Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Mann ved bord
Foto: Shutterstock

Ikke lett å svelge – dysfagi etter hjerneslag

Ved hjerneslag opplever omtrent 50 prosent vansker med å spise, drikke eller svelge spyttet sitt, såkalt dysfagi. Olav visste ingenting om dysfagi - før han opplevde det selv da han ble rammet av et hjerneslag.

Før Olav på sykehuset fikk lov til å drikke eller spise noe, måtte svelgefunksjonen testes. Logopeden anbefalte fortykket drikke og purert mat for å redusere risikoen for feilsvelging. Det kan føre til lungebetennelse hvis mat eller drikke pustes inn (aspireres). Ofte anbefales også andre tiltak, som å bøye hodet framover, å ettersvelge eller bruke sugerør. Varm eller kald mat kan hjelpe ved nedsatt følsomhet i munn og svelg. Olav ble bedt om å sitte oppreist og å ta én slurk om gangen.

Dysfagi – vanlig, men lite kjent

Dysfagi er et symptom, ikke en sykdom, og det er viktig å finne årsaken.

Foto: Shutterstock

Dysfagi

Det finnes to hovedtyper: orofaryngeal dysfagi hvor vanskene ligger i munnen og/eller svelget. Denne type dysfagi oppstår ofte som følge av et hjerneslag.

Ved øsofageal dysfagi oppstår det vansker med transporten gjennom spiserøret, for eksempel som følge av en betennelse.

Hvor alvorlig svelgevanskene er, varierer: Noen har såpass milde symptomer at de selv ikke legger merke til det, andre trenger å få næring gjennom en magesonde.

Forekomsten av dysfagi øker med alderen: Over halvparten av sykehjemsbeboere har dysfagi. Samtidig er kunnskapen om dysfagi ofte begrenset, noe som kan gjøre det vanskelig å få nødvendig hjelp.

Dysfagi

Dysfagi er vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt funksjon i munn, svelg eller spiserør.

Last ned

Spise- og svelgevansker (dysfagi)

Alvorlige konsekvenser 

Det er viktig å ta svelgevanskene på alvor: Dysfagi kan føre til vekttap, underernæring, dehydrering, økt risiko for lungebetennelse og i verste fall død. I tillegg kan dysfagi gi angst, forlegenhet, sosial isolasjon og nedsatt livskvalitet. Det er lite fristende å bli med på restaurant når man hoste hver gang man tar en slurk vann eller har behov for moset mat. Faren er stor for at man trekker seg tilbake.

God prognose

Svelgefunksjonen forbedres ofte i løpet av de første dagene og ukene etter et hjerneslag, og kan gå helt tilbake til normalen. Olav var heldigvis uten symptomer etter en uke.

Instrumentelle svelgeundersøkelser

Ved alvorlige svelgevansker eller mistanke om stille aspirasjon kan en instrumentell undersøkelse være nødvendig. Stille aspirasjon betyr at man på grunn av nedsatt følsomhet i svelget ikke merker at man feilsvelger. Da kan spytt, mat eller drikke renne ned til lungene fordi hosterefleksen, som vanligvis beskytter luftveiene, mangler. FEES (et lite kamera som føres inn gjennom nesen) eller videofluoroskopi (røntgenvideo) gir nøyaktig informasjon om svelgefunksjonen og hjelper med å finne den beste behandlingen.

Opptrening av svelgefunksjonen

Ved vedvarende svelgevansker er trening av svelgingen viktig: Man trenger å svelge for å bli bedre til å svelge!

Dette gjøres i samarbeid med logoped og behandlingen skreddersys basert på funnene fra vurderingen. Et tiltak kan være å lære seg å svelge kraftfylt for å styrke og forbedre bevegelsene.

Ernæring

Oppfølging av vekt og ernæringsstatus er viktig for å forhindre underernæring. Målet er at flest mulig kommer tilbake til normal ernæring, men det er ikke alltid mulig.

Dersom det er veldig (tids-) krevende å bearbeide og svelge maten, kan næringstett mat og drikke være løsningen. Blir det anbefalt å fortsette med konsistenstilpasset mat, kan det være utfordrende å ha et sunt og variert kosthold. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe med kostholdstilpasning 

 

Tips: Puss tennene!

Vi alle har bakterier i munnhulen. Ved aspirasjon puster man inn spytt, mat eller drikke. Slik finner bakteriene veien fra munnen ned til lungene, der de kan skape en betennelse. God munn- og tannhygiene reduserer risikoen for lungebetennelse betydelig. I tillegg er dårlig tannhelse også knyttet til forekomst av andre tilstander som hjerte- og karsykdom, derfor er dette et nyttig tips for alle: Ta vare på helsa di og puss tennene minst to ganger daglig!

Spørsmål om dysfagi?

Vanessa Seidler Krone

Vanessa Seidler Krone

Rådgiver afasi (logoped)
22 79 90 10

Svarer på spørsmål om språk-, tale-, stemme- og svelgevansker med spesialisering på afasi og dysfagi etter hjerneslag.

 

Oppsummering

  • Definisjon: Dysfagi betyr vansker med å spise, drikke, svelge tabletter eller spyttet sitt.
  • Forekomst: Ved hjerneslag opplever omtrent 50 prosent svelgevansker (dysfagi).
  • Prognose: Svelgefunksjonen blir ofte bedre eller går tilbake til normalen, men ikke alltid.
  • Hjelp: En første anbefaling er ofte konsistenstilpasset mat eller drikke og kompensatoriske tiltak som å bøye hodet fremover eller å ta enkelte slurk. Klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe med å tilrettelegge kostholdet.
  • Opptrening: Svelgefunksjonen kan forbedres gjennom målrettet trening med logoped.
  • Forebygge lungebetennelse: Godt tann- og munnstell reduserer risikoen for å få lungebetennelse.