Logopedi som skal-tjeneste

Norsk Logopedlag er en profesjonsorganisasjon for logopeder i Norge. Medlemmer av Norsk Logopedlag, med godkjent logopedutdannelse, kan benytte tittelen Logoped MNLL. Per idag har vi nærmere 1 400 medlemmer.

Vi har dessverre ikke oversikt over hvor alle logopeder jobber, og hvor mange som jobber privat eller i offentlige stillinger. Det vi vet er at det er et skrikende behov for lettere tilgang til logoped, både for barn og voksne som trenger det, i store deler av landet.

Norsk Logopedlag ønsker at logoped skal bli en skal-tjeneste i kommunene og vi stiller oss svært positive til myndighetenes pågående oppryddingsarbeid med mål om å ansvarliggjøre kommunenes «sørge-for-ansvar» når det gjelder logopediske tjenester til den som trenger det. Per idag er dette uoversiktlig i store deler av landet. Vi stiller oss også svært positive til at politikere på Stortinget engasjerer seg i dette viktige fagfeltet og foreslår at logoped skal bli en lovpålagt tjeneste i kommunene. NLL skal sende høringsinnspill vedrørende Representantforslag 36 L, fra stortingspolitikerne Nicholas Wilkinson og Karin Andersen. I dette høringssvaret vil vi poengtere følgende:

Kommunal versus privat logoped

Hvert år får ca. 12 000 personer i Norge hjerneslag. Av dem får ca. 3 000–5 000 afasi.

Afasiforbundets undersøkelse fra 2019 viste at 62,7 prosent av norske kommuner ikke har offentlige logoped til voksne. Mange kommuner har derimot private logopeder, hvor brukerne kan få henvisning fra lege, og dekket behandlingen gjennom Helfo. Problemet med denne modellen er at det er vanskelig for brukerne å forstå hvordan de skal gå frem finne en logoped. I mange mindre kommuner finnes verken kommunale eller private logopeder. Da må man henvende seg til nabokommunen. Der det finnes kommunal logoped (voksenopplæring), må man kanskje vente til de har ledig kapasitet, eller ta til takke med få timer per måned. Hvis kommunen har privat logoped, kan det være at denne logopeden ikke dekker alle logopediske områder, eller ikke har kapasitet til å ta imot flere brukere. Noen brukere blir aldri henvist til verken kommunal eller privat logoped, og får ikke oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp.

Så er det lovverkene som regulerer logopediske tjenester. Dette er vanskelig for selv logopeder å forstå. Hvordan er det da for brukerne våre?

Uklart lovverk for logopediske tjenester

Kommunen har plikt til å gi spesialundervisning der elever fyller vilkårene for å få dette gjennom opplæringsloven. Logopedtjenester kan inngå som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. Situasjoner der logopedhjelp blir gitt som ledd i spesialundervisningen må skilles fra tilfellene der det er behov for logopedbehandling som følge av sykdom, skade eller lyte. I disse tilfellene er det Helfo som skal vurdere om søkeren fyller kravene etter Folketrygdloven § 5-10. Det høres jo enkelt og greit ut.

Når en kommune mottar henvisning på en bruker, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering for å finne ut om brukeren har behov for spesialundervisning for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Dette gjelder for både voksne og barn. Konklusjonen kan bli nei, fordi kommunen mener det ikke dreier seg om spesialundervisning. Problemet er at selv om en person ikke har behov for logopedhjelp med utgangspunkt i spesialundervisning, så er ikke det sikkert at det gjelder en annen person med samme vanske. Det er nemlig ikke diagnosen som avgjør om man skal få spesialundervisning, det er behovet til brukeren sett opp mot læreplanen som avgjør om det er opplæringsloven som skal være gjeldende. Når behovet er knyttet opp mot kommunens ansvar og skolens mål i læreplanen, og personen har behov for logopedhjelp for å klare seg på skolen, så har kommunen et ansvar for å gi denne hjelpen som spesialundervisning.

Hvis derimot brukerens behov ikke er knyttet til det å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan han/hun henvises til logoped via Helfo. Dermed sikrer Folketrygdloven at alle som trenger logoped får det. Opplæringsloven er primærlovgivningen, og Folketrygdloven sekundær.

Når en privat logoped mottar henvisning på en bruker, må logopeden sørge for å vite om kommunen kan gi tilbud etter opplæringsloven. I tillegg skal den private logopeden veilede brukeren når det gjelder rettighetene knyttet til de ulike lovverkene. Den private logopeden må altså vite om brukeren ville fått hjelp med utgangspunkt i opplæringsloven, før han/hun starter opp behandling. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

Problemet med denne praksisen er at det overlates til den private logopeden å gjøre en juridisk tolkning av et regelverk som praktiseres ulikt over hele landet. Noen kommuner har velfungerende PPT, fagsentre og voksenopplæringssentre som gir et tilbud innen de logopediske områdene. Andre kommuner betegner dette som skade, sykdom og lyte, og mener det er Helfo sitt ansvar. Flere kommuner er av den oppfatning at logopedi til voksne bør gå via Helfo, siden hovedvekten av brukerne har en diagnose som kan skyldes skade, sykdom eller lyte. I praksis er det ofte foresatte, pårørende eller nærpersoner som blir sittende med problemstillingen, det vil si å finne en logoped som kan gi et tilbud i tråd med riktig regelverk.

Logoped som skal-tjeneste

Fra 2018 ble det stilt krav om at alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 ble det i tillegg stilt krav om at kommunene skal ha ergoterapeut, psykolog og tannlege. Logoped er ikke inkludert i listen over skal-tjenester. Kommunen skal likevel sørge for at innbyggerne får det tilbudet de har behov for når det gjelder helse- og omsorgstjenester, slik de er forpliktet til etter loven. NLL ser at flere kommuner ikke oppfyller sitt sørge for-ansvar når det gjelder logopediske tjenester, når tjenesten ikke er en skal-tjeneste.

Vi mener det må utarbeides enklere henvisningsrutiner for logopediske tjenester. Kommunene må ha et klart definert ansvarsforhold, være tydelige på hva de kan tilby, og ikke overlate til brukere, pårørende og private logopeder å finne ut om kommunen kan tilby logopediske tjenester knyttet til brukerens behov etter opplæringsloven eller Folketrygdloven. Brukere som har behov for våre tjenester må få nok og riktig hjelp, og det innen rimelig tid.

Logopeder må bli en integrert del av behandlingskjeden og anses som nødvendig kjernekompetanse i kommunen. Logoped må være en skal-tjeneste i enhver kommune, på lik linje med de yrkesgruppene vi samarbeider med.

Med dette, sammen med alle innspill fra brukerforeninger og andre berørte organisasjoner og personer, håper vi at det vil skje endringer som gir positive virkninger og lettere tilgang til logopediske tjenester i hele landet. Ønsker dere alle en trygg og gledelig jul og et riktig godt og positivt nytt år!

 

Beste hilsen

Gro Nordbø
Leder i Norsk Logopedlag