Aktuelle spørsmål og problemstillinger

Ta opp, belys og gjør oppmerksom på følgende i kontakt med ulike institusjoner - slik som eksempelvis innen helse, skole og utdanning - og overfor andre eksterne aktører:

• Dette er de fysiske og kognitive skadene som barnet/den unge har
• Dette er de synlige og usynlige utfordringene som barnet/den unge har
• Dette er barnets/den unges sterke sider og ressurser
• Vær klar over at det kan være skader og utfordringer som vi ennå ikke er klar over, og som kan dukke opp i løpet av de neste ukene, månedene eller årene
• Vi foretrekker å forholde oss til en koordinator i barnehagen/skolen som vi kan utveksle informasjon med og som kan delta i samarbeidsmøter med for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, Statped, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) med flere. Hvem blir dette?
• Hvordan oppdaterer og kurser barnehagen/barnehageeier/skoleeier sine ansatte på hvordan de ervervede skadene kan ha påvirket barnet vårt med tanke på å motta læring, å delta i lek og på hvordan skadene kan påvirke den sosiale adferden?
• Ved faren for flere hjerneslag: Hvilken nøkkelperson ved barnehagen/skolen er det som har ansvaret for hele tiden å holde alle skolens ansatte oppdatert på hva som må gjøres, inkludert livreddende behandling?

Fatigue/hjernetretthet

• Fatigue/hjernetretthet er en faktor som kan gjøre seg gjeldene selv flere år etter hjerneskaden. Den kan gi seg utslag i for eksempel adferdsvansker og frustrasjoner
• Det anbefales å kartlegge forekomst samt tappende og givende energifaktorer i barnets hverdag (hjem og skole)
• Fatigue/hjernetretthet kommer ikke bare som et resultat av fysisk påkjenning i løpet av en dag, men kan også komme som et resultat av mange lyder og mye bevegelse som i en barnehage eller i et klasserom. Fatigue/hjernetretthet kan komme uavhengig av om man har en fysisk funksjonsnedsettelse
• La de ansatte få vite hvordan dere har løst dette hjemme. Kanskje bør dere sammen vurdere en gradvis oppstart i barnehagen/skolen?

Støtte i barnehage og skole

• Når bør vi begynne å planlegge overgangen/tilbakekomsten til barnehagen/skolen?
• Føler barnehagen/skolens ansatte at de sitter med all den nødvendige dokumentasjonen og informasjonen som de trenger for å lage en god og aktiv deltakelse og læring for barnet/den unge? Hvis ikke: Hva bør gjøres og hvem tar ansvaret for å skaffe dette?
• I løpet av dagen trenger barnet/den unge å ta faste medisiner? Hvor oppbevares disse? Hvem har ansvaret for at barnet/den unge får disse til rett tid og i rett mengde?
• Er det fysiske aktiviteter barnet/den unge ikke kan delta i for en periode, og hvordan følges dette opp?
• Har Statped eller PPT kommet med noen særskilte læringsstrategier som bør følges? Hvilke er disse? Hvordan kan vi på best mulig måte følge opp disse hjemme?

Å huske på:

1. Å ha en fri og god dialog med barnehagen/skolen og nøkkelpersonen der og som man kan kontakte hver gang det er noe man er usikker på
2. Å ha telefonnummeret og e-posten til denne personen
3. Individuell opplæringsplan eller tilpasset opplæringsplan: Dette er et aktivt dokument; det vil si: målene som settes i denne planen skal hele tiden vurderes og revurderes ettersom barnet/den unge går fremover i skoleåret. Pass på at planen følges opp, evalueres og videreutvikles med nye mål slik at barnet/den unge sikres progresjon

Kunnskap om hjerneslag, afasi, epilepsi og andre følgeskader:

1. Er alle barnehagen/skolens ansatte kjent med hva de skal gjøre ved eventuelle nye symptomer på hjerneslag?
2. Er alle barnehagen/skolens ansatte kjent med konsekvensene av afasi, epileptiske anfall og andre følgeskader?
3. Hvem av foreldre/foresatte skal barnehagen/skolen kontakte hvis noe skjer?
4. Trenger barnehagen/skolen noen videre trening eller kursing av sine ansatte?
5. Barnet/den unge har utstyr som blant annet ortoser og andre hjelpemidler. Hvem i barnehagen/skolen har ansvaret for å sørge for at alle vet hvordan dette brukes – og at det brukes?

