Godt arbeidsliv kan forebygge hjerneslag

Ifølge studien, der forskerne har analysert data fra 14 vitenskapelige studier med over 600 000 deltakere fra Europa, USA og Australia, kunne de se en tydelig kobling mellom lange arbeidsdager og hjerneslag.

De som jobbet i mer enn 55 timer per uke, hadde hele 33 prosent høyere risiko for slag enn de som hadde en normal arbeidsuke på 35 til 40 timer.

Selv om forskerne ikke har et entydig svar på hvorfor det er slik, peker de svenske medforfatterne av studien i intervju med SVT Nyheter på at personer med lang arbeidstid også har mye stress. Stresshormoner som frigis, øker risikoen for åreforkalkning og blodpropp, som kan føre til slag.

Folk opplever at stresset på jobben øker

Stillesitting er en annen faktor som kan trekkes inn. En av forskerne påpeker at ny kunnskap viser at det ikke holder å være fysisk aktiv utenfor jobben om man ikke også unngår lange perioder med stillesitting i arbeidstiden.

Forskerne påpeker at det trolig tar lang tid før risikoen for hjerneslag øker hos de som arbeider mye. Dessuten er det et begrenset hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som jobber mer enn 55 timer per uke i et land som Norge med en gjennomsnittlig arbeidstid på ca. 38 timer.

Når vi imidlertid vet – dokumentert i flere år av LO og gjennom Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) arbeidslivsbarometer – at folk opplever at både tidspresset og stresset på jobben øker, er det grunn til å ta funnene og forskernes kommentarer på alvor.

Over 20 % med hjerneslag er i yrkesaktiv alder

En rapport fra European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, som er et EU-organ som samler inn og bearbeider informasjon om arbeidslivet, påpekte noe av det samme i fjor: Høy intensitet, stramme tidsfrister, vold og trakassering er noen av årsakene til at arbeidstakere i Europa føler seg stresset. 25 prosent svarte også at arbeidet har en negativ påvirkning på helsa.

Om lag 16 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Selv om det er mange eldre som får slag, er likevel over 20 prosent av de som rammes under 65 år og dermed i yrkesaktiv alder.

Én av disse er Charlotte Jahren Øverbye (40) fra Sandefjord. Tidligere i år fortalte hun til magasinet KK hvordan hun hadde det før hun fikk hjerneslag i 2009:

Jeg holdt et høyt tempo, i kombinasjonen med å være alenemor, jobben som eiendomsmegler, trening og sosiale aktiviteter. Jeg kan huske en konstant klump i magen.

I ettertid fant hun ut at det var høyt blodtrykk som antakelig var årsaken til slaget. Kombinasjonen arvelig høyt blodtrykk og en stresset livsstil kan forårsake blødninger av den typen som rammet henne.

Samarbeid for å skape godt arbeidsmiljø

Det finnes flere risikofaktorer for hjerneslag: høyt blodtrykk og atrieflimmer er to av dem. Flere av risikofaktorene er knyttet til livsstil og noen av dem påvirkes av stress. Heldigvis er det slik at det er mulig å forebygge og redusere risikoen for slag om man tar risikofaktorene på alvor og gjør noe med dem.

Stress er i utgangspunktet et vidt begrep, og stress kan ha både positive og negative virkninger. I vår sammenheng er det stress som ligger over kroppens toleransegrense dette handler om. Stress som fører til uheldige fysiske eller psykiske belastninger er i strid med Arbeidsmiljøloven.

Stress, fysisk inaktivitet og andre risikofaktorer for sykdommer må tas på alvor. Nøkkelen til å forebygge arbeidsrelatert stress ligger i å involvere arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere og verneapparatet til å samarbeide for å skape et godt arbeidsmiljø, mens politikerne må øke sin oppmerksomhet på hvilken betydning arbeidslivet har for vår helse.

Artikkelen er et noe forkortet innlegg som først ble publisert i bladet Fri Fagbevegelse, 9. september 2015.

Les mer om hjerneslag

Kilder:

Long working hours and risk of coronary heart disease and stroke: a systematic review and meta-analysis of published and unpublished data for 603 838 individuals, The Lancet, 19.08.2015.