Hva kan du forvente av din fastlege?

TEMA: FASTLEGENS ROLLE

Ove Hellvik, leder i LHL Hjerneslag Oslo, deltok i 2019 på LHL Hjerneslags stand på Allmennmedisinsk våruke, hvor mange fastleger var samlet. Hvilket ansvar, spurte en lege da Hellvik ville snakke med vedkommende om fagpersonens oppfølging av slagrammede.

Antall fastlegepraksiser / hjemler er over 4 800 og det lever minst 70 000 personer med følgetilstander etter slag, så det sier seg selv at det er ulik kunnskap og engasjement hos legene, slik det er ulike erfaringer med dem blant slagrammede. Noen deler Hellviks erfaring lik den på Allmennmedisinsk våruke, andre får god hjelp og oppfølging, som Hellvik i sin hverdag har med egen fastlege.

Fastlegens rolle

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag har fastlegen et tydelig ansvar for den slagrammede. Det starter allerede fra symptomene oppstår, dersom det er fastlegen som først kommer i kontakt med pasienten. Da er hovedregelen at fastlegen skal varsle AMK direkte uten forutgående undersøkelser for å spare tid. Etter at den slagrammede er utskrevet fra sykehuset er det fastlegen som har hovedansvaret i oppfølgingen av sekundærforebygging for å hindre nye slag, tilpasninger av medisinlister og i koordinering av eventuell rehabilitering. Der geografiske eller andre særlige forhold gjør tremånederskontrollen i spesialisthelsetjenesten vanskelig, kan etterkontrollen skje hos fastlegen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten via et ambulerende team eller telemedisinsk nettverk. Ved rehabilitering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har fastlegen det medisinskfaglige koordineringsansvaret. Fastlegene bør delta i tverrfaglig samarbeid sammen med andre relevante aktører, både i tverrfaglige team, ansvarsgrupper, møter rundt individuell plan og nettverksmøter med pasient og pårørende. Det er fastlegen – i tillegg til sykehuslegen – som kan henvise til rehabiliteringsinstitusjoner. Og det er fastlegen som følger opp om helsekravene til førerkort er innfridd.

Fastlegen rolle i pakkeforløp

Ifølge seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet er fastlegen en viktig del av pakkeforløp hjerneslag.

– Som en sentral tverrfaglig samarbeidspartner er fastlegen viktig i oppfølging av pasienter med slag, sier Kateraas, og viser til at oppgavene er nærmere beskrevet i pakkeforløpet. Epikrisen er en sammenfatning av informasjon i tilknytning til behandling av pasient som er nødvendig for videre behandling eller oppfølging av pasienten. Som høringsinnspillet fra Legeforeningen påpeker, er det er viktig at fastlegen mottar den enkeltes pasients epikrise ved utskriving fra sykehus, da dette vil være viktig for å sikre forsvarlig helsehjelp videre, påpeker hun.

De færreste fastleger har systemer for å kalle inn pasienter til oppfølgingstime. Pasienten skal få informasjon om å bestille kontroll hos fastlegen. Dersom pasienten ikke er i stand til å bestille time selv, kan pårørende eller annet helsepersonell hjelpe pasienten med dette, er rådet fra direktoratet.

Erfaringer

Ann Bente Bergersen – som selv har hatt hjerneslag - er leder i LHL Ullensaker. Hun får tilbakemeldinger fra slagrammede både i og utenfor egen organisasjon om fastleger. Erfaringene er naturlignok delte.

– Flere føler at fastlegen har liten kunnskap om hjerneslag og om oss som har hatt slag. Og mange føler de heller ikke blir hørt, kanskje spesielt de som har usynlige utfall, sier Bergersen, som mener at det er viktig å ta dette på alvor, slik at man kan få mer lik oppfølging av slagrammede rundt om i landet uavhengig av hvor de bor.

Atle Larsen er jurist og pasientombud i LHL. Han får nesten daglig telefoner fra slagrammede. I slike samtaler kan erfaring med innringerens fastlege bli tema.

Atle Larsen

Pasientombud

41 54 69 63

I tillegg til å være pasientombud i LHL, er Atle Larsen juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter og medlem av Pasientskadenemnda.

