Wernickes afasi

Denne typen språkvansker blir også omtalt som reseptiv afasi, impressiv afasi, flytende afasi eller sensorisk afasi.

Typiske trekk i talen ved bakre skader

Wernickes afasi blir gjerne kalt flytende afasi, fordi det ikke er en motorisk vanske. Personer med denne formen for afasi kan snakke ganske uanstrengt, men det kan være vanskelig å finne sammenheng i det de sier. De kan bruke ord som ikke passer inn i setningen, og/eller neologismer, det vil si ord uten meningsinnhold. Eksempler på neologismer er «spreiken», «knaffes» og «brambe». Parafasier betegner det å bruke feil ord, enten et ord som ligner på det ordet de hadde tenkt å si («vaffel» for «gaffel») eller som har lignende betydning («kniv» i stedet for «gaffel»).

Personer med slike vansker har ofte både setningsstruktur og grammatikk, men bruker dem litt annerledes. Vi kan tenke oss en som skal beskrive et bilde av en jente som løper. Man kunne anta at «jenta løper» er det enkleste svaret, men for mange med flytende afasi er nettopp det vanskelig å få til, og de kan heller svare for eksempel «det er en liten pike og løper der» eller «han løper og gjemmer begge to løper fra dem». Et annet eksempel på utsagn fra en person med denne type afasi kan være «når man skal sove seg», sannsynligvis en kombinasjon av «når man skal sove» og «når man skal legge seg».

Med disse trekkene kan talen ofte bli uforståelig, og sånn sett har disse personene også vansker med å uttrykke seg ekspressivt, selv om begrepet «ekspressive vansker» ofte forbeholdes afasi etter fremre skader, fordi talen til personer med bakre skader høres så uanstrengt ut. Noen personer med denne typen vanske snakker svært mye og merker ikke så godt selv at det de sier er vanskelig å forstå for andre.

I noen tilfeller kan de faktisk høres upåfallende ut ved første møte fordi de bruker sosiale fraser som passer inn i sammenhengen, og i første omgang kan det være vanskelig å oppdage at personen har en afasi. I andre tilfeller har det skjedd at denne formen for afasi har blitt oppfattet som psykiatriske symptomer. Det er i alle tilfeller hensiktsmessig å få gjort en grundigere språkutredning hos logoped.

Forståelsesvansker ved bakre skader

Betegnelsene impressiv, sensorisk og reseptiv afasi peker på vansker med å oppfatte lydstimuli som meningsfylt språk, og denne afasitypen gir ofte store forståelsesvansker. Man kan ha problemer med å forstå språklyder (fonologi) enkelte ord (leksikalske vansker), hvordan ordene bøyes eller henger sammen (morfologi og syntaks) eller ordenes mening (semantikk).

Personer med afasi kan trekke mye informasjon ut fra tonefallet til den de snakker med, og kan være gode på å lese kroppsspråk. Dette fører til at noen evner å oppfatte et spørsmål, eller hvilken sinnsstemning den andre befinner seg i til tross for afasien. En person som får spørsmål om han vil ha kaffe eller te av en servitør som står med to kanner, vil ofte kunne svare på det fordi hen leser situasjonen og responderer på den, uten at hen nødvendigvis forstår ordene.

Kommunikasjon ved bakre skader

I samtale med en person med en bakre skade og impressiv afasi er det viktig å bruke tydelige ytringer i kombinasjon med et klart og tydelig kroppsspråk. Bruk av visuell støtte, for eksempel bilder eller tegninger, kan ofte være til stor nytte for å skape en felles forståelse for begge parter. Det er derfor viktig å bli godt kjent med personen for å skape denne felles forståelsen. I denne prosessen kan pårørende være gode samarbeidspartnere.

Bakgrunnsstøy kan stjele oppmerksomhet og gjøre det vanskeligere å oppfatte og skille ut språklig input. For å redusere støy og legge til rette for god kommunikasjon, er det lurt å skru av radio, TV og lukke vinduene dersom det pågår arbeid utenfor.

Man bør alltid gjenta hovedpoeng, men formulere det på en annen måte, slik at personen hjelpes til å forstå hva som er temaet i samtalen. Du kan skrive ned stikkord eller lage illustrasjoner på et ark under samtalen. Da kan du forsikre deg om at du har oppfattet temaet i det personen prøver å formidle, og understreke hva du selv vil formidle.