Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Foto: Shutterstock

Mobilisering etter hjerneslag, når er det best å starte?

Tidlig mobilisering etter hjerneslag er av de sentrale faktorene i moderne slagenhetsbehandling og har vært et prioritert område helt siden etablering av slagenheter tidlig på 1990-tallet. Tidlig mobilisering anbefales for de fleste pasienter med akutt hjerneslag. Men hvor tidlig er for tidlig? Kan det være skadelig å komme opp allerede det første døgnet? Øker det risiko for komplikasjoner, eller påvirker det hjernens funksjon i positiv retning? Dette har en gjennomgang av flere Cochrane-samarbeid forsøkt å gi svar på.

Gjennomføring

'Det er utvilsomt viktig med mobilisering etter hjerneslag, dette har vi mye kunnskap om, og særlig når det gjelder å forebygge komplikasjoner som kan oppstå som følge av langtids sengeleie. Lungeemboli, lungebetennelse, dyp venetrombose og trykksår er eksempel på sengeleiets komplikasjoner, og som vi vet kan forebygges med blant annet å komme tidlig i gang med mobiliseringen etter akutt sykdom eller skade. I forbindelse med revidering av de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av hjerneslag har det blitt utarbeidet en systematisk oversikt med utgangspunkt i Cochrane-samarbeidet. Det har blitt sett på flere studier som er gjort på området, og det er nå forsøkt å lage tydeligere beskrivelser for når og hvordan mobiliseringen skal gjennomføres.

Artikkelen "veldig tidlig mobilisering ved akutt hjerneslag" er skrevet av fem forfattere, med blant annet leder i redaksjonskomiteen for revisjon av de nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag, professor Bent Indredavik i spissen. De har gjennomgått tre ulike, randomiserte, kontrollerte studier. Studiene har sett på forskjellene mellom de pasientene som ble mobilisert innen 24 timer, og de som ble mobilisert innen 48 timer. Tre tidligere studier ble gjennomgått, blant annet den som tidligere er presentert som AVERT-studiet (A Very Early Rehabilitation Trial after stroke). Noe over 2200 pasienter hadde vært inkludert i de ulike studiene.

Funn

Det ble ikke påvist signifikante forskjeller når det gjaldt veldig tidlig mobilisering mellom intervensjons- og kontrollgruppene, men disse resultatene er svært usikre. Resultatene indikerer at det kan være mulighet for skade, så vel som fordeler, ved veldig tidlig mobilisering sammenlignet med å vente noen flere timer. Det ble også funnet holdepunkter for at pasientene i intervensjonsgruppene kunne ha økt risiko for en ugunstig prognose.

Studiene ga ingen klare svar på hva som er riktig tidspunkt for mobilisering, dette er fortsatt uavklart. En oppfølgingsartikkel fra AVERT-studien har forsøkt å analysere betydningen av tidspunkt for og omfanget av mobilisering hos de pasientene som hadde et godt behandlingsresultat. Dette kan tyde på at tidspunktet for mobilisering ikke betyr så mye, mens mange kortvarige mobiliseringsperioder hver dag er assosiert med et godt behandlingsresultat sammenlignet med få og lange mobiliseringsperioder. Disse resultatene er påvirket at utvelgelsen og har ikke dokumentasjonsstyrke sammenlignet med den randomiserte kontrollerte studien. Disse har likevel lagt grunnlaget for dagens anbefalinger.

Dagens anbefalinger

Lang varighet av treningsøktene synes negativt, mens hyppige treningsperioder med kort varighet er assosiert med bedre funksjon. Det foreslås derfor tidlig mobilisering framfor veldig tidlig, og som hovedregel mobilisering innen 48 timer fra debut. Treningsperiodene skal være korte, men kan repeteres hyppig. Lange treningsøkter bør unngå de første dagene. Resultater fra studiene kan tyde på at de eldste pasientene og de med største hjerneslag har størst tendens til negative effekter av tidlig mobilisering, og mobiliseringen bør derfor individualiseres og tilpasses den enkelte pasient.
De fleste pasienter med lette slag som har stabile eller avtagende symptomer og stabilt blodtrykk kan mobiliseres i løpet av de første 24 timer etter symptomdebut. For de med moderate til alvorlige symptomer og stabilt blodtrykk bør mobilisering gjennomføres mellom 24 – 48 timer etter debut. Hos ustabile pasienter med fluktuerende (symptomer som kommer og går) eller økende symptomer og ustabilt blodtrykk bør mobilisering vanligvis utsettes til pasienten er stabil.

Første mobilisering

Denne første mobiliseringen bør gjøres i det pasienten er godt hydrert eller har fått væske intravenøst, og blodtrykket bør måles før og etter mobiliseringen. Formålet for denne første mobiliseringen bør være å gjenvinne stå- og gangfunksjon og ADL-funksjon (dagliglivets aktiviteter). Et kort toalettbesøk, stell eller kort måltid kan være en slik økt. Det er bedre med flere korte økter (fire – seks ganger daglig) som starter forsiktig med 15 -20 minutter hver gang, gradvis økende hvis pasienten er stabil. Motivasjon til egenaktivitet og hensiktsmessig veiledning og hjelp ut fra behovet er viktig, og hjelpen tilpasses. Alle i det tverrfaglige teamet bør bidra til at pasienten mobiliseres tidlig, initialt med korte perioder ut av seng, og under observasjon.

Både for pasient og pårørende kan det oppleves at tida i seng blir bortkastet tid. Men husk på at det for et nylig oppstått hjerneslag er like viktig at pasienten får hvile seg mellom øktene, dette gjør at han i neste runde har mere overskudd til ytterligere mobilisering. Stress i en slik fase er ugunstig for hjernen, og kan påvirke rehabiliteringsprosessen negativt. Det er god grunn til å finne balansen mellom aktivitet og hvile, slik at man som pårørende er med og skaper de mest gunstige forhold for god rehabilitering og opptrening.

 

Kilder