Noen har samme lege i kort tid, og opplever derfor manglende kontinuitet som et problem. Andre opplever manglende engasjement fra fastlegen, forteller Larsen, og nevner hjelp til å få støtte fra kommunale ordninger som et eksempel.

Samarbeid med sykehuslegen

Sykehuslege Guri Hagberg, som er overlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling ved Ullevål sykehus og ph.d.-stipendiat ved Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering ved Vestre Viken, Bærum sykehus, har erfaring med både pasienter med hjerneslag og fastleger. Hun peker på at fastlegen er en helt sentral aktør i et godt forløp etter slag, og bør involveres så tidlig som mulig. 

– Epikrisen, som oppsummerer hva som er gjort og aktuelle funn under innleggelsen på sykehuset, sendes alltid til fastlegen med klar beskjed om hva vi ønsker skal følges opp, opplyser Hagberg, og peker på at spesielt er tett oppfølging av blodtrykk viktig etter et hjerneslag. Her er vi helt avhengige av fastlegen for å komme i mål. Videre er det også fastlegen som kan plukke opp eventuelle "skjulte utfall" og henvise deg videre til riktig sted. Generelt opplever jeg at vi har et godt samarbeid med fastlegene, der kommunikasjon foregår både på telefon og elektronisk, sier sykehuslegen.

Hagberg forteller at hun blir svært glad hvis fastlegen ringer.

Jeg kunne godt tenkt meg at det skjedde oftere. Vi treffer pasienter med hjerneslag hver dag, fastlegen som regel mer sjelden, så det er viktig at vi brukes hvis det er usikkerhet, sier Hagberg.

På samme reise

Eli Ringstad Skeid er fastlege ved Nydalen legesenter i Oslo. Hun er en av mange leger som er opptatt av sin rolle i oppfølgingen av slagrammede. Skeid opplever at kontakten med og oppfølgingen av slagrammede kan deles i to faser.

– Rett etter et hjerneslag er jobben min egentlig enkel, da får jeg en epikrise med en oppskrift jeg skal følge for å hindre nye slag, forteller hun, og nevner blant annet å bidra til kontroll på kolesterol, blodtrykk etc.

Men fastlegen i Oslo følger pasienten videre, og hun er bevisst på at hun kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for den slagrammede.

– Det mer kompliserte, men som også er det mest spennende er å følge pasientene over lang tid. Sammen finner vi frem til en hverdag som de har krefter til og som er meningsfull. Det kan være noen nedturer og oppturer på denne reisen, og da er det mitt mål at pasienten skal føle at de slipper å reise alene, sier Skeid.

Tillit

En annen fastlege, og leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), er Marte Kvittum Tangen. I en gjesteartikkel i denne utgaven av SlagNytt peker fastlegesjefen på hvor viktig det er med tillit mellom lege og pasient.

– Tillit kan ikke overføres eller garanteres for, det er personlig og forpliktende, og må fortjenes. Tillit bygger på kunnskap om hverandre over tid, hvordan problem har blitt håndtert før, forventninger fremover og erfaringer fra tidligere, det handler om å ta ansvar og følge opp. Med tillit kan jeg som fastlege ta bedre beslutninger. Det er også viktig at du som pasient har tillit til at når din lege sier at det ikke er behov for flere prøver eller undersøkelser, så stoler du på det, skriver hun, og fortsetter: Det er viktig at fastlegen som kjenner deg gir informasjon tilpasset deg og din sykdom. Du som pasient skal være med på å ta de riktige beslutningene for deg, ut fra dine preferanser og verdier, og med nok kunnskap til å ta de riktige valgene.

Kan bytte fastlege

Om man ikke er fornøyd med egen fastlege, hva gjør man da? Vi gir ordet igjen til LHLs pasientombud.

– Det mest praktiske er å bytte fastlege. Men der ikke alltid det er praktisk mulig. Etter pasient- og brukerrettighetsloven har en pasient rett til en ny vurdering av en annen fastlege. Dette kan være en løsning for noen, sier Atle Larsen.

Les også Marte Kvittum Tangen gjesteartikkel på side 4-5.