Aktørforventninger og politikerløsninger på rehabilitering

Behovet for en tydelig nasjonal satsing på rehabiliteringsområdet er åpenbar og svært godt dokumentert. Vi sløser bort ressurser og helse ved å fortsette slik vi gjør nå. Våre politiske ledere er godt kjent med situasjonen. Jeg forventer derfor at helseminister Kjerkol, med støtte fra et samlet storting, iverksetter en tydelig satsing og gjennomfører en nasjonal reform på feltet.

I LHL forventer vi at flere tiår med løfter, om at alle som har behov for rehabilitering skal få det, nå innfris. Vi er svært langt unna det målet. Rehabiliteringsområdet trenger en reform hva angår struktur, klare kriterier og organisering. Derfor kan det være en god ide å nedsette en ekspertgruppe. I tillegg må det brukes penger. Rehabilitering er viktig, og rehabilitering må anerkjennes som en likeverdig del av den offentlige helsetjenesten.

Jeg håper og forventer at politikerne tar ballen nå og at vi kan få et virkelig løft for rehabiliteringsfeltet til beste for pasientene og samfunnet. Det er viktig med et langsiktig perspektiv – lengre enn valgperioder. Derfor mener jeg at å starte med en ekspertgruppe er et veldig godt forslag. Et område jeg vil løfte frem er bedre data om rehabiliteringsforløp, både hvilket rehabiliteringstilbud pasientene får – hvor og når – og hvordan det går over tid.

Jeg oppfatter at det er bred enighet om at rehabiliteringsfeltet må prioriteres, men at politikerne ikke vet hva de konkret skal gjøre for å bedre situasjonen. Jeg forventer at de tar kontakt og involverer oss som kjenner rehabiliteringsfeltet i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Aktørnettverket for rehabilitering sitter med kunnskap og erfaring på området og vet hvor skoen trykker. På tide å gå fra ord til handling!

Norsk Ergoterapeutforbund forventer nå en kraftig styrking av rehabiliteringstjenestene fordi det haster med mer bærekraftige helsetjenester. Flest mulig må få hjelp til å leve og mestre eget hverdagsliv. Grunnbemanningen i rehabiliteringstjenestene må økes med flere ergo- og fysioterapeuter, slik at innbyggerne får rehabilitering til rett tid. Politikerne må også sikre at de 43 kommunene uten ergoterapeut får på plass denne kjernekompetansen. Alle må ha tilgang på ergoterapeut, uansett bosted.

Vi mangler en samlet strategi for hvordan vi skal bruke ressursene til beste for pasientene, og derfor må vi få en rehabiliteringsreform. Den må føre til en modell som er tydeligere enn i dag, som bidrar til sømløs rehabilitering uansett hvor man bor, og hvor koordinert innsats med tydelige tverrfaglighet, er målet. Vi trenger også bedre styringsdata og å styrke finansieringen av rehabiliteringsforskning. En av utfordringene vi står foran, er mangel på helsepersonell. Da kan satsing på helseteknologi, være et bidrag. Videre må vi se på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi har en god rehabilitering over hele landet. Derfor vil vi styrke kommunalt arbeidsrettet rehabilitering- og habiliteringstilbud, med et særlig fokus på hverdagsrehabilitering. Rehabiliteringsfeltet må også utvikles med tydeligere organisering og ledelse – et arbeid som må gjøres i samarbeid med ideelle organisasjoner som jobber innenfor feltet. Det å være tydelig på at rehabilitering må startes umiddelbart etter en hendelse må legges til grunn i utviklingen.
Foto: Arbeiderpartiet

Det er et stadig økende behov for rehabiliteringstjenester i Norge. Vi er avhengig av å styrke tjenestene for å sørge for å få flest mulig tilbake til hverdagen og inn i jobb igjen. Her har vi politikere en viktig jobb å gjøre, og en rehabiliteringsreform kan være løsningen på utfordringene vi står overfor. Det er nødvendig med bedre samhandling mellom bruker og pasienttilbud, i tillegg til at rehabilitering må integreres som en del av pasientforløpet.
Foto: Frp

Høyre vil styrke rehabiliterings- og habiliteringstilbudet. Det er viktig for at folk kan mestre sitt eget liv. I regjering tok Høyre flere grep for å løfte feltet. Vi fikk på plass en egen opptrappingsplan, innførte fritt rehabiliteringsvalg og stilte krav om at alle kommuner skal ha ergoterapeut og psykolog. Høyre vil bygge videre på dette arbeidet, men også se nærmere på hvordan tilbudet kan styrkes basert på evalueringen av opptrappingsplanen som kom i fjor. Den viser at det fortsatt er utfordringer, og det må vi ta på alvor.

For KrF er det viktig å se hele menneske, slik at man tenker bredt og omfattende om rehabiliteringsløpet. For eksempel må det legges bedre til rette for logoped og motorisk trening. Vi vil ha tverrfaglige team på rehabilitering i alle deler av slagforløpet, slik at pasientene får individuelt tilpasset oppfølging.

Når sykehusene skriver ut tidligere og tidligere må vi sikre at det står gode tjenester klare til å overta etter utskrivelse. Rødt vil bygge ut og styrke habilitering- og rehabiliteringsinstitusjoner, slik at kronisk syke, ulykkesrammede og personer med sammensatte diagnoser ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommune. Mye rehabilitering kan gjøres i pasientens eget miljø, men kampen om ressursene er hard i kommunehelsetjenesten. Vi vil sikre ressurser og personell for hverdagsrehabilitering i kommunehelsetjenesten.

God og helhetlig rehabilitering, i hele landet, er avgjørende for å sikre gode liv for svært mange. Derfor foreslo SV i 2021 – og vil foreslå igjen - å sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge ulikhetene i rehabiliteringstilbudet i kommuner og spesialisthelsetjenesten, og komme med konkrete forslag til hvordan man kan levere gode rehabiliteringstilbud. Vi foreslår også hvert år en kraftig styrking av kommuneøkonomien, noe vi ser er helt nødvendig for å styrke rehabiliteringstilbudet.