Nedsatt lese- og skriveferdighet

Nedsatt leseferdighet

En person med afasi kan av og til lese en tekst helt korrekt, det vil si med normal avkoding og teknisk lesing, men forstår likevel ikke det han har lest. Motsatt klarer en annen person med afasi ikke å lese høyt, men forstår likevel innholdet. Man må undersøke hvordan lese- og skrivefunksjonen til den enkelte er for å kunne legge best mulig til rette. Personer med afasi kan ha glede av å bla i avisen, selv om de tilsynelatende ikke kan lese. Andre kan ha behov for hjelp til å forstå og fylle ut skjemaer, selv om de kan lese høyt.

Noen har nytte av å lese forenklede tekster, for eksempel fra lettlestavisen Klar Tale mens andre kan ha nytte av å kompensere for lesevanskene, for eksempel ved å lytte til lydbøker. For noen kan det være til hjelp å få teksten opplest, for eksempel ved hjelp av dataverktøy. Et godt eksempel er NLB.

Nyttig:

• Nettavisen Klar Tale er norges eneste lettleste nyhetsavis, både digital og ukentlig papiravis.
• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er et statlig bibliotek under Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilbudet er gratis og landsdekkende.

Nedsatt skriveferdighet

Skriving er ofte vanskelig eller umulig for personer med afasi. De samme vanskene man har med ordleting og å formulere setninger i talen, vil selvfølgelig gjenspeile seg når man skriver. Nedsatt skriveferdighet handler dessuten om vansker med koding av skrift. Altså evnen til å koble symboler (bokstaver) til idéer (bokstavenes lydrepresentasjon), og å plassere bokstavene i forhold til hverandre for å danne ord og retning på bokstavene. For mange kombineres dette med lammelser i arm og dominant hånd. Samtidig kan vansker med eksekutivfunksjoner føre til nedsatt evne til planlegging og organisering av det man skal skrive.

Skrivevansker etter en ervervet hjerneskade omtales gjerne som agrafi eller ulike typer dysgrafi, og er ofte en del av afasien. Vanskene kan gi seg utslag på ulike måter. Noen kan skrive noe, men har en del skrivefeil. Andre igjen kan skrive enkelte bokstaver i et ord. Dette kan likevel være til stor hjelp i kommunikasjonen, som man bør utforske og oppmuntre videre. Det er uansett alltid en god huskeregel å ha blyant og papir tilgjengelig hos den afasirammede. Mange kan nyttiggjøre seg dette i kommunikasjon ved for eksempel tegning eller (noe) skriving.