Klassifisering av afasi – enklere sagt enn gjort?

Flere forskere har forsøkt å definere og klassifisere forskjellige typer afasi ut i fra symptomer og skadelokalisasjon i hjernen.

Dette kan føre til en del forvirring ved at ulik terminologi blir brukt om en og samme vanske. Det at lokalisasjon blir brukt til å beskrive afasitypen kan også være forvirrende, siden skader i omtrent samme sted i hjernen i praksis fører til et stort spekter av afatiske symptomer hos ulike pasienter.

De to formene for afasi som tradisjonelt har blitt omtalt i litteraturen er:

• Brocas afasi
  Skader i fremre deler av språkområdene, oftest i venstre hjernehalvdel. Dette omtales gjerne som ekspressiv afasi, agrammatisk afasi, motorisk afasi og ikke-flytende afasi. Dette er betegnelser som refererer til svikt i taleproduksjonen. Vi kan dermed si at skader i de fremre språkområdene i hjernen grovt sett fører til at personen har vanskelig for å uttrykke seg språklig.
  
  
• Wernickes afasi
  Skader i bakre deler av språkområdene. Denne typen språkvansker blir også omtalt som reseptiv afasi, impressiv afasi, flytende afasi eller sensorisk afasi.
  Dette er ikke er en motorisk vanske. Personer med denne formen for afasi kan snakke ganske uanstrengt, men det kan være vanskelig å finne sammenheng i det de sier. 

Figur: Illustrasjon av hjernen med lokalisering av hhv. Brocas område i blått og Wernickes område i rødt.

I Helsedirektoratets retningsliinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag brukes ikke disse betegnelsene, men inndelingen faller sammen med de to formene for afasi: 

Grovt sett kan man skille mellom ikke-flytende talepreg (assosiert med fremre skade) og flytende talepreg (assosiert med bakre skade).

Man må likevel være forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra to hovedtyper av afasi. Det kan tildekke situasjonen mer enn det forklarer, fordi symptombeskrivelsene ofte ikke passer så godt i praksis. Man trenger en beskrivelse av den enkelte personens språklige fungering i tillegg. I dag omtales og klassifiseres afasi oftere mer generelt ut i fra skadelokalisasjon av helsepersonell.

Global afasi

To andre begreper som ofte brukes om afasityper er global afasi (eller total afasi) og anomisk afasi:

Global (total) afasi

Hvis det er store vansker i alle deler av språket kalles dette global afasi, eller total afasi. Dette kjennetegnes av ikke-flytende talepreg og store utfall innenfor alle språkets områder. Spontantalen er meget sparsom og ofte redusert til noen få ord som ja og nei, stereotype ytringer eller uforståelige lydkombinasjoner. Lese- og skriveevnen er ofte berørt i stor grad, og man har store problemer med språkforståelsen.

Det at man ikke kan snakke trenger ikke å bety at man har global afasi. Noen kan virke bedre språklig sett enn det de faktisk er, og omvendt – andre forstår mer enn det tilsynelatende kan se ut som.

Anomisk afasi

Det kalles anomisk afasi når hovedsymptomet er problemer med å finne ord. Slike ordletingsvansker kan føre til omskrivinger og stopp i spontantalen. Spontantalen er relativt flytende med god artikulasjon og normal ytringslengde, syntaks og prosodi. Spesielt innholdsord som substantiv og verb er sårbare hos personer med anomisk afasi. 

Lese- og skrivevansker forekommer i ulik grad ved anomisk afasi.