Tid er hjerne
For mange kommer for sent til diagnostisering for å få optimal behandling ved hjerneslag. Det rammer både pasienten, pårørende og samfunnet. Nå må blålysene sterkere på!
Tid er hjerne for de årlig om lag 12 000 som får slag. En hjernecelle klarer seg bare noen minutter uten oksygentilførsel. Når slaget inntreffer dør ca. to millioner celler hvert minutt. Minutter er avgjørende for hva resultatet skal bli. Rask diagnostisering og optimal behandling kan i ytterste konsekvens være forskjell på død eller et liv i rullestol, og en hverdag tilnærmet lik den man hadde før slaget.
Det er derfor man gjennom pakkeforløp hjerneslag har et mål om at over 50 prosent av de som får symptomer på slag skal ringe AMK 113 innen 15 minutter. Men gjør de det? Nei, på landsbasis er det under 30 prosent som gjør det. De som sokner til sykehuset i Mosjøen er best på å ringe – 60 prosent – mens i dekningsområdet til sykehuset i Narvik er andelen nede på en av ti, viser tall hittil i år.
Har man symptomer på hjerneslag – hvor nesten 70 prosent har disse i form av problemer med å prate, smile eller løfte armene – skal man uten forsinkelser sendes til nærmeste sykehus for å ta CT. Da finner man ut om man har hjerneinfarkt (blodpropp) eller hjerneblødning, noe som er avgjørende for behandlingen man får.
Ser vi på hvor raskt ambulansen er fremme hos pasienten, er den på landsbasis der innen 25 minutter i nesten 78 prosent av tilfellene. Her er målet 80 prosent. Også her er det store geografiske forskjeller: Hamar og Mosjøen har en andel på 100 prosent, mens Tynset har en andel på ca. 17 prosent hittil i år.
Ved hjerneinfarkt (blodpropp) er trombolyse (blodproppløsende middel) optimal behandling. Den kan man få inntil fire og en halv time etter symptomdebut. Effekten er størst de 60 til 90 første minuttene, deretter avtar effekten. Derfor er vi opptatt av, og måler, om pasientene kommer til sykehuset innen fire timer. Hittil i år er den nasjonale andelen på ca. 72 prosent.
Igjen ser vi store geografiske forskjeller: Best er Elverum med 100 prosent, dårligst er Hammerfest med ca. 35 prosent.
Ved siden av at bare 30 prosent ringer AMK 113 innen 15 minutter, er geografiske forskjeller i hvor raskt man kommer til sykehus vår store bekymring. Til tross for det som kan synes som resultatforbedringer hittil i år, er det for tidlig å si om vi nå kan bryte en trend med flere års negativ utvikling. Om vi går til Norsk hjerneslagregisters årsrapporter, ser vi andelen pasienter med hjerneinfarkt som blir innlagt innen fire timer etter symptomdebut, har gått ned de siste årene: Fra 45,9 prosent i 2018 til 43,3 prosent i 2021.
En fersk studie fra Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Østfold viser det samme: Under halvparten av de som rammes av hjerneslag kommer til sykehus innen fire timer.
Da Helsedirektoratet, etter blant annet innspill fra LHL Hjerneslag og fagmiljøene, startet hjerneslagsymptomkampanjen Prate, Smile, Løfte, var budskapet at får du plutselig disse utfordringene skal du umiddelbart ringe AMK 113. Forskerne bak nevnte studie peker på, som også er vår erfaring, at mange heller tar kontakt med nettopp fastlege eller legevakt. Da oppstår det unødvendige og - i mange tilfeller – farlige forsinkelser.
Det er nå påkrevet at helsemyndighetene tar situasjonen på alvor og erkjenner at tid er hjerne; at både flere liv kan spares og menneskelige lidelser reduseres om flere ved slagsymptomer raskt ringer AMK 113 og kommer tidligere enn i dag til sykehus.
Hva må vi nå gjøre?
Vi må få en forsterket symptomkampanje på hjerneslag. Prate, Smile, Løfte-kampanjen er ferskvare, som må gjentas årlig. Fordi 30 prosent av symptomene på slag er andre enn de kampanjen omfatter, har LHL Hjerneslag for noen dager siden sendt brev til Helsedirektoratet med forslag om å inkludere synsforstyrrelser, som skjer i 17 prosent av slagtilfellene, i symptombeskrivelsen til publikum. Får du plutselig problemer med å Prate, Smile, Løfte, Se – ring umiddelbart 113 – er lett å kommunisere.
Gjennom mange år har blant andre Ambulanseforbundet, LHL og LHL Hjerneslag foreslått at responstiden – hvor raskt ambulansen skal ankomme ved akutte hendelser – skal lovfestes (forskriftsfestes). Stortinget har vedtatt dette, og nå utreder Helsedirektoratet modeller for hvordan forskriftsfesting kan innføres. I forslag til statsbudsjett for 2023 skriver regjeringen at frist for oppdraget er utgangen av 2022, og at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet må. Her kan vi ikke få ytterligere forsinkelser etter år etter år med store geografiske forskjeller.
Til slutt: Det er over 20 år siden forrige stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester ble lagt frem, og det har skjedd en betydelig utvikling i de akuttmedisinske tjenestene siden da.
Derfor venter vi spent på at regjeringen skal, slik den har varslet, legge frem en egen stortingsmelding om dette. Meldingen skal omfatter legevakt, responstid for ambulansetjeneste og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten. Meldingen, og tiltakene den resulterer i, må ta konsekvensen av at tid er hjerne.