LHL Hjerneslag krever bedre etterkontroll av slagrammede
Årsrapporten til Norsk hjerneslagregister viser at det er en nedgang i andelen rapporterte slagpasienter med oppfølging tre måneder etter slaget ved norske sykehus. Oppfølgingen av slagrammede, inkludert tremånederskontrollen, må bli bedre, krever LHL Hjerneslag. – Både selve oppfølgingen og innholdet i den er viktig for de slagrammede, sier slagsykepleier og helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag, Marita Lysstad Bjerke.
I gjeldende nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefales det at slagpasienter får en poliklinisk etterkontroll i spesialisthelsetjenesten én til tre måneder etter utskrivning.
Andelen oppfølging etter tre måneder som er innrapportert til Norsk Hjerneslagregister for hele landet er på 74,6 prosent for 2016. Det er en nedgang på 4,3 prosentpoeng fra 2015, da tilsvarende andel var 78,9 prosent. Mens Stavanger universitetssjukehus har en andel på 96,2 prosent finner vi hele 17 sykehus under landsgjennomsnittet. Dårligst er Narvik med 13,6 prosent, Molde med 16,4 prosent og Akershus med 21,1 prosent.
Mens det kan vises til svært gode resultater på flere måleindikatorer i årsrapporten fra Norsk Hjerneslagregister, er det bare moderat måloppnåelse på oppfølging tre måneder etter hjerneslaget. Registeret skriver at det finnes mange årsaker til at pasienter ikke blir fulgt opp, men at med et større fokus på oppfølging vil dekningsgraden kunne bedres ved mange sykehus. – Noen sykehus viser at høy måloppnåelse er mulig, og øvrige sykehus bør lære av de som lykkes godt, heter det.
www.norskhjerneslagregister.no
– For mange sykehus er forbedringspotensialet enormt, om vi skal tro disse tallene. Vi vet dessuten for lite om innholdet i oppfølgingen som innrapporteres bortsett fra at skjemaet er utfylt, så vi mener at også betydningen og innholdet i denne kontakten må tydeliggjøres og styrkes, sier Bjerke.
Som bruker- og interesseorganisasjonen for slagrammede og pårørende får LHL Hjerneslag mange henvendelser fra slagrammede og pårørende som ikke får kontroll, eller som opplever at kontrollen er tilfeldig og mangelfull.
– Når vi vet at hjerneslag kan gi alvorlige utfall som man må leve med resten av livet, for eksempel kognitive og psykiske utfordringer, er tremånederskontrollen viktig for den videre rehabiliteringen og oppfølgingen av pasienten. Svikter det her, svikter det også videre. Derfor er ikke vårt krav bare at det gjennomføres en kontroll, men at kontrollen også utføres av helsepersonell med spesialkompetanse på hjerneslag og at den har et definert innhold som er likt for alle. Dessuten må kontakten mellom den som utfører kontrollen og pasientens fastlege være god, påpeker Bjerke.
Bjerke håper at reviderte nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag kan bidra til å styrke etterkontrollen, blant annet ved at slagpoliklinikk som tilbud er beskrevet på en mer detaljert måte, med flere praktiske, konkrete forslag for oppfølging.
– Det er viktig at anbefalingene følges opp, noe som det kan tyde på ikke alltid blir tilstrekkelig gjort i dag, om vi skal lese årsrapporten, kritisk, sier Bjerke.
Hvert år oppsummerer Norsk hjerneslagregister statusen for 11 kvalitetsindikatorer for hjerneslagbehandling ved norske sykehus etter innrapporteringer fra sykehusene selv.
