Retningslinjer for armrobotikk på plass

Oversikten finner du på helsebibliotoket.no: Robotassistert trening i rehabilitering av arm- og håndfunksjon etter hjerneslag - Helsebiblioteket.

Retningslinjene er utarbeidet av Sunnaas sykehus HF i samarbeid med LHL Hjerneslag og Afasi og med støtte fra Stiftelsen Dam. Prosjektet har gått under navnet ARIS (Armrobotikk i Slagrehabilitering). Ikke bare er retningslinjene nybrottsarbeid i Norge, men de er også unike i internasjonal sammenheng siden de som finnes fra før er lite konkrete.

Se også: Robotprosjekt ved Sunnaas sykehus vil styrke slagrehabiliteringen

Angår mange

Hjerneslag er en av hovedårsakene til ervervet funksjonshemming hos den voksne befolkningen. Man antar at 55 til 75 prosent av personer som rammes av slag får vedvarende redusert motorisk funksjon i en arm. Dette oppleves som svært invalidiserende.

Bruk av robotikk i rehabilitering etter en skade eller sykdom, både som hjelpemiddel og treningsverktøy, vil øke i rekordfart i årene fremover.

Norsk helsetjeneste må forholde seg til en verden med stadig nye utfordringer. Det vil bli mangel på helsepersonell og et inntog av teknologi på flere arenaer. Flere rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner ønsker å ta i bruk robotikk i opptrening av sine pasienter, men mangler erfaring og kunnskap. Det er vanskelig å vite hvilken type robotikk det bør satses på, hvilke pasienter som har best effekt av bruk, dosering, samt hvordan robotikktrening bør tilbys, forteller prosjektleder Linda Sørensen.

Under utarbeidelsen av retningslinjene har Sørensen og hennes prosjektkollegaer på Sunnaas gjennomført en stor litteraturstudie, utarbeidet en treningsprotokoll og utført test på 19 pasienter.

Nyttig verktøy

Målet med retningslinjene er at de skal bidra til å være et nyttig verktøy for helsepersonell i kommuner, på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjoner. De skal brukes av de som har ansvar for å planlegge og gi et tjenestetilbud til personer som har gjennomgått hjerneslag.

Bruk av robotassistert trening i rehabilitering er et relativt ungt felt med begrenset evidensbasert kunnskap. I disse kunnskapsbaserte faglige retningslinjene har vi utarbeidet anbefalinger basert på det som finnes av evidens og klinisk erfaring, i påvente av mer forskning, sier Sørensen.

Målgruppen for retningslinjene er ergo- og fysioterapeuter, samt andre faggrupper med kompetanse innenfor rehabilitering av arm- og håndfunksjon. Retningslinjene vil kunne benyttes i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Rådene og anbefalingene som gis skal hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta beslutninger, bidra til å redusere uønsket variasjon og fremme god kvalitet i utøvelsen av dette tilbudet.

• 

• 

Bilde: Emilie Woll Jørgenvaag gir opplæring i bruk av robotikk til studenter.

Bilde: Prosjektgruppen, fra venstre: Matthijs Wouda, Linda Sørensen og Cilie  Åsberg.

Både individuell- og gruppetrening

Robotassistert trening kan tilbys som en-til-en trening eller gruppetrening der en terapeut/behandler assisterer tre til fire pasienter på hvert sitt system.

Det anbefales en treningssetting med én terapeut/behandler og flere pasienter. Det kan være kostnadsbesparende og gi flere pasienter tilgang til mer trening i løpet av en rehabiliteringsperiode. 

Sørensen poengterer at tilpasning og justering ved oppstart av trening med armrobotikk bør gjennomføres av en person som har god kjennskap til den aktuelle brukers kognitive og fysiske funksjon.

Tett oppfølging ved oppstart er vesentlig for å tilse at treningsformen er egnet, men også for å sikre ideell tilpasning og grundig innføring. Justering av bevegelsesutslag, avlastning og motstand underveis i treningsperioden er vesentlig for optimalt utbytte av treningen. For å opprettholde motivasjon og øke utfordringen underveis bør det også gjøres regelmessige endringer i spill og program.

Anbefaling ved individuell trening 

I retningslinjenes anbefaling av individuell trening, er anbefalingen for slagpasienter i subakutt-kronisk fase å trene 45 minutter, tre-fem ganger per uke med armrobotikk.  

Anbefalingen er veiledende og individuelle tilpasninger – som treningsmengde, type armrobot og type spill - bør vurderes til enhver tid, sier Sørensen.

Retningslinjene skal revideres minst hvert femte år av Sunnaas sykehus.