Ungdom og tilbakekomst til skolen

• Sitter den unge med noen spesielle bekymringer rundt tilbakekomst til skolen? Hva bør man gjøre?
• Hvordan foretrekker den unge å bli snakket til og om omkring det som har skjedd med seg?
• Hva ønsker den unge at medelever skal vite/ikke vite?
• På hvilken måte kan skolen være med på å løse dette? Hvem tar ansvaret for det?
• Vil skolen tilby en nøkkelperson som den unge kan henvende seg til i skoletiden hvis situasjoner eller vansker oppstår?
• Kan denne nøkkelpersonen også være med å styrke selvtilliten hvis- og når det skulle bli nødvendig?
• Kan alle skolens ansatte bli gjort kjent med signaler, tegn og adferd som kan indikere at den unge sitter med bekymringer eller vansker som han/hun ikke klarer å formidle? (Forandringer i adferd og vennskap m.m.)
• Kan den unge få en fargekodet timeplan over fag og oppmøter?
• Skoletransport. Hvilke regler gjelder?
• Tilbyr skolen undervisning i mindre gruppe? Hva er kvalifikasjonene til de ansatte i den avdelingen?
• Man kan få vurdering med eller uten karakter. Hva er konsekvensene av å velge den ene løsningen fremfor den andre?
• Tilbys det likeverdig yrkesveiledning til alle elevene på denne skolen, uavhengig av om de er på tilrettelagt gruppe eller ikke?

Støtte i klasserommet:

• Hvem er med på utviklingen av Individuell opplæringsplan eller tilpasset opplæringsplan? (IOP utarbeides etter enkeltvedtak om spesialundervisning, ikke alle har det. Alle elever har imidlertid rett på et tilfredsstillende utbytte av opplæringen - og i et rehabiliteringsøyemed kan det være fornuftig å utvikle en plan med målbare mål uavhengig av om barnet har IOP eller ikke)
• Hvor ofte skal planen nevnt i punkt a revurderes? (Se på hvilke mål som er nådd/ikke nådd, m.m.) – hvem tar ansvaret for dette?
• Vil det settes opp en dagsplan for klassen på tavla slik at den unge vet hvordan dagen vil arte seg med tid i og utenfor klasserommet?
• Ungdommen vår foretrekker å arbeide alene. Dette er det som har fungert best etter skadene. Har skolen en assistent som hele tiden kan være i nærheten og gi støtte til å lese tekster, skrive enkle svar som vår unge dikterer osv. med tanke på hans/hennes afasi?

Tilbakemeldinger og kommunikasjon med skolen:

• Hvordan skal det kommuniseres? Ved fremmøte, via e-post eller Zoom/Teams?
• Hvor ofte blir det møter? Hvert kvartal? En gang pr. halvår? Kan man som foreldre/foresatte be om møter når vi føler behov for dette?

Ved overganger, husk å ha oppmerksomhet på

• Jo eldre den unge blir, jo større kan utfordringene etter skadene bli. Det er viktig å sikre gode overganger mellom skolene/trinnene og ved skifte av lærere m.m.
• Timeplanene blir mer sammensatte
• Innholdet i timene blir mer krevende
• Krav til ytelser og deltakelse kan bli hardere
• Sosiale relasjoner kan endres og bli mer utfordrende
• Sikre en nøkkelperson på skolen som foreldrene og den unge kan forholde seg til
• IP bør være revurdert/oppdatert og viktige personer i og utenfor skolen bør delta i et overføringsmøte i god tid før overgangen skal skje