LHL Hjerneslag krever bedre pårørendestøtte og -oppfølging

Organisasjonen peker på at pårørende bidrar til å holde omsorgs-Norge i gang. Uavhengig av situasjon og diagnose for den man er pårørende til regner Helse- og omsorgsdepartementet med at det utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle, og i all hovedsak familiebaserte omsorgen.

Utfordringen er at mens innsatsen ofte blir både oversett og undervurdert, har mange pårørende behov for mer informasjon, støtte og avlastning for å få hverdagen til å gå rundt, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag.

Hver år rammes rundt 12 000 av hjerneslag og rundt 70 000 lever med gjennomgått slag. Antallet pårørende er atskillig høyere. Med unntak av pårørende til barn under 18 år, som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg, har ingen andre pårørende juridisk omsorgsplikt.

Dersom pårørende til slagrammede, eller andre pårørende, slutter å utføre sitt arbeid, vil det offentlige hjelpeapparatet bryte sammen, advarer Skar.

Forskning viser at en krevende og belastende pårørenderolle går utover de pårørendes jobb, helse og familieliv.

– Når pårørende ber om mer informasjon, støtte og avlastning er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å innfri disse beskjedne kravene, sier Skar.

Les også: Pårørende etter hjerneslag

LHL Hjerneslag foreslår blant annet følgende:

1. Styrke informasjonstilbudet fra og samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
2. Spesialisthelsetjenesten må gi alle pårørende til slagrammede tilbud om kartleggings-/støttesamtaler som involverer trenet personell som eksempelvis psykolog, familieterapeut eller psykiatrisk sykepleier, hvor de blir forberedt på ulike konsekvenser av diagnosen til den som skrives ut, hvilke rettigheter de har som pårørende og hvilke muligheter de har for mer informasjon, oppfølging og hjelp/avlasting. Psykisk helse, kognitiv svikt og samliv, er områder som må få større oppmerksomhet. Det er viktig at pårørenderollen ivaretar at de pårørende også i mange tilfeller er partner/ektefeller eller barn med behov for voksne som bidrar i skolearbeid, i fritidsaktiviteter osv.
3. Alle kommuner må gjennomgå den informasjonen de gir, opplæringsrutiner hva deres pårørendestøtte dekker og tilby blant annet pårørende- og familiekurs der hvor slike tilbud ikke finnes. Barn av slagrammede må få større oppmerksomhet og sterkere oppfølging i tråd med intensjonen i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 
4. Pårørende tilbys egne dedikerte kontaktpersoner for hjerneslag i spesialisthelsetjenesten / kommunehelsetjenesten
5. Både spesialisthelsetjenesten og kommunene må styrke samarbeidet med og involveringen av brukerorganisasjoner og likepersoner i sitt informasjons- og opplæringsarbeid, og i enda større grad enn i dag tilrettelegge for møteplasser der pårørende kan utveksle erfaringer
6. Det offentlige må i alle høringer og utredninger påse at pårørendedimensjonen er godt ivaretatt, og at Pårørendealliansen, brukerorganisasjonene som representerer pårørende og andre miljøer, slik som pårørendesentre, blir aktivt tatt med i slike prosesser 
7. Regjeringens synliggjøring av pårørendestøtten i helse- og omsorgstjenesteloven må følges opp av kommunene gjennom konkrete tiltak og bevilgninger 
8. Styrke retten til omsorgsstønad, som praktiseres svært forskjellige i kommunene