Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring. Også andre tjenester kan inngå i en BPA-ordning dersom kommunen og bruker vurderer det som hensiktsmessig. Brukeren selv skal ha innflytelse på organiseringen og styringen av tjenestene.
BPA gjelder for de under 67 år med store og langvarige behov for personlig assistanse. De som er innvilget BPA før fylte 67 år, beholder retten til BPA også etter fylte 67 år. Tjenesten skal tilbys ut ifra en vurdering av om brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Foreligger det et behov på minst 25 timer i uken, har brukeren rett til å få tjenestene organisert som BPA med mindre kommunen kan dokumentere at dette vil gi vesentlig merkostnader for kommunen. Er behovet på minst 32 timer i uken, kan kommunen ikke legge vekt på økonomi.
Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte et enkeltvedtak. Saksbehandlingen følger Forvaltningsloven. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis søknaden avslås, skal det opplyses om hvordan man klager, klagefrist og hvor klagen skal sendes.
Kommunen kan ta betalt for tjenesten etter fastsatte satser. Hvis det gis bistand til personlig stell og pleie, kan det ikke kreves egenbetaling for dette.
Brukeren skal så langt det er mulig kunne delta i prosessen ved ansettelse av assistent, og bestemme hva assistenten skal hjelpe til med og tidene for når assistenten skal hjelpe til. Kommunen plikter å gi opplæring i dette. Arbeidsgiveransvaret kan ligge hos kommunen, hos en privat tjenesteleverandør eller hos brukeren. Det er kommunen som bestemmer hvor assistenten skal være ansatt. Organiseringen av tjenesten kan derfor variere noe fra kommune til kommune
Kilde
Helsedirektoratet. (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Veileder (Helsedirektoratet).