Et kappløp mot tiden – diagnostikk av hjerneslag utenfor sykehuset
Når tiden er knapp og minutter til behandling er avgjørende for pasientens prognose, må vi bringe sykehuset og livreddende behandling ut til pasientene – og ikke vente til de er inne på sykehuset. Å finne løsninger på dette er Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktigste oppgave.
Hjerneslag rammer 15.000 nordmenn hvert år, og er en viktig årsak til død og invaliditet i Norge. Dette er kanskje den største akuttmedisinske utfordringen vi har her i landet. Behandlingen finnes, men når frem til altfor få.
Tidlig behandling kan bringe pasienten tilbake til et normalt liv
Symptomene som oppstår ved et hjerneslag er direkte resultat av at celler i hjernen skades. Skadde celler kan ikke sende signaler til den aktiviteten de styrer, og da svikter denne funksjonen. Bevegelse av armen for eksempel, sitter lokalisert i midtre del av hjernebarken. Er det en blodpropp eller en blødning i dette området, vil ikke pasienten kunne bevege på armen som normalt.
Får man hjerneslag teller hvert sekund. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Behandling av hjerneslag gjenoppretter blodstrøm i blodåren. Er det en blodpropp som stenger for må den løses opp eller fjernes og er det en åre som blør, må blødningen stoppes. Kort tid til oppstart av behandling, er en avgjørende for et godt resultat. Og for et liv uten varige skader.
Livsviktig å vite om det er en blodpropp eller blødning
For at man skal kunne starte riktig behandling, må man vite om hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Behandlingen av blodpropp kan ta livet av de med blødning, så vi må vite årsaken. Dette finner vi ut ved hjelp av en røntgenundersøkelse i en MR- eller CT-maskin. Har vi slike bilder, kan vi bestemme oss for behandling og hvilket sykehus pasienten skal transporteres til.
Maren Ranhoff Hov (bildet) jobber for raskere behandling av hjerneslag. Foto: Benjamin Ward
I dag er MR- og CT-maskiner kun tilgjengelig på sykehus. Det betyr at pasienter som er rammet av hjerneslag må transporteres før de kan få behandling. Slik transport kan i mange tilfeller ta lang tid og underveis vil mange hjerneceller skades og dø.
Forskningen er finansiert av pengegaver fra private og bedrifter
Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å gi pasienter som rammes av akutt hjerneslag mulighet til å få behandlingen tidsnok. Gjennom vår forskning på diagnostikk av hjerneslag utenfor sykehus har vi bygget en ambulanse med en CT-maskin. Ambulansen er bemannet av lege fra luftambulansetjenesten, sykepleier og paramedic. De gjør de samme undersøkelsene som blir gjort på sykehuset, og forskningen sammenligner om de er like gode på å stille riktig diagnose som legen inne på sykehuset. Forskningsprosjektet er gjennomført i samarbeid med Sykehuset i Østfold og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og ambulansen rykker ut til pasienter i Østfold som tar kontakt med alarmsentralen 113.
Med denne ambulansen kan man ta bilder av hjernen allerede ute hos pasientene, og raskt finne riktig diagnose – før transport inn til sykehus. Ved å flytte CT-maskinen ut i ambulansen gir vi muligheten for å spare mye verdifull tid, i kappløpet mot klokken.
Nå ønsker å ta dette videre ved å starte forskning på behandling. Vi ønsker samtidig å utvikle en CT-maskin for luftambulansetjenesten. Målet vårt er å nå ut til flere pasienter, enda raskere.
Teksten er skrevet av Maren Ranhoff Hov, lege og doktorgradsstipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse.