Fra grunnskole til videregående opplæring

Det er viktig å planlegge veien til videregående opplæring tidlig slik at ungdommen har bedre oversikt over alle endringene som kommer. Det er en fordel at eleven har kunnskap om eller kan sette ord på egne ressurser og utfordringer, begrensninger, interesser og muligheter for framtiden siden en tilpassing mot egne ønsker er avgjørende for å sikre et godt og balansert studieforløp. Dette kan hjelpe til å forme hverdagen og tilrettelegge for hva som bør innføres og være et mål i neste trinn.

Når elevene begynner i videregående opplæring, er det fylkeskommunen som er skoleeier. Informasjonen fra grunnskolen kan ikke overføres til videregående opplæring uten samtykke.

Elevene over 15 år har bestemmelsesrett når det gjelder opplæring, og gir selv samtykke.

Videregående opplæring er delt inn i studieforberedende som har hovedvekt på teoretisk kunnskap, eller yrkesfaglige utdanningsprogram som er mer praktisk rettet. Disse kan gi studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Om eleven ikke fullfører utdanningen eller om det er vurdert karakterfritak ved særskilt tilrettelagt undervisning, vil det likevel være mulig å oppnå grunnkompetanse.

• Les mer om de forskjellige utdanningsprogrammene:
  Hva er videregående opplæring (vilbli.no)
• Det er også andre mulige løp i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene: 
  Videregående opplæring (udir.no)

På grunn av følgene etter hjerneskade, er det mulig at ungdom som rammes av hjerneslag kan ha et større behov for sosialpedagogikk, rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving ved pedagogiske overganger. Rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg er en rett elevene har. (Opplæringsloven § 22-3). Dette for å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning, samt å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv.

Les mer om mulighetene: Rådgiving på skole (udir.no)

Noen konkrete aspekter det er viktig å huske på ved overgangen til videregående opplæring:

• Overgangen til videregående skole innebærer viktige valg for framtiden. Det kan være verdt å se nøyere på hva de forskjellige utdanningsprogrammene er og tenke om evt. behov for tilpassing.
• Hospitering på videregående skoler er mulig, der man benytter åpne dager for elevbesøk eller hospiteringsdager på programområder. Her vil det kunne være en fordel å vurdere hvilken skole og program som best vil passe elevens behov og stil.
• Å delta på utdanningsmesser eller å snakke med rådgiveren på skolen kan gi en oversikt over hvilke utdanningsmuligheter som finnes.
• Under veiledning for å velge utdanningsprogram og lærestedet bør det vurderes å inkludere flere fagpersoner som har kjennskap til elevenes forutsetninger og eventuelt tilretteleggingsbehov (lærere, fysioterapeut, psykolog, logoped, ergoterapeut osv.).
• Ved valg av studiested kan det være en fordel å vite noe om hvordan studiet er organisert, og hvilke fasiliteter lærestedet har, beliggenhet og transportmuligheter. Å finne fordeler og ulemper med de forskjellige studiestedene kan hjelpe til å velge den som passer best for eleven.
• Vurdere mulighetene for videre arbeid vil skje etter at eleven er ferdig ved videregående opplæring.
• Behov for fysisk tilrettelegging og tilpassing av materiale som skal brukes i undervisningen bør tas opp i god tid før skolestart.

Vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning i den videregående opplæringen bør planlegges tidlig. PP-tjenesten utarbeider en ny sakkyndig vurdering i videregående opplæring. Det er mulig å fatte et tidsbegrenset enkeltvedtak som bygger på en sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Dette er gyldig i en periode inntil PP-tjenesten for videregående opplæring har laget en ny sakkyndig vurdering, og skolen har fattet et nytt enkeltvedtak om spesialundervisning.

Noen elever med omfattende behov for spesialundervisning eller med sterkt redusert fysisk eller psykisk funksjonsevne har fortrinnsrett til inntak på ett bestemt utdanningsprogram eller en bestemt skole (opplæringsloven § 6-15).

Les om: Inntak for fortrinnsrett (vilbli.no)

Elevene har også mulighet til å søke individuell behandling. Når de søker om dette, skal de ikke tas inn etter poeng. De som tas inn etter individuell behandling har ikke rett til inntak på et spesifikt/særskilt utdanningsprogram, men de har rett til å bli tatt inn på ett av de tre prioriterte utdanningsprogrammene i søknaden.

Les om: Individuell behandling (vilbli.no)

Mer informasjon om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring finner du på utdanningsdirektoratet sine nettsider:
De viktigste endringene i ny opplæringslov