, sier generalsekretær i LHL Hjerneslag, Tommy Skar.

PRESSEMELDING

LHL Hjerneslag har i flere år overfor Helse- og omsorgsdepartementet og partiene i Stortingets helse- og omsorgskomité påpekt at mangelfull oppfølging av slagrammede er virkeligheten, og bedt om tiltak.

Bernt Indredavik, faglig leder Norsk hjerneslagregister Foto: Skjermbilde NRK Dagsrevyen 21Bernt Indredavik, faglig leder Norsk hjerneslagregister Foto: Skjermbilde NRK Dagsrevyen 21

Se innslaget på NRK Dagsrevyen 21 her

1. oktober kom årsrapport 2019 fra Norsk Hjerneslagregister (NHR) som bekrefter vårt bilde av situasjonen. Dessverre dokumenterer den at det er verre enn fryktet, kommenterer Skar.

Hovedanbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag er en poliklinisk kontroll i spesialisttjenesten én til tre måneder etter slaget. Det er viktig at kontrollen har en tverrfaglig tilnærming og gjennomføres av helsepersonell med spesialkompetanse på hjerneslag, og omfatter årsaker til og alvorlighetsgraden av hjerneslaget, forebyggende behandling, rehabilitering og plan videre. I pakkeforløp hjerneslag er det en målsetting om at 80 prosent av pasientene skal ha utført en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten ifølge sjekklisten fra retningslinjen innen tre måneder etter slaget.

Remi Drageset, LHL Hjerneslag Ung Østfold. Foto: Skjermbilde NRK Dagsrevyen 21Remi Drageset, LHL Hjerneslag Ung Østfold. Foto: Skjermbilde NRK Dagsrevyen 21

Ny statistikk fra NHR viser at for pasienter der det er innhentet status ved tre måneder, hadde i 2019 kun 40,5 prosent av pasientene vært til legekontroll i spesialisthelsetjenesten (sykehus). 31,8 prosent av pasientene hadde vært til kontroll i primærhelsetjenesten, mens totalt hadde 73 prosent vært til legekontroll innen tre måneder. "Resultatet viser at anbefalingene i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og måltallet (80 %) i Pakkeforløp hjerneslag ikke er oppfylt", skriver NHR.

Når vi i samme årsrapport fra NHR også kan lese at hver fjerde slagrammede ikke får dekket sitt behov for trening, og at tidligere hjerneslag er en risikofaktor for nye slag, så viser det hvor viktig etterkontrollen er. Da er det både uakseptabelt og uansvarlig at ikke flere får den, sier Skar.

Flere har pekt på at dagens finansiering av etterkontrollen er en sterk medvirkende årsak til at det store flertallet av slagrammede ikke får det tilbudet de bør få. En av landets fremste eksperter på området, Bent Indredavik, som er professor, overlege og faglig leder ved Norsk Hjerneslagregister, uttalte følgende i SlagNytt nr. 1 2020: "Å få etablert et slikt finansieringsgrunnlag er derfor en helt nødvendig forutsetning for å få etablert tverrfaglige etterkontroller ved hjerneslag som et landsdekkende tilbud. Dette må prioriteres høyt med sikte på å få en kode i det innsatsstyrte finansieringssystemet etablert fra 1. januar 2021".

LHL Hjerneslag mener at det haster med å endre finansieringsordningen, og har sendt brev til Stortingets helse- og omsorgskomité om dette.

Vi kan ikke vente på en ny årsrapport som forteller at nesten 60 prosent av landets slagrammede ikke får den oppfølgingen de bør ha, sier Skar, og krever umiddelbar handling fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen
  • Rammer hvert år ca. 12 000 personer i alle aldre
  • 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn
  • Gjennomsnittsalder for kvinner er 76 år og for menn 72 år
  • Ca. 85 prosent av hjerneslagene er infarkt (blodpropp) og ca. 15 prosent er blødning
  • Vanlig årsak til død og hyppig årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg
  • Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer, tidligere hjerneslag, røyking og diabetes er viktige risikofaktorer
  • Sunn livsstil - med sunt kosthold, mosjon, røykestopp, vektkontroll og moderat alkoholforbruk - og behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer og diabetes, kan redusere risikoen for hjerneslag

 

Kilder

For behov for mer fakta, eventuelt tolkning av resultater, kontakt generalsekretær Tommy Skar, mobil 905 06 449,