Hjerneinfarkt skyldes vanligvis at en blodåre som fører blod til hjernen tilstoppes.
Ofte skyldes dette blodpropp fra hjertet eller i en av de store årene på halsen.
Atrieflimmer og hjerneslag
Den store oppmerksomheten rundt atrieflimmer skyldes ikke så mye tilstanden i seg selv, men mer de alvorlige komplikasjonene som kan forekomme som en følge av flimmer. Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, og mange går rundt med atrieflimmer uten å vite om det.
Hva er atrieflimmer?
Atrieflimmer er en forstyrrelse av den normale hjerterytmen, som skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre (atriene).
Hvem får atrieflimmer?
Forekomst av atrieflimmer øker sterkt med økende alder, og er relativt sjelden forekommende før 60 års alder. En av seks menn og en av ti kvinner i alderen 65 år og eldre har flimmer. Noen har arvelig tendens til atrieflimmer og kan få hjerterytmeforstyrrelsen i yngre alder. Mange sykdommer kan disponere for å utvikle flimmer. Vanligste årsak er høyt blodtrykk. I tillegg er kransarteriesykdom (angina pectoris eller hjerteinfarkt), hjerteklaffefeil eller hjertemuskelsykdom hyppig ledsaget av atrieflimmer.
Kroniske tilstander som diabetes og lungesykdommer øker risikoen for flimmer. Likeledes kan akutte tilstander som alvorlige infeksjoner og blodpropper i lungene utløse atrieflimmer. Forbigående flimmer etter større operasjoner er vanlig forekommende. Helgefyll kan utløse flimmer, og også jevnt høyt alkoholkonsum gir klart økt risiko. Overvekt og søvnapne er andre tilstander som disponerer for atrieflimmer.
Hvordan oppdages atrieflimmer?
Relativt mange kan ha atrieflimmer uten å merke det, eller merke det av og til uten av det er direkte plagsomt. Særlig gjelder dette eldre. Mange yngre kan ha flimmer og oppleve det som plagsomt, men uten at det er farlig. For noen av disse kan plagene være så ille at de må ha behandling.
Når er atrieflimmer farlig?
Når hjertets forkamre trekker seg sammen uregelmessig oppstår «bakevjer» i forkamrene hvor blodet har lettere for å klumpe seg (koagulere). Når en slik blodpropp løsner og føres med blodstrømmen til hjernen kan relativt store årer i hjernen akutt tilstoppes når proppen setter seg fast. Dette utløser et akutt hjerneinfarkt (område med manglende blodtilførsel), og man får et alvorlig hjerneslag som følge. Rask og/eller langvarig atrieflimmer øker også risikoen for å utvikle hjertesvikt, som er en alvorlig tilstand med nedsatt pumpeeffekt av hjertet.
Hva er de vanligste symptomene på atrieflimmer?
- Pulsen kjennes uregelmessig
- Hjertebank
- Brystsmerter
- Pustevansker
- Svimmelhet
- Utmattelse
Hvordan diagnostisere atrieflimmer?
Opplever du uregelmessig puls, eller har andre symptomer på atrieflimmer, bør du ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen kan oppdage flimmer ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi). Ny teknologi og da særlig lengrevarende registreringer (dager/uker) av hjerterytmen gir større muligheter for å oppdage flimmer. Særlig gjelder dette når man bare har anfallsvis forekomst av atrieflimmer (såkalt paroksystisk atrieflimmer).
Er ytterligere undersøkelser av hjertet nødvendig når atrieflimmer oppdages?
Alle som får påvist atrieflimmer må undersøkes videre med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Denne undersøkelsen avdekker ofte hvorfor man har utviklet flimmer, og samtidig klarlegges muligheter for hvilke behandlinger som kan bli aktuelle. Undersøkelsen utføres hos hjertespesialist.
Hvordan behandle atrieflimmer?
Ved nyoppstått atrieflimmer vil det ofte være aktuelt å prøve å gjenopprette normal hjerterytme ved å gi et strømstøt i lett narkose (elektrokonvertere). Ellers er medikamentell behandling (frekvensreduserende behandling) den vanligste behandlingen av flimmer. Mange lever godt med denne behandlingen. Den viktigste behandlingen ved atrieflimmer er blodfortynnende behandling (antikoagulasjon), som i vesentlig grad reduserer risikoen for å pådra seg hjerneslag. Har man ubehag på grunn av flimmer og medisiner ikke gir god nok effekt, så kan det være aktuelt med ablasjonsbehandling (radiofrekvensablasjon). Behandlingen går ut på at man oppsøker forskjellige områder i hjertets forkamre hvor man «svir av» de områdene i forkamrene hvor de unormale impulsene til hjerteslagene oppstår.
Kan atrieflimmer forebygges?
Effektiv behandling av høyt blodtrykk er svært vesentlig. En sunn livsstil reduserer risikoen mot å utvikle atrieflimmer. I praksis innebærer dette et sunt kosthold, regelmessig mosjon, moderat alkoholforbruk og ikke for mye stress.
Kan hard fysisk trening gi atrieflimmer?
For folk flest er regelmessig mosjon forebyggende mot å utvikle atrieflimmer. Når man hører at toppidrettsutøvere har fått flimmer viser undersøkelser at dette gjelder de som har trent veldig mye kondisjonstrening gjennom mange år. Mekanismen bak dette tror man er at treningen fører til økt arrvevdannelse (fibrose) i hjertemuskelen. Dette går ikke alltid helt tilbake til normalen når man reduserer treningen.
Les mer om symptomer på atrieflimmer og hjerteflimmer, årsak, behandling og forebygging
Kilder
- lhl.no: Hjerteflimmer