Musikkterapi virker gunstig på hjerneslag
Kan musikk gi forbedret funksjon etter et hjerneslag? I Finland har logoped og ph.d Mari Tervaniemi sammen med flere forsket på akkurat dette, og konklusjonen er at musikkterapi har effekt både på språkfunksjon, men også på andre kognitive funksjoner etter et hjerneslag.
Det har lenge vært kjent at hjernens evne til å endre seg etter en skade er spesielt god i de første dagene og ukene etter at skaden er skjedd. Vi vet at plastiske forandringer gjør hjernen i bedre stand til å gjøre oppgaver som ble påvirket av skaden ved at nervefibrene danner nye forbindelser mellom nervecellene, og at nerveceller lærer seg nye oppgaver. I tillegg er en forstyrret blodsirkulasjon i akuttfasen med på å påvirke nervecellenes funksjon de første timene og første dagene etter et slag.
Hvordan påvirker musikken?
Kan musikk gi bedre språk hos de som har fått afasi etter et hjerneslag? Og kan musikken påvirke andre funksjoner?
Dette spørsmålet stilte noen forskere i Finland seg. 60 pasienter med hjerneslag i språkdominant hemisfære ble inkludert i studiet, som pågikk over seks måneder etter slaget. I tillegg til at alle pasientene fikk gjort MR-undersøkelse av hjernen innen to uker og etter seks måneder, ble det også gjort magnetencephalografi, MEG. Med MEG kan man registrere aktiviteten fra de aktive nervecellene i hjernen når de avgir små elektriske signaler. Grupper av celler skaper dermed små magnetfelt omkring seg, og med hypersensible sensorer som oppdager små forandringer i magnetfeltet kan man se hvor og når hver nervecellegruppe aktiveres, for eksempel i en språklig prosess.
Det ble gjort nevropsykologisk testing av pasientene en uke etter gjennomgått hjerneslag, deretter ny test etter tre måneder og seks måneder. De ble testet på ulike funksjoner, blant annet på språk, korttids- og langtidshukommelse. Deltakerne ble delt inn i ulike grupper. De som tidligere hadde vært glad i musikk, fikk lytte til musikk minst en time hver dag. "Bokormer" fikk høre på lydbok en time hver dag. I tillegg var det en kontrollgruppe som fikk standard oppfølging av logoped og rehabiliteringspersonale, men uten annet tilbud. Pasientene skulle høre på musikk/lydbok en time hver dag i to måneder.
-
Foto: Luisella Planeta Leoni, Pixabay -
Foto: Roy Buria, Pixabay
Konklusjonen på studien var at de som hadde lyttet til musikk scoret best i testing etter tre og seks måneder etter slaget. Og det gjaldt flere områder: språkhukommelse, korttids- og langtidshukommelse, språk, konsentrasjon og oppmerksomheten var bedre hos de som hadde lyttet til musikk, og disse hadde også bedre funksjon enn de som hadde lyttet til lydbok. I tillegg viste det seg at musikklytterne hadde mindre tendens til depresjon og forvirring.
Studier viser at mange slagpasienter tilbringer mer enn 70 prosent av tida til ikke-terapeutiske aktiviteter, mesteparten av tida på rommet, inaktiv og for mange liggende i senga uten samtalepartner eller annen kognitiv aktivitet. Dette til tross for at man fra et rehabiliteringsmessig standpunkt vet at dette er et ideelt tidspunkt for aktivitet og rehabilitering. Det er viktig å ha en god balanse mellom aktivitet og hvile i akuttfasen, men kanskje bør vi ha et større fokus på musikk som terapeutisk aktivitet hos de slagrammede i tidlig fase etter gjennomgått hjerneslag.
Hva er gjort i Norge?
Her i landet er musikkterapi prøvd ut ved nevrologisk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen. Nevrolog Geir Olve Skeie har i samarbeid med musikkterapeut prøvd ut et behandlingsopplegg spesielt rettet mot pasienter med Parkinson og slagpasienter. Disse har møttes til ukentlig gruppebehandling, med bevegelser til musikk og stemmetrening. Noen har mistet språket, andre har problemer med bevegelsene sine i hverdagslivet. Målet med musikkterapien i dette studiet var å styrke disse funksjonene.
Motorisk funksjon
En kan bruke musikk til å trene opp motoriske funksjoner, blant annet etter slag. Under musikkterapien opplever vi at pasientene får både bedre bevegelser og gangfunksjon. Musikken blir også brukt til å bedre stemmevolumet hos Parkinson-pasienter. Afasipasienter som mister språket kan gjerne synge med tekst, men ikke snakke. Dette kan noen ganger utnyttes i behandlingen. Ulike former for musikkterapi kan også brukes i smertebehandling. Tilbakemeldingene fra pasientene er gode, for de ser at musikkterapien har en positiv helsegevinst, forteller Skeie til bladet Dagen.
Geir Olve Skeie er nevrolog, PhD, overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og professor II ved Griegakademiet, der han underviser om musikk og hjernen. Han er i tillegg utdannet pianist fra Griegakademiet i Bergen. Skeie har blant annet forsket på musikkens påvirkning på hjernen og bruk av musikk ved Parkinsons sykdom og hjerneskader.